Utredningen, med navnet «Fremtidige kompetansebehov III – Læring og kompetanse i alle ledd» ble overlevert statsråd Henrik Asheim i går 10. februar.
Dette er den tredje, og foreløpig siste, utredningen som kommer fra Kompetansebehovsutvalget. Den første kom 31. januar 2018.
Formålet med Kompetansebehovsutvalget er å gi den best mulige faglige vurderingen av det fremtidige kompetansebehovet i Norge.
Helse, bygg og IKT
Ifølge utredningen er det særlig mangel på kvalifisert arbeidskraft i helsesektoren, bygg og IKT.
Utredningen peker også på at arbeidslivspraksis er en utfordring i høyere utdanning, da den kan være varierende og tilfeldig.
Også Kompetanse Norges Virksomhetsbarometer 2019 peker på flere av de samme utfordringene. Totalt sier 41 prosent av virksomhetene i undersøkelsen at har et udekket kompetansebehov i noen eller stor grad.
Utredningen viser også til behov for bedre kjønnsbalanse i høyere utdanning.
Karriereveiledning må styrkes
Direktør i Kompetanse Norge, Sveinung Skule, trekker blant annet fram karriereveiledning som et stadig viktigere virkemiddel for å møte endringer og omstillinger i arbeidslivet.
– Vi må styrke arbeidet med et offentlig karriereveiledningstilbud, slik at informasjon om framtidige kompetansebehov og karrieremuligheter når fram, både til unge som velger utdanning og voksne som må skifte jobb eller ønsker en ny karriere, sier Skule.
Utredningen understreker at de kommende endringene i arbeidslivet også utløser et behov for at flere tar videreutdanning.
– Ingen skal oppleve at de går ut på dato, forsikret statsråd Henrik Asheim om under overleveringen av rapporten.
Kompetansebehovsutvalget skal ifølge regjeringen forlenges. Dette vil bli omtalt i stortingsmeldingen «Lær hele livet» som skal legges frem i mars.
Se hele rapporten på regjeringen.no.