Er det virkelig mulig å ta videregående skole i Frankrike, selv for de som ikke kan fransk? Ja, det finnes et veletablert tilbud som kalles Lycée‑programmet, og det har eksistert helt siden 1918.
Karriereveilederne Margrete H. Nygaard og Maria Gundersen ble godt kjent med programmet da de ga karriereveiledning til norske utvekslingselever i desember.
– Dette er et unikt tilbud som jeg skulle ønske flere visste om. Drømmen er jo at et tverrsnitt av norsk ungdom skal kunne delta, og ikke bare de som har foreldre eller bekjente som vet om det, sier Nygaard.
Margrete H. Nygaard foran ei klasse på Lycée Pierre Corneille i Rouen
Foto: Maria Gundersen
Var på tre videregående skoler
Gundersen og Nygaard jobber som karriereveiledere for Karriereveiledning.no ved HK‑dirs kontor i Tromsø. Men i desember fikk de et ordentlig avbrekk fra hverdagen. De dro til Frankrike der de skulle gi karriereveiledning til norske elever på tre franske videregående skoler i Bayeux, Lyon og Rouen. Det er disse skolene som omfattes av Lycée‑programmet.
– Vi var utrolig spente på hva som møtte oss. Behovet viste seg å være stort, fordi nesten alle elevene på de tre trinnene ønsket veiledning. Vi hadde bare to dager på hver skole, og et svært tettpakket program, forteller Gundersen.
Til sammen er over 60 elever fordelt på de tre videregående skolene. På hver skole er det en norsk lærer som fungerer som leder for den norske seksjonen. Den norske læreren underviser i fransk første året, og i norsk, litteratur og historie alle tre årene. Ellers foregår undervisningen på fransk.
Maria Gundersen i samtale med elev på Lycée Alain Chartier i Bayeux
Foto: Dag Otto Brænde
Kultursjokk – men stor trivsel
– Hvilket inntrykk fikk dere av de franske skolene?
– Det var et kultursjokk. Det franske videregående systemet er både konservativt og strengt i norsk øyemål. De brukte ikke PC, men hadde bøker og skrev for hånd, sier Gundersen.
Men til tross for lange dager og et strengt opplegg der læreren er sjefen, trivdes de norske elevene godt.
– De syntes det var helt fabelaktig. Alle snakket om at det var hardt arbeid, men de fortalte også at de hadde blitt bedre til å konsentrere seg og mer utholdende i skolearbeidet, sier Nygaard.
Det er lov å være usikker
Det å ta høyere utdanning i utlandet var et tema som kom opp i alle samtalene. Men ellers lurte de på mye av det samme som videregåendeelever i Norge gjør, og spørsmålet som gikk igjen var: «Hva skal jeg bli når jeg blir stor?»
– Vi ble imponert over hvor strukturerte og samvittighetsfulle de var. Samtidig er de bekymret for framtida og synes verden er veldig usikker. De lurer på hvilke jobber som vil finnes for dem nå som alt endres så raskt, på grunn av alt fra KI til klimaendringer, forteller Gundersen.
De samme bekymringene møter de også hos dem de veileder på Karriereveiledning.no.
– Vi snakket med dem om at det er helt vanlig å være usikker. Vi minte dem på at de er unge, og at dersom det fristet, kunne de vurdere å ta en pause fra det å være elev og student et år, forteller Nygaard.
Elevene vil ha mer karriereveiledning
– Hva har dere selv fått ut av oppholdet?
– Det var en utrolig fin avveksling å reise til Frankrike og få et innblikk i det franske skolesystemet. Vi ble veldig godt tatt imot av de norske seksjonslederne og av de franske rektorene, som er stolte av programmet. Og så var det givende å møte ungdommer som var så interessert i å få karriereveiledning.
Det ble ikke så god tid til å være turister, men de tok seg en ekstra dag i Paris, der de blant annet fikk tatt den obligatoriske selfien foran Eiffeltårnet.
Og får de spørsmålet om å gjøre det igjen, er svaret «ja takk, gjerne». De norske elevene var i alle fall tydelige på at de ønsket mer karriereveiledning.
Skriv ut
