Rapporten «Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040» fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tar for seg 28 ulike utdanningsområder og beregner hvilke typer arbeidskraft og utdanninger det vil være behov for fram til 2040. Rapporten ble publisert 9. november 2020.
Formålet med beregningene er å avdekke hvor det kan være behov for tiltak for å hindre mangel på arbeidskraft. Beregningene tar blant annet utgangspunkt i hvordan den økonomiske utviklingen har vært de senere årene, og hvordan befolkningen har gjort utdanningsvalg.
Den forrige lignende rapporten fra Statistisk sentralbyrå ble publisert i november 2018. Den nye rapporten viser ifølge SSB det samme mønsteret, men tidsperspektivet er utvidet til 2040.
Sykepleiere og yrkesfaglærte
Beregningene viser som i tidligere år at det vil bli et stort behov for sykepleiere og helsefagarbeidere og fagutdannede innen industri, bygg og anlegg og håndverksfag.
Sammenlignet med tidligere er det beregnet nedgang i sysselsettingen i petroleumsnæringen, i fabrikkindustrien og i varehandel.
På den andre enden av skalaen vil det være flere som tar bachelor- og masterutdanninger innenfor fag som økonomi, samfunnsfag, juridiske fag og humanistiske fag enn det vil være behov for.
Forskerne understreker at framskrivingene er usikre og at de varierer etter hvor langt frem i tid man beregner.
Mindre etterspørsel etter lærere
Selv om det ikke er noen dramatiske endringer fra tidligere rapporter i et så langt perspektiv rapporten opererer med, er det likevel endringer som kan trekkes fram.
– Vi ser at når fruktbarheten og innvandringen i landet går ned, blir etterspørselen etter barnehagelærer og lærere mindre enn det vi tidligere har beregnet, påpeker en av forskerne bak rapporten, Nils Martin Stølen fra Statistisk sentralbyrå.
Økonomien etter korona
Et annet nytt element til beregningene siden forrige rapport er koronapandemien og utviklingen i norsk økonomi etter pandemien. Rapporten har imidlertid et langsiktig perspektiv som baserer seg på at økonomien vil ta seg opp igjen i løpet av de nærmeste årene.
– Selv om virkningene vil henge igjen i verdensøkonomien og også kunne påvirke økonomien i Norge i flere år fremover, legger vi til grunn at man får pandemien under kontroll og at økonomien tar seg opp, sier Stølen.
Bekymret for helseomsorgen
Stølen trekker spesielt fram mangelen på helsepersonell som en bekymrende utvikling.
– Med en økende eldre befolkning er det ikke til å unngå at etterspørselen etter sykepleiere og helsepersonell vil øke. Dersom det utdannes for få, vil mangel på slik arbeidskraft vil gå utover helseomsorgen.
Et annet problem er mangelen på faglærte innen industri, bygg og anlegg og håndverk.
– Til nå har vi gjennom arbeidsinnvandring fra Øst-Europa hatt tilgang på faglært arbeidskraft, men som følge av økonomisk vekst i Øst-Europa er det nå færre som flytter til Norge. Dette har blitt ekstra forsterket av koronapandemien. Hvis vi ikke utdanner flere med denne fagkompetansen i Norge, vil dette bli et økende problem, understreker Stølen.
Fra olje til grønn industri
Selv om det ventes lavere sysselsetting innen oljeindustrien, vil det være behov for flere fagutdannede innen industrien samlet sett.
– Når oljeindustrien bygges ned og det blir mindre utbygging og aktivitet, går det ut over produksjonen og bidrar totalt sett til færre sysselsatte i oljenæringen. Men det ventes klar vekst i behovet for fagutdannede i andre deler av industrien, mens behovet for ufaglært arbeidskraft går ned, på samme måte som i de fleste andre næringer, sier Stølen.
– Tar rapporten høyde for «det grønne skiftet» i industrien og at dette kan føre til et økt behov for arbeidskraft?
– En nedgang i oljevirksomheten vil kunne bidra til at industrien dras i retning av nye områder og at arbeidskraft med høyere teknisk utdanning frigjøres til disse nye områdene og på den måten bidrar til det grønne skiftet, sier Stølen.
Flere har høyere utdanning
Framskrivingene viser videre at flere og flere tar høyere utdanning. Det gjelder særlig innen økonomi og administrasjon og samfunnsvitenskapelige fag.
Ifølge rapporten vil antall personer som har fullført utdanning på bachelornivå stige med litt under 300 000 fram mot 2040. Antall personer med master eller doktorgrad er beregnet å øke med over 200 000.
– At flere tar utdanning er positivt i den forstand at det i framtiden blir økt behov for utdannet arbeidskraft, mens behovet for ufaglærte går ned. Spørsmålet er om man tar de rette utdanningene, sier Nils Martin Stølen.
Betyr ikke arbeidsledighet
Selv om det utdannes for mange innen visse yrkesgrupper, kan resultatene ifølge forskerne likevel ikke tolkes som at det blir mye arbeidsledighet blant disse i framtiden.
– Noen kan derimot streve lenger med å få en jobb innen det de har utdannet seg til, eller de må gå inn i jobber hvor de har en høyere utdanning enn det som kreves i jobben. Generelt vil det bli en begrenset vekst i arbeidsstyrken, og de med lavest utdanning er alltid mest utsatt for å bli arbeidsledige. Det er mangelen på arbeidskraft og kompetanse innen enkelte områder som vil være problemet, og ikke arbeidsledighet, understreker Stølen.
Arbeidet med rapporten er finansiert av Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.
Skriv ut
