- Vi har mye å lære av andre, men også noe å lære bort, sier Geir Syvertsen, koordinator for karriereveiledning i Østfold fylkeskommune.
Prosjektet Vägledare i samverkan har bestått av fire samlinger, en i hvert av de tre deltakerlandene, samt på Åland, som er en selvstyrt region i Finland. Temaer har vært utdannings- og karrierekompetansebehov i det framtidige arbeidsmarkedet, næringslivets rolle i kompetanseoppbyggingen og digital veiledning.
Samarbeider på kryss og tvers
Alt dette er noe Østfold fylkeskommune jobber med, så bare det i seg selv var en god grunn til å delta, forteller Syvertsen.
- Internasjonalt samarbeid er et verktøy for å nå mål i fylkesplanen og i de regionale planene. Vi jobber dessuten med karriereveiledning i et livslangt perspektiv, så det passet med våre målsettinger, sier Syvertsen og tilføyer:
- Vår visjon er Grenseløse Østfold. Vi er et grensefylke og samarbeider på kryss og tvers, ikke bare av nasjonale grenser, men også av forvaltningsnivåer og organisasjoner. Og vi jobber ut fra partnerskapsmodellen, der noe av essensen er at innen karriereveiledning kan du ikke løse alle oppgaver alene, men må samarbeide tverrsektorielt.
Interesse for partnerskapsmodellen
Nettopp den norske partnerskapsmodellen vakte interesse på Åland. Øyriket vest for det finske fastlandet med 6700 øyer og 29 000 innbyggere har nylig startet med å bygge opp et karriereveiledningstilbud til hele befolkningen, med økonomisk støtte fra EU. Samordning av aktørene på feltet har vært en av de viktigste målsettingene i satsingen. Det forteller Bodil Regårdh, spesialrådgiver i Ålands landskapsregering.
- Hovedmålsettingen er at alle innbyggerne skal ha tilgang til karriereveiledning. Slik er det ikke i dag. Du må være knyttet til en utdannings- eller arbeidsformidlingsinstitusjon for å få tilgang. Der synes vi Karrieresenter Østfold er helt fantastisk, sier hun.
For å nå alle innbyggerne spredt rundt i skjærgården, blir det også viktig å utvikle digital veiledning, betoner Regårdh.
Hun mener både Østfold og Norge generelt har kommet langt når det gjelder karriereveiledning i et livslangt perspektiv.
Stort utbytte
Geir Syvertsen på sin side har fått stort utbytte av samlingen på Åland om digital veiledning og kommuniksjon, og bruker noe av det han lærte der når fylkeskommunen arrangerer et seminar om dette nå i slutten av mai.
Østfold fylkeskommune har selv i flere år hatt et tilbud med nettveiledning, og inspirasjonen gikk også den andre veien, forteller han.
- Deltakerne syntes det var spennende å høre at nettveiledningen som Østfold fylkeskommune startet med i 2011, startet med en idé fra en medarbeider, altså et bottom up-initiativ.
Mye å lære av Gøteborg
Både Geir Syvertsen og Bodil Regårdh understreker at de også har hatt stor nytte av samarbeidet med den svenske deltakeren i prosjektet, Gøteborg kommune. Gøteborg har samlet all karriereveiledning i én kommunal enhet, Vägledningscentrum, også karriereveiledning i skolen.
Selv om de har valgt å organisere seg på en annen måte enn her i landet, er det interessant å få innblikk i andre løsninger, mener Syvertsen. Et område hvor han synes Østfold har mye å lære av Gøteborg, er karriereveiledning av minoritetsspråklige. Gøteborgs satsing skjøt ifølge Syvertsen fart etter den store innvandringsbølgen til Sverige i 2015.
- De laget en systematisk tilnærming som jeg synes vi har mye å lære av, blant annet bygget på Gideon Arulmanis teori om «Cultural preparedness», og utledet så praktiske verktøy fra dette.
Hentet inspirasjon til Utdanningsvalg
Christine Jensen-Moskvil er lærer ved Greåker videregående skole i Østfold. Sammen med kollega Silje Treimo Persson underviser hun kombinasjonsklasser i faget Utdanningsvalg og er også rådgiver (karriereveileder) for gruppa. Jensen-Moskvil var med på Nordplus-samlingen i Gøteborg, der ansatte ved Vägledningscentrum fortalte om hvordan de jobbet med karriereveiledning av minoritetsspråklige.
- For meg passet dette perfekt, siden vi satt på et tidlig stadium og planla undervisningen, sammen med en rådgiver, i en klasse med nyankomne (minoritetsspråklige) ungdommer.
Hun tipset nettverket av skolerådgivere i Sarpsborg, og i etterkant reiste flere rådgivere derfra på studietur til Gøteborg for å ta del i Vägledningscentrums erfaringer.
Ikke bare verbalspråk
Selv synes Christine Jensen-Moskvil at det ikke minst var nyttig å få kjennskap til pedagogiske verktøy Vägledningscentrum benytter, med utgangspunkt i Arulmani.
- Veilederne fra Gøteborg var inspirerende med sitt fokus på livslang læring og karriere i et livsløpsperspektiv. De brukte rollespill og bevegelse, rollemodeller og strukturert intervju.
- De hadde også et opplegg med «språkkompiser», der elever hjelper hverandre, legger hun til.
Men hun så også styrker ved eget opplegg.
- Jeg er både lærer og rådgiver (karriereveileder) for gruppa. Det er noe av det jeg synes er vår styrke framfor modellen i Gøteborg. Jeg kan dra veksler på det vi gjør i klassen, når jeg har individuell karriereveiledning med elevene. Tips til hva vi bør gjøre i stor gruppe, kan også komme i samtaler med enkeltelever.
Framtidens arbeidsmarked
Prosjektet avsluttes i år. Siste samling var i Åbo i Finland i begynnelsen av mai. I Finland var det mye fokus på framtidens arbeidsmarked og mange interessante studiebesøk, forteller Geir Syvertsen.
- Blant annet «Aktiva ungdomsverkstad» som gir veiledning og driver oppsøkende ungdomsarbeid overfor aldersgruppen 15-28 år. Alle kommuner i Finland skal ha denne typen ungdomsverksted.
Geir Syvertsen oppsummerer med at han sitter igjen med ny kunnskap og nye kontakter.
- Når du reiser ut, så er noe av det første som skjer, at du lærer om deg selv. Det gir perspektiver til det vi driver med, som vi ikke får i det daglige her.