Jeg deltok i pilotprosjektet «Nettveiledning» i regi av Senter for IKT i utdanningen. Gjennom nettportalen utdanning.no flyttet vi tradisjonell karriereveiledning fra rådgiverkontorene og ut på internett.
IKT-senteret ønsket å prøve ut karriereveiledning i form av chat og en spørsmål/svar-tjeneste. Som rådgiver i videregående skole var jeg skeptisk til at veiledning via internett kunne holde god kvalitet. Jeg hadde en klar oppfatning av at kommunikasjon i veiledning måtte skje ansikt til ansikt, ikke via et tastatur. I tillegg var jeg allerede i en presset hverdag som rådgiver, norsklærer og småbarnsmor. Dette gjorde meg usikker på om jeg ville mestre en ny veilederrolle.
Takket være en fleksibel og positiv ledelse ved Nordkjosbotn videregående skole, som innvilget permisjon i prosjektperioden, ble jeg likevel en del av veilederkorpset ved Senter for IKT i utdanningen.
Prosjektperioden varte fra januar til april 2013. Vi var sju veiledere fra videregående skole, karrieresenter, Nav og universitet som jobbet sammen i tverrfaglige team.
Den danske modellen
Første samling var tre dager med opplæring og sosialt samvær. Det å møtes og få tid sammen før oppstart var viktig. Dette skapte trygghet oss imellom, og la til rette for videre samarbeid.
Elsebeth Nygaard fra eVejledning i Danmark delte sine erfaringer på den første samlingen. Hun har jobbet med karriereveiledning via chat siden januar 2011. Nygaard fortalte blant annet at eVejlednings første chatsamtaler bar preg av å være interaktive samtaler med spørsmål og svar. For å få mer fornøyde brukere måtte de i større grad ta i bruk veiledningsmetodikk, og de utarbeidet en egen chatveiledningsmodell. Målet med en eVejlednings-samtale var ifølge Nygaard 60 prosent refleksjon og 40 prosent informasjon.
De sirkulære spørsmålene jeg kjenner fra veiledning, kunne jeg altså også bruke i chatsamtalene. For meg ble den danske modellen et viktig veiledningsverktøy, og det var en lettelse å oppdage at nettveiledningen var mer enn en «orakeltjeneste» som gir svar.
Redaksjonell hjelp
I opplæringen knyttet til spørsmål-svar-tjenesten var redaksjonen hos utdanning.no en viktig ressurs. Den hadde bred erfaring med å svare på e-poster med yrkes- og utdanningsrelaterte emner. Redaksjonen ga oss blant annet tydelige retningslinjer for språk og innhold.
Vi oppdaget på et tidlig tidspunkt at det er viktig med god skriftlig framstillingsevne og grundighet i innhentingen av opplysninger. Nettveiledning gir ikke et stort rom for å feile. Med dette som utgangspunkt jobbet vi grundig med å kvalitetssikre hvert eneste svar gjennom tverrfaglig samarbeid, aktiv bruk av pålitelige kilder på internett og tilbakemeldinger fra redaksjonen i utdanning.no.
Nettveiledning på utdanning.no åpnet 28. januar 2013. Jeg var ansatt som nettveileder i 40 prosent stilling, noe som utgjorde to kvelder i uka, i tillegg til helger da vi hadde utvidet åpningstid i forbindelse med viktige frister.
Teamwork
Etter den første samlinga hadde vi ikke bare fått opplæring, vi hadde også blitt kjent med hverandre. Det kom godt med når dataprogrammet vi jobbet i hadde en felles chat for veilederne, der vi utvekslet informasjon, snakket om smått og stort og hjalp hverandre.
Dersom jeg hadde en utfordrende chat eller skulle svare på en komplisert problemstilling om yrke og utdanning, var terskelen lav for å spørre de andre om hjelp. Vi jobbet i team, ikke hver for oss. Samarbeidet hevet kvaliteten på tjenesten, slik jeg ser det. Vi kunne dra veksler på hverandres kunnskaper.
Dessuten tilegnet vi oss ferskvarekunnskap, ettersom vi ble dyktige til å innhente informasjon fra internett. Vi ga også respons på hverandres svar i spørsmål-svar-tjenesten før vi publiserte disse på utdanning.no.
Når en chat var ferdig, sendte vi kopi av samtalen til veisøkeren. Vi hadde også tilgang til å lese og vurdere egne samtaler i ettertid. I annet veiledningsarbeid har jeg filmet og transkribert enkelte veiledningssamtaler som utgangspunkt for analyse og kompetanseheving. Dette er et betraktelig mer tidkrevende arbeid.
I nettveiledningen var læringskurven bratt, og den flatet ikke ut på noe tidspunkt. Denne nye formen for veiledning gjorde meg mer bevisst på egen veilederrolle.
Positive erfaringer
Når jeg ser tilbake på prosjektet, er det flere faktorer jeg vil trekke fram som positive med nettveiledning. Tjenesten er tilgjengelig for alle, uavhengig av alder og hvor en bor i landet, og den er i høyeste grad et lavterskeltilbud. Veisøkerne kunne være anonyme, og som Elsebeth Nygaard sa: Ingen er sjenert i cyberspace.
Jeg opplevde også en nøytralisering av maktforhold, der veisøkerne kunne logge ut når som helst. En av brukerne av tjenesten trakk fram at tilgjengeligheten var en fordel for henne. Hun hadde bestilt en samtaletime hos rådgiveren på skolen sin, og ventetiden var på en uke. For henne ble nettveiledningen et godt supplement, der hun umiddelbart fikk kvalifisert veiledning.
Den skriftlige kommunikasjonsformen gjorde at veisøkeren skrev det han eller hun tenkte på, og det å skrive kan være en god måte å sortere tanker på. Chat gav også rom for stillhet, og i chat-samtalen oppleves ikke stillheten som pinlig. Både veisøker og veileder får tid til å tenke underveis i samtalen, noe som er viktig i veiledning.
For meg personlig bidro nettveiledningen i stor grad til kompetanseheving. Jeg utviklet meg som veileder og tilegnet meg mye og oppdatert kunnskap om yrkes- og utdanningsrelaterte spørsmål.
Nå er jeg tilbake i min daglige jobb som rådgiver i videregående skole, og sitter igjen med gode erfaringer fra nettveiledningen. Jeg ønsker og tror at tjenesten via portalen utdanning.no blir etablert som en permanent tjeneste.
Skriv ut
