Velkommen til forsøkslaboratoriet!

I denne artikkelen skal jeg presentere et perspektiv og noen små praktiske verktøy til bruk i karriereveiledning, i en kurs- eller gruppesituasjon eller i individuell karriereveiledning. Verktøyene spinner rundt et ønske om å utforske bevissthet om egen kompetanse. Med en imaginær lupe går vi stadig innover i forståelsen av ord, språk og oss selv.

Språket bærer ikke bare med seg det rasjonelle. I språket ligger også følelsene og opplevelsene som har formet oss.

Språket kan gi oss viktig informasjon om hvem vi er, hva slags verdier vi har, hva våre håp er og hva våre opplevde hindringer er. Språket kan gi en opplevelse av autentisitet og eierskap til egen situasjon, en tro på muligheter og tro på at jeg har det som trengs for å lykkes.

I karriereutviklingen spinner vi alltid rundt de tre store spørsmålene: Hvem er jeg, hva kan jeg og hva vil jeg? I dette perspektivet er det naturlig å gå videre og spørre:

• Hvordan ser jeg på meg selv?
• Hvordan ser jeg på mine muligheter?

Og samtidig reflektere over:

• Hva skjer med oss mennesker når vi blir sett på?
• Hva skjer når jeg får tilbakemeldinger?

- Jeg liker ikke å skryte av meg selv

Gjennom et helt arbeidsliv blant annet som karriereveileder og coach, er det et perspektiv som ligger meg stadig mer på hjertet: Hvor avgjørende bevisstgjøring av egen kompetanse er for å lykkes.

Kompetanse er i dette tilfellet en stor sekk full av evner, kunnskaper, ferdigheter og personlige egenskaper. I jakten på sin egen kompetanse, er det flere viktige perspektiver, blant annet det å få tilbakemeldinger fra andre.

- Må det være kleint og pinlig, eller kan det være fantastisk og rørende å få tilbakemeldinger?

Tenk om vi kunne forholde oss til tilbakemeldinger som viktig informasjon, snarere enn ris eller ros. Jeg vil vise et triks jeg har brukt gjennom mange år. Trikset eller perspektivet har jeg kalt for Forsøkslaboratoriet.

Men først en liten hendelse forleden som litt humoristisk setter fingeren på hva vi ser etter – i jakten på egen kompetanse.

Vi er inne i kurslokalene der jeg har prosesser med akademikere som skal finne nye veier etter nedbemanninger. Rolf har lenge sittet med et litt lurt smil idet vi gjennomgår kompetansebegrepet, får opp på veggene gode beskrivelser og ord som fanger det hver og en er lagd av og gode for.

Noen beskrivelser er vanskelige og andre er enkle. Vi driver med ordknusing – som vi skal komme tilbake til litt lenger ned i artikkelen.

Rolf rekker opp hånden:

- Vet du hva som er den viktigste egenskapen for meg som ingeniør?

- Vel, nei, svarer jeg.

- Latskap.

Svaret får meg til å le. Og i mitt stille sinn tenkte jeg nok: Var ikke dette litt ”klysete”?

Han fortsetter:

- Jeg tuller ikke. De beste ingeniøroppfinnelsene baseres på det prinsipp om at alt handler om å gjøre minst mulig og få mest mulig effekt ut av det. Jeg finner opp noe lurt som kan løfte, for å slippe å løfte selv.

- Selvfølgelig, svarer jeg.

En morsom vri, og helt sant. Jeg tenker på mine fem ingeniører i familien. Situasjoner på hytta der vi mister nøkkelen gjennom verandagulvsprekkene kan ikke bare løses med rå kraft. Her skal det tenkes ut den beste og letteste måten å fiske opp den nøkkelen på. Og med til bildet hører selvsagt også en stor begeistring for utfordringen!

Denne lille historien setter fingeren på noe helt eksakt som kanskje er veldig mange ingeniørers viktigste personlige egenskap og kompetanse: Latskap. Og lidenskap for løsninger. Ganske presist.

Presisjon på forståelse av egen kompetanse og kommunikasjon er den røde tråden gjennom mine enkle perspektiver og verktøy. Mer enn verktøyene handler det om en måte å tenke på. En utforskende måte med mål å finne gullet, det vil si åpne opp kompetansen.

Alt henger sammen med alt

Figuren viser et aquaponi. Et slags levende laboratorium der det er fisk, fiskeavfall og planter som forskes på. Underlige og spennende ting skjer. Alt henger sammen med alt, og noe som framstår som avfall enkelte steder, blir til næring i andre sammenhenger.

Fiskeavføring blir den beste næring for dyrking av salater og andre lekkerbiskener vi gjerne spiser, i tillegg til at fisken selv havner på grillen.

Dette var menyen på årets grillfest på NIBIO (Norsk bioforskningsinstitutt), som kunne nyte erfaringene fra forsøkene med aquaponiet! Jeg hadde et ærend der og kunne selv høre fortellingene om den gode maten, dyrket fram i forsøkslaboratoriet.

Dett er et artig eksempel på bærekraft, og i vårt tilfelle et eksempel på at noe som i en sammenheng bare kan sees på som avfall, kan komme til bruk i en annen sammenheng – og at det er verdt å ha et åpent perspektiv!

Overføringsverdien til vårt lille forsøkslaboratorium, er å være åpen for at en egenskap, et eksempel eller en hendelse i utgangspunktet er det det er – og alltid har flere sider eller bruksområder som vi kan forske på. En egenskap i en sammenheng kan være fremmende for en sak, mens den samme egenskapen kan være hemmende i en annen type sak.

Velkommen til forsøkslaboratoriet!

I min jobb som karriereveileder og coach har jeg utviklet en enkel metode for å oppnå det jeg mener er det beste grunnlaget for å kunne jobbe sammen om vekst på: Et imaginært forsøkslaboratorium som skal dyrke fram bevisstheten om egen kompetanse.

-Har dere lyst til å være med inn i forsøkslaboratoriet, spør jeg. - Her er det bare en regel: Ingen egenskap eller ferdighet er positiv eller negativ. Her inne opphører fortegnene. Her inne i vårt laboratorium finnes bare selve egenskapen. Den skal vi finne og forske på. Den er verken bra eller dårlig – den bare er.

Det er nettopp det som er avgjørende med egenskaper og evner; en egenskap eller evne fungerer fantastisk i en sammenheng, mens i en annen kan den være et hinder. Ofte går vi rett på vurderingene av egenskapen når vi skal tenke om oss selv. Da skaper vi lett hindre og dårlige følelser. I laboratoriet får vi ikke lov til det – vi skal bare være nysgjerrige og undersøkende.

Hva gjør vi i laboratoriet? Stikkord: presisjon

I et laboratorium kan alt prøves, men ikke tilfeldig. Målet er presisjon: Vi skal vite akkurat hva det er vi finner, det generelle har ingen plass her. Leter vi etter Rolfs viktigste egenskap som gjør ham til en genial ingeniør, er det akkurat den vi leter etter. Latskap, fant han fram – helt presist! Så kan vi uttrykke det på flere måter, avhengig av hva vi vil oppnå.

Det samme prinsippet gjelder i alle deler av karriereutviklingen: Det finnes ikke generelle svar på hva jeg skal gjøre for å lykkes. Hvert eneste svar må tilpasses den aktuelle saken. Hver CV må spisses mot jobben og vise matchen mellom arbeidsgivers uttrykte behov og ditt bidrag som jobbsøker.

Og skal jeg lykkes med å kontakte arbeidsgiver, er det heller ingen generelle råd annet enn det å få åpnet en dør. Hvordan vi gjør det avhenger av størrelse på bedriften, fagområdene og kulturen der, markedet og beliggenhet (er det en stengt jernport du må forsere?). Det som funker ett sted, behøver ikke funke andre steder.

I forsøkslaboratoriet finner vi egenskaper, beskrivelser, eksempler og resultater – vi finner det vi ser etter. Og i beste forskningsmessige forstand finner vi det ikke tilfeldig – vi vil ha beviser.

Når Rolf sier latskap er hans viktigste egenskap, spør vi: Kan du si noe mer om det? Har du et eksempel som beviser det du sier? Om Karin mener hennes mest sentrale egenskap er evner til å samarbeide, stiller vi de samme spørsmålene.

I laboratoriet bruker vi en rekke små refleksjonsverktøy – eller situasjoner, der vi anvender et «universalmiddel» som består av en sirkel, lupe og meningsstråler.

Ofte starter en laboratorieøkt med nye personer i at vi spør:

-Hvordan kan vi egentlig vite hva vi kan?

Universalmiddelet: Under lupen

I forsøkslaboratoriet kan alt utprøves. Kanskje er jeg preget av å være datter, søster og kjæreste med ingeniører. Jeg ble ikke ingeniør. Men jeg er også lat – i denne artikkelens forstand.

Jeg har funnet formelen som virker – selve universalmiddelet! Et sylenkelt prosessverktøy som kan brukes til å knekke alt! Den består av en sirkel – som vi kan kalle en fokus-sirkel. Her setter vi ordet eller begrepet, meg selv eller situasjonen vi vil forske på. Videre trekker vi meningsstråler som piler ut fra sirkelen. Disse beskriver det som står i sirkelen.

Så setter vi lupen på hver av meningsstrålene og spør som her: Hva betyr samarbeid for deg?

Jo, det betyr at jeg for eksempel er flink til å se andres bidrag. Dette plasseres på en meningsstråle. Vi fyller meningsstråler omkring hele sirkelen, så mange vi vil, kanskje en for hver person i rommet.

Så kan vi igjen velge å sette lupen på en eller flere av meningsstrålene og spørre hva bidrag betyr? Eller hvilke bidrag hun ser og hva slags konsekvenser det får?

Små øvelser som egner seg i forsøkslaboratoriet:

Inn i sirkelen kan vi altså sette hva som helst. En egenskap, et ord vi vil forske på, et mål, en ferdighet, et bedriftsnavn, et yrke. Her er et par eksempler på bruk av universalmiddelet i forsøkslaboratoriet.

Hvordan kan vi vite hva vi kan?

Her er JEG i sirkelen. Vi spør: Hvordan kan jeg vite hva jeg kan? Folk diskuterer litt seg imellom, og så tar vi svarene opp og tegner opp meningsstråler for hvert svar.

Dette er eksempler på det folk ofte tenker er en kilde til å vite hva jeg kan. Når noen svarer: ”Tilbakemeldinger”, så tegner vi opp en meningsstråle og kaller den ”tilbakemeldinger”.

En annen meningsstråle vil da for eksempel hete ”egenrefleksjon”.

Som kursleder eller veileder har jeg selvsagt noen tanker selv om hva som er gode kilder til å vite hva vi kan – og kan eventuelt fylle på med disse perspektivene.

Ordene nedenfor beskriver altså det vi i alle fall alltid kommer opp med av ideer til hva som skal skrives inn i meningsstrålene.

• Tilbakemeldinger
• Egenrefleksjon
• Karakterer
• Analyseverktøy
• Refleksjon over egne resultater

Så setter vi lupen på hver av strålene: Hvordan kan vi finne svarene her? Hvilke tilbakemeldinger får jeg? Fra hvem? Hvilke resultater oppnår jeg?

Fra hver av strålene kan vi lage enkle refleksjonsverktøy, der vi for eksempel skriver ned: Hva skjedde, hva gjorde jeg?, hva ble resultatet, hvilke egenskaper/ferdigheter brukte jeg for å lykkes?

Ordknuseren

Ordknuseren kan brukes hele tiden: Her støter vi på et ord som blir sagt, et ord som en arbeidsgiver beskriver som et behov eller et ord som beskriver en egenskap. Sett ordet i sirkelen, slik som ”samarbeid” i illustrasjonen over. Sett i gang forskningen! Få opp masse meningsstråler som beskriver ordet på ulike måter og fra ulike perspektiver.

Her får vi opp ideer både til å beskrive oss selv bedre og samtidig til bedre og mer presist forstå hva vi er, mener og kan. Dette blir godt innhold for oss selv, og i søknader og intervjuer. Moro og livlig blir det også.

Bruk for eksempel ordknuseren til å finne egenskaper og ferdigheter.

Avslutning. Å være undersøkende.

Bruk av den enkle ideen med forsøkslaboratoriet, og av universalmiddelet, gir oppmerksomhet og trening i å være undrende og undersøkende til seg selv og sin tematikk. Bruker vi stadig sirkelen og lupen, blir det lett å reflektere uten å falle for fristelsen til å hoppe rett på å vurdere om en egenskap er bra eller dårlig.

Det blir tydelig at vi kan sette ulikt lys på en egenskap eller situasjon, og få ulike retninger og svar. Min opprinnelige ide med hele forsøkslaboratoriet var å fjerne opplevelsen av hindringer og se etter muligheter, samt å gjøre det mindre kleint å snakke om seg selv og å få tilbakemeldinger. Det er sikkert mange måter å gjøre dette på, bruk denne eller lag en selv. Det virker!