- Vi lever i en politisk brytningstid og vi føler at vi har noe å bidra med.
Det sa Tristram Hooley, professor ved Høgskolen i Innlandet, i en av sesjonene som handlet om sosial rettferdighet (social justice). Sammen med Ronald Sultana, professor ved Universitety of Malta og Rie Thomsen, professor ved Aarhus Universitet, er han redaktør for en stort anlagt bokserie om karriereveiledning og sosial rettferdighet.
Den første boka i serien kom nylig og har artikler skrevet av forskere fra hele verden. Mange av dem hadde tatt turen til Gøteborg og var til stede i den fullsatte foredragssalen.
Et anstendig liv
- Vi bør se det som vår oppgave å hjelpe mennesker til å få et mer anstendig liv, slo Ronald Sultana fast på vegne av karriereveiledningsfaget.
Han fortalte at det ligger et sterkt personlig engasjement bak de tre redaktørenes prosjekt.
- Det handler om å gjenoppdage selve hensikten med karriereveiledning. For vi lever i det som for majoriteten av befolkningen i verden i dag er en stressfylt hverdag. Nylig intervjuet jeg en ung egyptisk kvinne som sa det slik: «Alt vi spør om er muligheten til å få en anstendig inntekt slik at vi kan skaffe oss et hjem og sette barn til verden».
Endringene i arbeidslivet
Bakteppet for den internasjonale forskergruppens initiativ er endringene i arbeidslivet som Jenny Bimrose, professor ved University of Warwick, beskrev i et annet foredrag under konferansen. Stadig flere jobber frilans, på prosjektbasis og er avhengig av en sterk egenmotivasjon for å lykkes. Denne uforutsigbarheten gjør at karriereveiledere trengs mer enn noen gang, hevdet Bimrose.
Men samtidig som behovet for karriereveiledning øker, kuttes det mange steder i budsjettene, konstaterte hun.
- Derfor må vi gå sammen for å overbevise politikerne om verdien som ligger i karriereveiledning.
For å få større gjennomslag, må karriereveiledere profesjonaliseres ytterligere, mente Bimrose. Blant annet ved å knytte tettere sammen teori, forskning og praksis.
En av fem akademikere i prekariatet
Lisbeth Højdal, som er selvstendig konsulent og underviser ved blant annet Center for National Vejledning på Grønland, grep også fatt i utfordringene i dagens arbeidsliv i ett av sine foredrag. Og knyttet det opp til teoriene på fagfeltet.
- Hvordan forholder karriereveiledningsteoriene seg til det faktiske, globale arbeidsmarkedet? For eksempel til det faktum at 20 prosent av akademisk utdannede i Danmark i dag tilhører prekariatet eller har prekariat-liknende stillinger?
Spurte Højdal med henvisning til den innflytelsesrike boka Prekariatet av den britiske samfunnsforskeren Guy Standing. Der beskriver Standing en ny samfunnsklasse av løsarbeidere uten yrkesmessig og sosial trygghet som har vokst fram i kjølvannet av globaliseringen.
Både Lisbeth Højdahl og Tristram Hooley stilte seg kritisk til de etablerte definisjonene av karriereveiledning, som blant annet legger vekt på at hver enkelt må være fleksibel og tilpasse seg samfunnets behov.
- Alle disse er policy-definisjoner. De er teknokratiske og mangler en kulturell kontekst, sa Hooley, og la til at det og hans kolleger ønsker å legge vekt på, er karriereveiledningens frigjørende potensial.
Tenke gjennom veilederrollen
Det er egentlig ikke snakk om å tolke karriereveiledningsoppdraget på nytt, sier Rie Thomsen til Veilederforum.
- Veiledning har alltid hatt som oppgave å hjelpe mennesker til å ta de beslutningene som er riktige for dem. Problemet oppstår når veiledning blir satt til å løse bestemte oppgaver på bestemte måter og når det er bestemte forventninger til hvordan mennesker skal leve livet sitt.
Thomsen synes det er viktig å reflektere over hvordan man kan forholde seg kritisk til den rollen og funksjonen karriereveiledningen tenkes å ha på et samfunnsmessig plan.
- Vi har invitert forskere fra hele verden til å gjøre seg noen tanker rundt dette.
Det har ifølge Thomsen ikke vært forsket så mye fra et kritisk perspektiv innenfor karriereveiledningsfaget. Derfor trengs det, for å bidra til at både karriereveiledningsforskningen og karriereveiledningen er troverdig, mener hun. Og for å sette søkelyset på de menneskene karriereveiledningen er ment å gjøre en forskjell for.
Vil høre fra karriereveiledere
Rie Thomsen forteller at forskergruppen nå er inne i en fase hvor de ønsker å komme i kontakt med karriereveiledere som på en eller annen måte jobber basert på en tanke om sosial rettferdighet.
- På IAEVG-konferansen lyttet jeg til en svensk veileder, Anna Bryntse, som fortalte om et opplegg med veiledning i sosiale fellesskap. Hun arbeider ute i et boligområde med å gjøre karriereveiledning tilgjengelig for innbyggerne der på deres premisser. Det er et eksempel på hvordan man kan trekke inn sosial rettferdighet i karriereveiledningen på en måte som kan gi mer mening til dem som veiledningen er ment å gjøre en forskjell for.
- Noen vil kanskje spørre om dere bidrar til å politisere karriereveiledningen, i en tid hvor vi ser økende politiske fronter i verden?
- Vi påstår at karriereveiledningen, slik som alle andre sosiale praksiser, aldri kan bli ikke-politisk. Et premiss for vårt arbeid er at veiledning er en del av det samfunnet rundt, uansett hvordan vi snur og vender på det. Og det er noe vi må være bevisste på. Derfor må vi hele tiden undersøke og diskutere karriereveiledningen slik som den utfolder seg i dag. Det kan være noen som oppfatter det slik du nevner, men temaet er politisk i utgangspunktet. Så det er nok mitt svar.
Interessant innfallsvinkel
May-Britt Birkeland fra Ringerike Karrieresenter var en av de drøyt 40 norske deltakerne på konferansen. Hun synes Hooley og kollegenes innfallsvinkel er interessant.
- Hvis du bare ser på individet, mister du et viktig perspektiv, sier Birkeland til Veilederforum.
Hun legger til:
- Karriereveiledningen kan bidra til å istandsette og få frem mulighetsperspektivet hos kandidatene tilpasset samfunnets rammer.
Det er tredje gang hun selv deltar på konferansen. Hun anbefaler gjerne andre å melde seg på, når den arrangeres neste år.
- For meg ga den mye nyttig inspirasjon og jeg fikk en bekreftelse på at det arbeidet vi gjør på karrieresenteret i dag samsvarer godt med hovedbudskapet i konferansen. Det er også et sted hvor du kan knytte kontakter og bygge relasjoner, avslutter May-Britt Birkeland.