Fylker går nye veier for å informere elevene

Article tema
Fylker går nye veier for å informere elevene

Flere fylker jobber med alternativ informasjon til elever på 9. og 10. trinn når utdanningsmesser, hospitering og informasjonsmøter for foreldre faller bort.

Til vanlig får elever informasjon om videre utdanning gjennom utdanningsmesser, åpne dager, utdanningstorg og hospitering på videregående skoler. Foreldre får informasjon på egne informasjonsmøter. I år faller mange av disse tilbudene bort som følge av koronapandemien. Flere fylker går nå nye veier når de skal informere elever og foreldre om utdanning.

Teams og Powerpoint

I Oslo og i storfylket Viken er fysiske møter erstattet med blant annet digitale presentasjoner og møter på Teams.

– Å informere foreldre er vår største utfordring. Vi får ikke tak i foreldrene uten å ha møter med dem, sier Øyvind Hanssen, karriereveileder og koordinator i Viken fylkeskommune.

– Men vi har faktisk hatt informasjonsmøte for 150 foreldre på Teams, og det gikk overraskende bra.

I både Viken og Oslo lages digitale informasjonsopplegg blant annet med hjelp fra innleide reklamebyråer. Grunnskolene får tilbud om powerpoint-presentasjoner som de kan bruke for å gi informasjon til foreldre. Oslo kommune har laget en landingsside med filmer for hvert utdanningsprogram som formidles til skolene.

– I en av ungdomsskolene i kommunen har de brukt valgfaget «Innsats for andre» på å reise rundt til videregående skoler og lage informasjonsfilmer om skolene, forteller rådgiver Børt-Erik Berntsen ved Karriereenheten i Oslo.

Besøk fra skolene

Istedenfor at elevene i ungdomsskolen reiser på besøk til videregående skoler, ble det foreslått at ungdomsskolene kunne invitere representanter til sin skole. Dette opplegget er imidlertid også avlyst. Dessuten kunne denne ordningen ha bydd på et annet problem, påpeker Øyvind Hanssen og Børt-Erik Berntsen:

– Når representanter fra de videregående skolene blir invitert til å informere om tilbudene i sin skole, fører det til det problemet at veldig mange ser sitt snitt å drive markedsføring for sin skole. Det blir nesten som en salgsmesse.

– Vi har stor tro på at karriereveiledere på de videregående skolene kan besøke grunnskolene, men det er en fordel at også noen uhildede kommer inn, sier Øyvind Hanssen.

Oslo kommune har i større grad enn tidligere benyttet rollemodell-team med lærlinger på yrkesfag, som forteller elever på ungdomsskole om hvordan det er å være lærling.

I tillegg har Karriereenheten i Oslo besøkt flere ulike skoler for å gi speedveiledning.

TikTok

I slutten av november skal Oslo kommune også lansere en kampanje på TikTok for å nå ut med informasjon til elevene. Med TikTok som verktøy skal de med hjelp fra reklamebyrået Tante Randi skape engasjement og drepe myter om ulike yrkesfag under emneknaggen #riktigretning.

– Dette er et litt skremmende, men mest spennende tiltak. Byrået har gjort et solid arbeid med å sette seg inn i temaet og gjort grundig forskningsbasert forarbeid. De baserer seg blant annet på at informasjon fra ung til ung fungerer aller best. Gjennom TikTok skal de be influensere som har valgt yrkesfag om å informere om disse. Hvis informasjonen er god og mytene blir drept på en saklig og god måte, kan det ha en enorm påvirkningskraft, sier Børt-Erik Berntsen.

Ny film om utdanningsprogram

Også Innlandet fylkeskommune har gått nye veier når de skal informere om utdanningstilbud. Med filmen «På hjul – en roadtrip om videregående opplæring i Innlandet» håper de å skape nysgjerrighet og interesse for de videregående utdanningsprogrammene i fylket.

I tillegg til filmen har de laget et pedagogisk tilleggsmateriale som består av 163 såkalte samtalestartere knyttet til hvert kapittel i filmen. Disse er sortert etter karriereknappene i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning.

– Vi startet dette prosjektet fordi vi ikke visste hvordan høsten ville bli med tanke på informasjon og besøksdager, men at det var ungdommene det kom til å gå ut over. Vi ønsket å lage et supplement til alt det gode arbeidet som allerede gjøres ute i regionene, for å gjøre elever godt rustet til å bli kjent med mulighetene som finnes i fylket, sier en av initiativtakerne, rådgiverkoordinator i Innlandet fylkeskommune, Kristine Winjevoll.

Hun håper at både ungdomsskolene og de videregående skolene vil bruke filmen og samtalestarterne.

– Det gir også en god bieffekt hvis foreldre vil bruke materialet. Samtalestarterne kan fint brukes for eksempel ved middagsbordet, oppfordrer Winjevoll. Hun håper også at andre fylker tar samtalestarterne i bruk.

– Jeg fikk nylig en hyggelig e-post fra en lærer i Trøndelag som allerede hadde brukt filmen i pedagogisk sammenheng på skolen sin. Det er gøy å se at det finnes potensial for dette informasjonsmaterialet utenfor Innlandet fylke også, sier Winjevoll.

Ikke for alle

En utfordring som Børt-Erik Berntsen og Øyvind Hanssen trekker fram, er at når alt blir nytt, blir det opp til hver enkelt skole hvilken og hvor mye informasjon elevene får. En annen er at informasjon på nett ikke passer alle like godt.

– Jeg tror at elever generelt har best av å være i et skolemiljø. Det er ikke alle som takler digital veiledning like godt. Noen kan droppe ut, sier Øyvind Hanssen.

– Det er mer forpliktende å være på skolen enn å sitte på Teams. Og de som trenger skolen mest lider mest. Dessuten har ungdommene godt av å være sammen med andre ungdommer og ha fysiske møter, sier Børt-Erik Berntsen.

Også informasjon til foreldre kan bli utfordrende når de fysiske møtene uteblir.

– Da det tidligere har vært foreldrekvelder i regi av fylket, er det nå opp til de enkelte skolene å bestemme hvor mye informasjon foreldre får. Det kan også være vanskelig for helt nye rådgivere på skolene å ha en god oversikt over tilbud som finnes, sier Børt-Erik Berntsen.

Likevel kan møter på Teams være en god, tidsbesparende løsning som det er lett å delta på.

– På en skole var det faktisk større oppmøte på Teams fordi det var lettere å delta, påpeker Berntsen.

Mer digitalt

Hanssen og Berntsen ser ikke bort fra at årets måte å gi informasjon på kan bli den nye måten.

– Koronatiden har medført mye mer bruk av digitale midler. Jeg tror nok ikke vi kommer tilbake til slik det har vært, sier Øyvind Hanssen.

– Hvis det viser seg at det digitale har mer nytte enn fysiske møter, er det også et viktig økonomisk perspektiv i dette. For eksempel når det gjelder utdanningsmesser er det mye penger å spare. Hvis vi nå erfarer at TikTok-prosjektet får gode tilbakemeldinger, kan kostnadene man har med utdanningsmessene nødvendigvis ikke forsvares, sier Børt-Erik Berntsen.

Berntsen og Hanssen er enige om at en blanding mellom digitale presentasjoner og fysiske møter er løsningen i nærmeste framtid.

– Det kan hende vi får øynene opp for at bruk av ulike verktøy sammen med utdanningsmesser kan gi en god boost, sier Børt-Erik Berntsen.

 

Bilde
Fire elever holder foredrag.
Bildetekst
Veronica Ingebrigtsen, Sharon Osarenoghama Aamodt, Josef Norum og Maria Aarøe Sannes er med i Rollemodellteamet, der lærlinger forteller om sine fag og opplevelser.