Siden oppstarten i 2014 har NHH Karrieresenter undervist studenter. I 2018 ble karrieretema inkorporert i det ordinære emnetilbudet ved NHH, og vi har gradvis blitt involvert i flere praksisrelaterte emner. Etter hvert som undervisningsaktivitetene økte, følte vi behov for å styrke vår pedagogiske kompetanse.
Vi lærer studentene at det å ha bevissthet rundt egne tanker og karriere er viktig for å presentere seg som en relevant kandidat. På samme måte trengte vi å utvikle en bevissthet rundt våre undervisningsmetoder og stil, for oss selv og andre.
Slik gikk vi fram
Høsten 2024 tok vi initiativ til et kurs i pedagogikk for karriereveilederne ved NHH og Sammen, Studentsamskipnaden på Vestlandet. Gjennom Frank Mortensen, som er ansvarlig for pedagogisk utvikling ved NHH, fikk vi kontakt med Lucas Jeno fra Universitetet i Bergen/NHH. Jeno designet et kurs med pedagogisk teori og praktiske metoder for oss. Etter første kursdag prøvde vi ut det vi hadde lært i vår egen undervisning, og leverte inn refleksjonsnotater. På den andre kursdagen diskuterte vi erfaringene våre og oppsummerte læringen.
Etter endt kurs bestemte vi oss for å utvikle en undervisningsfilosofi for NHH Karrieresenter. Vår undervisningsfilosofi er et levende dokument som vil endre seg i takt med utviklingen av pedagogikken vår. Som ansvarlig for undervisningen ved NHH Karrieresenter har jeg ført et første utkast i pennen, og inkludert innspill fra ansvarlig for pedagogikk ved NHH. Vi skal også ha en videre prosess i kollegagruppen vår.
Hva er en undervisingsfilosofi?
Ifølge Adam Nance er en undervisningsfilosofi et skriftlig notat som beskriver din grunnleggende tro om hensikten med undervisning og læring. Filosofien beskriver måten du underviser på, og forklarer hvorfor du underviser på den måten som du gjør.
Eksempler på spørsmål som kan besvares i en undervisningsfilosofi, er: Hvorfor underviser jeg? Hvordan finner læring sted, og hvordan skal min undervisning legge til rette for læring? Hva slags ansvar har jeg overfor mine studenter som lærende individer? Hva slags ansvar har jeg og mine studenter overfor samfunnet ellers?
Under presenterer jeg hovedelementene i vår undervisningsfilosofi per nå.
Læringsforståelse, mål og evaluering
Vi legger til grunn det nasjonale kvalitetsrammeverket for karriereveiledning og forståelsen av «karrierelæring» som kommer til uttrykk der. Videre støtter vi oss til Michael Princes definisjon av aktiv læring: Aktiv læring er «enhver undervisningsmetode som aktivt engasjerer studentene i læringsprosessen», og som «flytter fokuset fra passiv mottakelse av informasjon til aktiv deltakelse i læringsopplevelsen».
Hovedmålet for undervisningen er å forklare hva refleksjon er, og øve på det. Refleksjon er nøkkelen til bevissthet om egne ressurser og mål, som igjen kan føre til personlig og profesjonell utvikling.
Studentene skriver et refleksjonsnotat som kan vurderes til bestått/ikke bestått. Vievaluerer ikke kvaliteten på studentenes refleksjoner, men gir kommentarer for å videreutvikle refleksjonsevnen. Vi har tatt i bruk Hatton & Smiths refleksjonsmodell for å gi tilbakemelding og øke studentenes bevissthet om refleksjon. Modellen gjør det mulig å identifisere refleksjonsnivået, der det laveste nivået er beskrivende skriving. De neste nivåene er henholdsvis beskrivende refleksjon og dialogisk refleksjon. Det høyeste nivået er kritisk refleksjon.
Rammer for undervisningen og bruk av digitale virkemidler
Når vi underviser, foretrekker vi et «flatt» klasserom, og at stoler og bord organiseres i grupper eller i hesteskoformasjon. Dette fremmer dialog og kommunikasjon. Videre bruker vi maksimum halvparten av tiden til enveisforelesning fra underviser(ne).
Vi har en enkel utforming av presentasjonslysbildene, med få bilder, symboler og farger. Dette gjør det lettere for studentene å holde fokus på budskapet.
Bruk av digitale elementer har en naturlig plass i vår undervisning. Vi bruker for eksempel Mentimeter og ulike digitale selvvurderingsverktøy for å kartlegge studentenes verdier eller atferdsstil. Samtidig er vi bevisste på behovet for balanse mellom det digitale og det analoge. Våre studenter lever svært digitale liv, og ting går raskt – undervisningen vår kan derfor utgjøre en viktig motvekt, et rom for ro og ettertanke, som er nødvendig for refleksjon.
Valg av undervisningsmetoder
Når vi planlegger undervisningen, anvender vi John Biggs’ teori om Constructive Alignment. Denne innebærer at vi definerer læringsmålene tydelig, og legger disse frem ved starten av undervisningen. Deretter skaper vi læringsaktiviteter som vi mener vil gjøre studentene i stand til å oppnå læringsmålene. Ifølge Constructive Alignment-teorien skal vurderingsformene være slik utformet at det blir mulig å vurdere hvorvidt læringsmålene har blitt oppnådd.
Nivået på materialet som vi legger frem i undervisningen, er basert på vår vurdering av hva vi vet – eller antar – at studentene allerede kan om emnet. I følge Jeno legger dette til rette for en jevnere læringsprosess, og gir studentene en følelse av mestring og trygghet.
Vi gjør også en innsats med å fortelle hvilke fordeler studentene vil ha av å oppnå læringsmålene. Å presentere et slikt meningsfullt rasjonale metter, i henhold til John Marshall Reeve, et psykologisk behov, og motiverer studentene til å lære. For å gjøre innholdet relevant bruker vi virkelighetsnære case, for eksempel fra andre studenter eller alumni.
Hver workshop avsluttes med en refleksjonsøvelse. Studentene får én eller flere av følgende typer spørsmål, og får tid til å reflektere skriftlig individuelt, eller muntlig i par eller i plenum: Hva vet jeg nå som jeg ikke visste i morges? Hva ønsker jeg å lære mer om? Hva har overrasket meg?
Våre prinsipper for klasseledelse
- Å lytte: Når vi gir oppgaver og stiller spørsmål i klasserommet, tar vi oss tid til å høre på studentenes svar. Vi gjør en innsats for å høre fra alle grupper etter gruppearbeid, og vi verdsetter alle svar og tanker – også de som ikke er direkte knyttet til spørsmålet eller oppgaven.
- Å utfordre: Vi stiller oppfølgingsspørsmål for å utfordre studentenes tankerekker og løfte refleksjonsprosessen til et høyere nivå.
- Vennlighet: Vi hilser på hver student med et smil ved døren før undervisningen. Vi prater med studentene i rommet før oppstart.
- Oppmuntring: Vi bruker positive ord som «bra» og «takk (for at du delte)» når vi lytter til bidrag i klassen, som en måte å støtte studentenes aktive deltakelse på.
- Deling: Vi deler historier og eksempler fra egne liv, i tråd med prinsippene om autentisitet og åpenhet mellom individene i gruppen – inkludert læreren. Vi tror at jo mer åpen og transparent læreren er, desto mer lærer studentene og setter pris på læringsprosessen. Og jo mer autentisk læreren er, desto sterkere blir relasjonen.
- NLP: Undervisningsmetoder og holdningen vår til studentene er inspirert av NLP-coaching. Viktige elementer her er undring og lekenhet, respekt og en grunnleggende tro på hvert menneskes egne ressurser. Med referanse til Carl Rogers’ synspunkt: Når en lærer stoler på sine studenter, blir han eller hun en tilrettelegger for læring.
- Etikk: Undervisning handler om relasjonsbygging basert på respekt, og her anvender vi prinsippene fra det etiske løftet i det Nasjonale kvalitetsrammeverket for karriereveiledning. Respekt gir psykologisk trygghet, som igjen gjør deling mulig. Når vi deler våre refleksjoner, utvikler vi vår refleksive evne.
Resultater så langt og veien videre
Jeg har i denne artikkelen formidlet noen av fordelene ved å formulere en undervisningsfilosofi for karrierelæring. Arbeidet har hittil ført til mer strukturerte diskusjoner i forkant av hver undervisning og enklere planlegging fordi vi nå har et rammeverk for undervisningen. Undervisningen har blitt mer effektiv, og gjort oss i stand til å gå dypere i det gitte temaet. På sikt ønsker vi at særtrekkene ved vår undervisning skal gjøre karriereundervisningen på NHH gjenkjennbar blant studentene.
Prosessen har også ført til en forsterket følelse av eierskap til temaene, og spesielt måten vi presenterer dem på. Som underviser er dette noe jeg har erfart i forlengelsen av arbeidet med undervisningsfilosofien. Jeg tror min overbevisning om at budskapet vårt er viktig, preger formidlingen og gjør meg tryggere som underviser. Dette øker sjansen for at studentene vil reagere positivt og med tillit til temaene for undervisningen. Vår holdning til studentene, der vi genuint ønsker dem vel, og det at vi tydelig signaliserer vår intensjon, gir oss i tillegg mer frihet til å prøve og feile uten at tilliten svekkes. Dette kan igjen legge til rette for til innovasjon.
Jeg opplever at en sterkere følelse av eierskap og trygghet er en direkte effekt av arbeidet med undervisningsfilosofien. Jeg tror derfor at det å øke bevisstheten rundt egen pedagogikk kan være en fin start også for andre karriereveiledningsmiljøer som ønsker å styrke kvaliteten på sin karriereundervisning. Arbeidet krever innsats, som all personlig og profesjonell utvikling, men jeg tror det har potensialet til å kaste av seg i form av økt kvalitet i karrierelæringen. Å avdekke i hvilken grad dette stemmer, vil bli den neste naturlige delen av arbeidet med undervisningsfilosofien vår.
Referanser
Biggs, John. (2014). Constructive alignment in university teaching, HERDSA Review of Higher Education Vol.1. 5-22. https://www.tru.ca/_shared/assets/Constructive_Alignment36087.pdf
Hatton, N. & Smith, D. (1995). Reflection in teacher education: Towards definition and implementation, Teaching and Teacher Education Volume 11, Issue 1, 33-49. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/0742051X9400012U
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (2024, 8. mai). Etisk løfte. https://hkdir.no/kvalitet-i-karriereveiledning/etikk/etisk-lofte
Jeno, Lucas. (2024, 9. august, 5. desember). Pedagogikk for karriereveiledere [Kurs]. Bergen.
Nance, Adam. What Is a Teaching Philosophy? Examples and Prompts. Continuing Education Corner A University of San Diego Blog. https://pce.sandiego.edu/teaching-philosophy-examples/
Reeve, Johnmarshall (2012). High school reform and student engagement. In S. L. Christenson, A. L. Reschly, & C. Wylie (Eds.), Handbook of research on student engagement (149-172). Springer Science + Business Media. (PDF) A Self-determination Theory Perspective on Student Engagement
Reeve, Johnmarshall et al. (2002). Providing a Rationale in an Autonomy-Supportive Way as a Strategy to Motivate Others During an Uninteresting Activity. Motivation and Emotion Volume 26, Issue 3,183-207. https://www.researchgate.net/publication/225872529_Providing_a_Rationale_in_an_Autonomy-Supportive_Way_as_a_Strategy_to_Motivate_Others_During_an_Uninteresting_Activity
Rogers, C. (1983). Freedom to Learn for the 80s (2. utg.). Merrill.
Skriv ut
