- Foreldres utdanningsnivå er fortsatt veldig viktig for barn og unges prestasjoner og gjennomføring i hele utdanningsløpet. Fra grunnskolen til høyere utdanning, sier Herdis Hølleland til Veilederforum.no.
Hun er seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og prosjektleder for notatet Mangfold og ulikhet i høyere utdanning.
Høy selvrekruttering til juss og medisin
Et viktig funn er at unge som har foreldre med høyere utdanning har større sannsynlighet for å ta og gjennomføre høyere utdanning. Mange unge med høyt utdannede foreldre velger også de samme eller liknende fag som foreldrene. Det er ekstra høy selvrekruttering til lengre profesjonsutdanninger som juss og medisin.
Unge som ikke har foreldre med høyere utdanning, velger i større grad kortere utdanninger.
Kjønn, innvandringsbakgrunn og geografi
Faktorer som kjønn, innvandringsbakgrunn og geografi påvirker også unge nordmenns utdanningsvalg.
Noen av funnene er at:
- Unge fra sentrale strøk er mer tilbøyelig til å studere enn unge som vokser opp i distriktene.
- Unge fra distriktene velger i større grad kortere og profesjonsrettede utdanninger.
- Unge norskfødte med innvandrerforeldre velger i større grad enn den øvrige befolkningen å ta høyere utdanning.
- Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre studerer i større grad enn den øvrige befolkningen odontologi, medisin og farmasi, men er underrepresentert i lærerutdanningene.
- Kvinner med lav sosial bakgrunn velger i større grad kvinnedominerte utdanninger, mens kvinner med høyere sosial bakgrunn i større grad velger kjønnsnøytrale eller mannsdominerte utdanninger.
- Menn velger likere enn kvinner på tvers av sosial bakgrunn.
Spørsmål om reelle muligheter
Forfatterne av notatet understreker at det ikke er et mål at alle skal ta høyere utdanning. Tvert imot trenger Norge både fagarbeidere og arbeidstakere med høyere utdanning. «Samtidig kan systematiske forskjeller være mer problematiske dersom de som ønsker å ta høyere utdanning ikke har en reell mulighet til å gjøre det».
- Er det grunn til å tro at vi går inn i en tid med større klasseskiller, med tanke på – som dere nevner - at samfunnet blir mer kunnskapsintensivt?
- Her tror jeg ikke jeg skal være spåkvinne, men svare litt kjedelig at vi trenger mer kunnskap som ser på sammenheng mellom utdanning, arbeidsliv og formue for å si noe mer. Når det er sagt, vil jeg trekke fram en interessant studie av Wiborg og Hansen. Studien viser at større åpenhet og tilgjengelighet i (høyere) utdanning ikke nødvendigvis fører til likere muligheter i arbeidslivet og det å lykkes i arbeidslivet, samt at muligheten for å opparbeide seg formue fortsatt er sterkt påvirket av ens sosiale bakgrunn. Hansen og Wiborg peker på at inntektsforskjellene øker og at ujevningsprosessene har stagnert og kanskje til og med blitt reversert, sier Herdis Hølleland.
Karriereveiledning kan bidra til sosial mobilitet
Et funn de nevner i notatet, er at karriereveiledning av god kvalitet kan motvirke skjev rekruttering til høyere utdanning. Dette baserer seg på internasjonal forskning, spesielt et prosjekt av Tristram Hooley, professor ved Høgskolen i Innlandet og University of Derby, og hans kolleger.
De gjorde en statistisk studie av 820 britiske skoler som hadde oppnådd kvalitetsmerket Quality Advance for sin karriereveiledning, sammenliknet med skoler som ikke hadde dette kvalitetsmerket. Studien konkluderte blant annet med at skolene med kvalitetsmerket hadde høyere resultater og mindre frafall. Kvalitetsmerket betydde derfor at flere elever fra disse skolene fikk mulighet til å studere ved de beste universitetene, sammenliknet med de andre skolene.
Stor grad av reproduksjon
Herdis Hølleland sier at det er lite i funnene som overrasket henne, men hun synes flere av dem er interessante.
- Forskningen peker på stor grad av reproduksjon i utdanningsretninger mellom foreldre og barn, særlig innenfor lengre profesjonsutdanninger som medisin, juss og sivilingeniør. Velger ikke barna akkurat det samme, velger de gjerne fag som er nært beslektet med det foreldrene velger. I tillegg viser forskningen at sjansene for å fullføre første grad, er større dersom foreldrene har en grad i et liknende fagfelt, og særlig dersom det er en høyere grad.
Hun synes også Hooley og kollegenes funn om at karriereveiledning kan være et virkemiddel for sosial mobilitet, er interessant.
- Det forutsetter imidlertid at kvaliteten på karriereveiledningstjenestene er gode.
Skriv ut
