Hva skal jeg skrive masteroppgave om? Det spørsmålet stilte Odd Sigurd Salvesen seg da han skulle begynne på fjerde og siste år i master i karriereveiledning ved Universitetet i Sørøst-Norge høsten 2024. Salvesen jobber ved Tangen videregående skole, og samme høst tok de i bruk chatboten «Rådgiveren».
– Jeg jobber fulltid med karriereveiledning og sosialpedagogisk rådgivning, og med 350 elever å følge opp helt alene blir det travelt. Derfor var jeg nysgjerrig på hvorvidt denne KI-chatboten «Rådgiveren» kunne fungere som støtte og verktøy i karriereveiledning, og bestemte meg for å undersøke det nærmere i masteroppgaven, sier Salvesen.
Et viktig funn er at chatboten i begrenset grad bidro til karrierelæring. Elevene opplevde at den sjelden stimulerte til refleksjon, læring og utvikling.
Positivt at den alltid var tilgjengelig
«Rådgiveren» var en av flere nye KI-baserte assistenter som Agder fylkeskommune tilbød til fylkets videregående skoler. På den positive siden trakk elevene fram at chatboten var tilgjengelig hele døgnet. De kunne stille spørsmål når som helst og få svar umiddelbart. En annen fordel som ble trukket fram, var at chatboten var nøytral. Fordi den ikke kjente elevene, svarte den uten forutinntatte oppfatninger.
Samtidig oppsto det flere dilemmaer nettopp på grunn av det upersonlige og mangelen på kontekst.
– De savnet å bli utfordret. Chatboten var i stor grad bekreftende og støttende uansett hva de sa, og stilte sjelden kritiske spørsmål. Dermed kom de heller ikke særlig lenger, sier Salvesen.
Dårlig til å lytte
Viktige funn er at elevene ikke opplevde at chatboten lyttet til dem eller forsøkte å forstå hvem de var. Chatboten ble oppfattet som upersonlig, og tendensen til å svare med nye spørsmål var irriterende og forvirrende.
Flere av elevene beskrev en frykt for å gi ut personlig informasjon og pekte på utfordringer knyttet til personvern og datahåndtering.
Stort utbytte av å ta mastergrad
Salvesen har jobbet som rådgiver ved Tangen skole siden 2011. Masteren ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) tok han på deltid mellom 2021 og 2025.Noe av det fine med studiet synes han var den tette koblingen mellom teori og praksis.
– Jeg fikk fordype meg i karriereteori samtidig som jeg kunne prøve ut teoriene i egen arbeidshverdag. Det ga en langt dypere forståelse av rollen som karriereveileder.
De funnene han kom fram til i mastergraden, drøftet han opp mot etablerte teorier innen karriereveiledning. Blant dem Kolbs læringssirkel og 4K-modellen som beskriver fire faser for kommunikasjonen i veiledningen: Kontakt, kontrakt, kommunikasjon og konklusjon.
– Konklusjonen eller avslutningen var noe av det som fungerte dårligst i chatbot-veiledningen. Etter en god veiledningssamtale bør det oppsummeres og avklares hva som skal være neste steg. Elevene opplevde i stedet at samtalen med chatboten ofte rant ut i sanden. Den kom gjerne bare med et nytt spørsmål, uten noen tydelig konklusjon eller handlingsplan, sier Salvesen.
Kroppsspråk er også viktig
Han brukte også filosofen Martin Bubers teori om «jeg–du-relasjonen».
– Et ekte menneskemøte oppstår når en person møter en annen som et «du». I møte med chatboten opplevde mange elever snarere en «jeg–det»-relasjon, med avstand og mangel på nærhet.
Han forteller at flere av elevene nærmest ble filosofiske og begynte å reflektere rundt verdien av det å være et menneske. De sa at det å bruke KI til rådgivning ga et misvisende signal om at mennesker ikke betyr noe.
– Et menneske kan tolke kroppsspråk, stemmeleie og følelsesmessige signaler. En rådgiver kan merke usikkerhet, ambivalens eller bekymring og følge opp dette i samtalen. Chatboten manglet denne evnen fullstendig.
Ikke god nok kvalitet
Salvesen sluttet å bruke chatboten etter at han var ferdig med undersøkelsen. Ikke fordi han mener teknologi er uinteressant, men fordi verktøyet ikke ga den kvaliteten på veiledning som han mener elevene trenger.
– Chatboten var utviklet av dyktige folk med tanke på personvern og teknisk kvalitet. Men den var ikke utviklet av personer med karrierefaglig bakgrunn. Kanskje ville resultatet blitt annerledes dersom fagmiljøet for karriereveiledning hadde vært tettere involvert i utviklingen, reflekterer Salvesen.
Ingenting kan overgå ekte menneskemøter
– Hva vil du anbefale andre skoler som vurderer å bruke lignende KI-verktøy?
– Jeg vil anbefale at KI brukes som et supplement og ikke som en erstatning for menneskelig karriereveiledning. KI kan være nyttig som informasjonskilde og støtteverktøy, men kan ikke erstatte relasjonen, tilliten og forståelsen som oppstår mellom mennesker.
Erfaringene fra studien viser at elevene verdsetter møtet med en karriereveileder som kjenner dem, forstår situasjonen deres og kan utfordre dem på en konstruktiv måte.
– Det viktigste jeg tar med meg etter arbeidet med masteroppgaven, er at jeg er blitt mer bevisst på betydningen av menneskemøter. Viktigheten av å være fullt og helt til stede i samtalen med elevene, avslutter Salvesen.
Skriv ut
