Rapporten bygger på en undersøkelse av studenter og unge forskeres tilgang til karriereveiledning. Den er laget av Proba Samfunnsanalyse i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Forrige gang det ble gjort en tilsvarende undersøkelse var i 2014, i regi av daværende Vox.
Blant funnene i den nye undersøkelsen er at ikke alle universitet og høgskoler har et karriereveiledningstilbud. Ved en del institusjoner brukes dessuten karriereveiledningstilbudet såpass lite at det framstår som et formelt tilbud, men ikke med reell tilgang.
Bredere og mer arbeidslivsrettet
Andre funn i undersøkelsen:
- Bredden i karriereveiledningstilbudet har økt. Dette ser man spesielt ved at karriereveiledningstjenestene samarbeider mer med ulike faglige enheter ved institusjonen om karrierelæring samt ulike typer kontakt med arbeidslivet.
- Om lag halvparten av institusjonene oppgir at kapasiteten til karriereveiledning ikke dekker etterspørselen.
- Nesten ingen av karriereveiledningstjenestene for studenter er rettet også mot unge forskere. Men Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo oppgir å ha tilbud til unge forskere enten i et eget senter eller i regi av faglige enheter.
Kartlegger praksis for karriereutvikling hos unge forskere
Proba Samfunnsanalyse og Høgskolen i Innlandet har utarbeidet rapporten Policies for researcher development – an international mapping. Også denne er laget på oppdrag av HK-dir.
Rapporten kartlegger praksisen for karriereutvikling av unge forskere innenfor EU og noen få andre land. Resultatene av kartleggingen tyder på at det er få enkeltland, bortsett fra Storbritannia, som arbeider med en politikkutforming for forskerutvikling. EU har tatt flere initiativ, slik som Euraxcess, som er en karriereportal for forskere. Euraxcess har etablert et rammeverk med utvalgte fokusområder, ett av dem er karriereveiledning.
Store investeringer bak utdanning og forskning
Bakgrunnen for at HK-dir bestilte de to rapportene er dels at studenter og unge forskere utdanner seg i mange år og investerer mye i seg selv, sier direktør Sveinung Skule i forbindelse med framleggingen av rapportene.
- Samfunnet investerer også mye i utdanning og forskeropplæring og trenger de ferdigutdannede studentene og unge forskerne.
Skule understreker at det vil være et stort behov for dem som tar en bachelor- eller masterutdanning i årene framover, både i det private og det offentlige. Samtidig viser Skule til en av NIFUs kandidatundersøkelser hvor det går fram at en av tre med fersk mastergrad opplever en form for mistilpasning til arbeidslivet – enten at de ikke får jobb, ikke får ønsket stillingsprosent eller får en jobb som ikke passer med utdanningens nivå eller innhold. Valgene studentene tar underveis i utdanningen har derfor stor betydning. Og derfor er god karriereveiledning viktig, understreker Skule.
Skal utvikle nytt rammeverk for unge forskere
Når det gjelder unge forskere, trekker Skule fram at antall doktorgrader og postdoktorstillinger har økt kraftig de siste 20 årene, men det har ikke blitt flere faste stillinger i akademia. Mange unge forskere blir derfor gående på midlertidige kontrakter i svært lang tid, og får kanskje aldri en fast stilling selv om de jobber seg fram mot det. En utfordring er også at mange unge forskere ikke orienterer seg mot stillinger utenfor akademia. God karriereveiledning er derfor viktig også for unge forskere, understreker Skule.
HK-dir har fått i oppdrag å utforme et rammeverk for karriereveiledning for unge forskere.
- Vi skal bruke de to rapportene til både å vurdere hvordan vi kan bidra til å videreutvikle karriereveiledningen i UH-sektoren og utforme rammeverket for unge forskere. Det vil vi gjøre i dialog med sektoren og i harmoni med europeiske retningslinjer, sier Sveinung Skule.
Skriv ut
