- Vi ser en polarisering i arbeidsmarkedet, der utdanning blir stadig viktigere, sa Johannes Sørbø, seniorrådgiver i NAV.
Slik sett er det positivt at det blir stadig flere i arbeidsstyrken som har høyere utdanning, mente han. Men i den andre enden av skalaen, altså hos de med lav utdanning, er utviklingen mer urovekkende. Selv om arbeidsledigheten fortsatt er ganske lav i Norge, øker den hos denne gruppen.
Sykeliggjøring av et kompetanseproblem
Verd å merke seg er også at vi i Norge har flere som får helserelaterte ytelser enn i land det er naturlig å sammenlikne seg med, fortsatte han.
- Dette kan være en «sykeliggjøring» av noe som egentlig er et kompetanseproblem, hevdet Johannes Sørbø.
Han fikk støtte av Simen Markussen, seniorforsker ved Frisch-senteret. Det gamle slagordet arbeid til alle, er det mulig å oppnå i framtiden? Spurte Markussen. En utfordring er at lav kompetanse etterspørres i mindre grad enn tidligere. Så noe av det vi kan frykte, er at bunnen faller ut av arbeidsmarkedet, hevdet han.
- Vi har sett en dramatisk fallende sysselsetting blant personer uten utdanning. Som økonom har jeg lært at dette løses av markedet, ved at lønningene reduseres. Du får da en gruppe som kalles «working poor». Men i Norge ønsker vi ikke at dette skal løses av markedet. Vi ønsker ikke at mange skal ha jobber de ikke kan leve av, slo Markussen fast.
Må ta tak i problemet
Hva kan vi gjøre for å unngå at vi får en stadig større økonomisk underklasse? I første omgang kan vi satse på den hevdvunne «kvalifiseringslinja», betonte Markussen. Det vil si tiltak som tidligere og bedre innsats, flere lærlingeplasser og muligheter for å ta videregående utdanning i voksen alder. Selv tvilte han på om dette er nok.
- Kvalifisering virker bare et stykke på vei for dem det gjelder, sa Markussen, som tror lav kompetanse kan bli det nye «redusert arbeidsevne», altså en trygdekategori. Det er viktig å begynne å ta tak i dette problemet, hevdet Markussen.
- For det er lite som tyder på at det vil forsvinne de neste fem til ti årene.
Risikerer sosiale spenninger
Tiltak rettet mot dem som faller utenfor, eller står i fare for å falle utenfor. Det ble også etterlyst av Darrell M. West fra den ledende amerikanske tenketanken Brookings Institution.
- Dette er ikke bare viktig for dem det gjelder. Det har konsekvenser for hele samfunnet.
Hva skjer hvis denne gruppen vokser og til slutt utgjør en tredjedel av arbeidsstokken? Du risikerer sosiale spenninger, blant annet knyttet til innvandring, hevdet West. Han konstaterte at livslang læring er framtiden.
‑ Før var det slik at vi gikk på skole fra vi var fem år til vi var 25. I framtiden blir det slik at vi må lære nye ferdigheter når vi er både 35, 45 og 55 år. Det gjør at vi må tenke helt nytt om våre utdanningssystemer. Blant annet bør vi lempe litt på kravene til ulike utdanninger for å gjøre det lettere for folk å skifte jobb, sa Darrell M. West.
Mange blir utkonkurrert i det nye arbeidsmarkedet, der automatisering er et stikkord, konstaterte Ragnar Torvik, samfunnsøkonom ved NTNU.
- Hvem er det så som blir innkonkurrert? Jo, det er de som har kompetansen som er komplementær til teknologien. Det vil si at de kan tilby noe annet, hevdet han.
Ingen har knekket koden
Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i NAV, fortalte at det samlet sett er færre som er avhengig av ytelser fra NAV i dag enn for 15 år siden.
- Men flere ungdommer faller utenfor. Vi vet ikke hvorfor, det er ingen som klarer å knekke koden, sa Åsholt.
Det som har best effekt når det gjelder å hindre utenforskap, er å satse på tiltak for å unngå at folk mister jobben, fortsatte han.
- Det er mye mer virkningsfullt enn å få folk inn i nye jobber.
Åsholt etterlyste også et kompetanseløft for såkalte lavproduktive grupper i randsonen av arbeidsmarkedet, for eksempel flyktninger. Og en yrkesopplæring og lærlingeordning bedre tilpasset unge i randsonen.
Skriv ut
