Som veileder har du kanskje opplevd å føle deg rådvill og ikke helt vite hva du skal gjøre eller si til den du veileder. Kanskje du opplever at den du snakker med ikke er mottakelig eller har dårlig selvtillit. Personen mangler kanskje troen på egen kompetanse og har vanskeligheter for å få til ønsket endring.
Det er i slike situasjoner vi mener metodene vi testet ut på våre forskningsobjekter vil være nyttige.
Humanister i praksis
Som en del av mastergraden vår ved Handelshøyskolen BI undersøkte vi effekten av å bygge mestringstro ved hjelp av refleksjon og et lærende tankesett.
Våre informanter var en gruppe humaniststudenter ved Universitetet i Agder som skulle ut i tre ukers arbeidspraksis. Før praksisen fikk vi muligheten til å være med å styrke mestringstroen til studentene, ved å gi et innblikk i teorier som vi personlig har stor tiltro til. For mange av studentene var praksisen et første innblikk i arbeidslivet relatert til studiene.
Vårt bidrag var å vise studentene betydningen av å bruke praksis som en arena for erfaringslæring. Studentene fikk utdelt en loggbok første dag i undervisningsuken, der de kunne notere sine refleksjoner fra undervisningen og praksisoppholdet. Vi ønsket å vise studentene at refleksjon kan være et kraftfullt verktøy for erfaringslæring.
I tillegg underviste vi studentene i betydningen vårt tankesett (mindset) har for å klare å ta ut potensial og oppnå ønskede resultater. Studentene hadde i forkant tatt en personlighetstest, og vi viste hvordan de kunne utfordre resultatene ved å være bevisste på tankesettet de hadde for å tolke resultatene.
Kilder til mestringstro
Som veiledere er vi i en unik posisjon til å kunne bygge mestringstro (Self-efficacy) hos veisøker. Mestringstro handler om de subjektive forventningene man har til egne ferdigheter, og til evnen til å ta initiativ til, organisere og gjennomføre det som kreves for å oppnå et ønsket resultat.
Uten høy mestringstro vil man lettere gi opp eller senke innsatsen og forventningene til et gitt resultat. Høy mestringstro vil kunne bidra til at man lettere lykkes, ved at man viser utholdenhet til oppgavene som venter og forbereder seg til de valgene som må tas.
Teorien om mestringstro av Albert Bandura legger til grunn fire betydningsfulle kilder til mestringstro:
- Oppnå egne mestringsopplevelser ved å håndtere motgang og vise utholdenhet
- Oppleve at folk som ligner en selv lykkes etter vedvarende innsats
- Få oppmuntrende tilbakemeldinger og bli overtalt til handling
- Kunne kontrollere og konstruere egne fysiologiske og emosjonelle reaksjoner
Et av målene med arbeidspraksisen for humaniststudentene var at studentene skulle bli bevisst sin kompetanse og se hvordan den kan brukes i arbeidslivet. Høy mestringstro ville være en forutsetning for å oppnå disse målene. I vår analyse så vi på hvorvidt humaniststudentene fikk stimulert kildene til mestringstro i praksisen.
Kraften i et lærende tankesett
Humaniststudenter tilhører et fagmiljø som ofte må tåle at det stilles spørsmålstegn ved faglighetens relevans for arbeidslivet. I møte med studentene hadde vi denne forforståelsen med oss, og vi var spent på hvorvidt studentene ville ha tiltro til egen kompetanse.
Ved å presentere Carol Dwecks forskning og teori om vekstorientert og låst tankesett (Growth and Fixed Mindset), ønsket vi at studentene skulle få en aha-opplevelse og et teoretisk rammeverk å støtte seg på i praksisen.
Motsetningene i de to tankesettene er gjenkjennbare for de fleste av oss, og i møte med ulike utfordringer kan det være nyttig å reflektere over hvilket tankesett man har.
Vi ønsket å vise studentene at gjennom å være bevisst på hvilket tankesett man har i møte med en konkret oppgave eller utfordring, kan man også velge om man vil at tankesettet skal dominere eller ikke. Ved å utfordre tankesettet beveger man seg ut av komfortsonen, og muligheten for vekst øker.
For å illustrere dette, fikk flere av studentene i oppgave å håndtere historiske dokumenter, for deretter å skrive en oppsummerende artikkel. En som ikke har erfaring med dette fra tidligere, kunne fort opptrådt med et låst tankesett. Studenten kunne tenkt “jeg kan ikke skrive” og “hvis jeg prøver vil jeg avsløre min svakhet”.
Ved å analysere studentenes refleksjoner i eksamensbesvarelsene, så vi at flere studenter hadde nytte av å lære om lærende tankesett. De reflekterte over hvordan teorien hadde åpnet opp for å tenke annerledes om læring.
Flere studenter bestemte seg for å takke ja til oppgaver de normalt var skeptiske til. De reflekterte over den positive læringsprosessen de hadde hatt ved å utfordre seg selv, håndtere motgang og få tillit til å utføre en viktig oppgave.
Tankesett om personlighet
Som en del av studentenes forberedelser til praksis, fikk de testet sine personlige preferanser gjennom det psykologiske utviklingsverktøyet, Jungs Type Index (JTI). Dette utviklingsverktøyet prøver å si noe om hvem en person er med utgangspunkt i 16 ulike typer.
Mange studenter kjente seg igjen i typebeskrivelsen mens enkelte ting ikke føltes riktig. Ved å lære studentene om låst og lærende tankesett, ønsket vi at studentene skulle være oppmerksomme på hvordan de vurderte seg selv, og gi dem troen på at også personlige evner og ferdigheter er formbare og kan utvikles.
En faktor studentene ble målt på var om de var ekstroverte eller introverte. I vår studentgruppe var det mange introverte studenter, og flere av dem reflekterte over at de tok aktive valg knyttet til dette i praksisen. En student reflekterte:
«Personlighetstesten ga de resultatene jeg hadde forventet på forhånd [...] Likevel gjorde det inntrykk på meg at jeg fikk så høyt tall på introvert. Derfor satte jeg meg som et mål under praksis å utfordre meg selv ved å ta mer kontakt med mennesker, gi litt mer av meg selv og ikke være så tilbakelent i sosiale situasjoner.»
I møte med veisøkere som har tatt en slik test, kan veisøker utfordres på at man har et valg når man enten setter to streker under testresultatet (låst tankesett) eller velger å se på resultatene som en potensiell mulighet til å utvikle seg der det oppleves hensiktsmessig (lærende tankesett).
Refleksjon i læring
Et av formålene med praksisen var at studentene skulle delta aktivt i læringsprosessen på praksisplassen, og ikke opptre like passivt som i en forelesning. Det var derfor interessant å introdusere studentene for læringssirkelen til David Kolb og gi dem et innblikk i hvordan man kan eie sin egen læringsprosess.
Læringssirkelen og ikke minst loggføring underveis i praksisen viste seg å være nyttige verktøy for studentene. Refleksjonene deres viste at de var bevisst egne og andres holdninger og verdier.
De kunne undre seg og ha evnen til å stille spørsmål ved hvordan en arbeidsoppgave skulle løses og reflektere over erfaringene i etterkant.
Refleksjonene ble gjerne koblet med aktuell teori, som for eksempel lærende tankesett, der det var relevant. En student reflekterte følgende:
«Loggføring har for meg vært et viktig hjelpemiddel gjennom hele praksisperioden. Dette fordi «logging» først og fremst har gjort at jeg har reflektert langt mer enn jeg ville gjort ellers. Jeg loggførte omtrent hver dag rett etter jobb da jeg følte dette ikke ville bli gjort dersom jeg ikke gjorde det med en gang. Jeg har innsett hvor mye mer en kan lære om seg selv ved å gjøre refleksjonsarbeid og loggføre det. Dette er noe jeg kommer til å ta med meg videre i både skole og arbeid.»
Avgjørende for karrierevalg
«Dette har jeg aldri gjort før, så det kan jeg helt sikkert» er et sitat fra Pippi Langstrømpe av Astrid Lindgren og illustrerer hvordan man kan inneha et lærende tankesett.
Vårt forskningsprosjekt har gjort oss oppmerksomme på verdien et lærende tankesett kan ha for å bygge mestringstro. Når man tør å kaste seg ut i nye utfordringer uten å være redd for å feile, kan verdifull læring bli til hvis man evner å reflektere over det som skjedde og hva det kan bety for videre handling.
Hvorfor bør vi heie på at flere veisøkere jobber med tankesettet sitt? Fordi et lærende tankesett kan være med å bygge mestringstro og dermed ha en avgjørende betydning for fremtidig karrierevalg.
Forskning viser at mestringstro kan forutsi hvor godt man forbereder seg på en karriere etter studiene. Ikke bare i forbindelse med å fullføre en utdanning, men også med tanke på å tilegne seg karriereforberedende erfaring.
I rollen som veileder kan vi trygt anbefale at du tar i bruk både metoden om bevisstgjøring av tankesett, og læringssirkelen med fokus på refleksjon for læring. Om du er interessert i å lære mer om dette, kan du lese mer i vår masteroppgave.
Referanser
Dweck, C.S. (2010). Mind-sets and Equitable Education. Principal Leadership, januar, s 26-29.
Kolb, D.A. & Yeganeh, B. (2011). Deliberate Experiential Learning: Mastering the Art of Learning from Experience. ORBH Working Paper Case Western Reserve University, s 2-13.
Skriv ut
