Rapporten har tittelen Career guidance, social inequality and social mobility. Den er en del av OECDs Career Readiness-prosjekt, og bygger på data fra mange års nasjonale forskningsstudier samt PISA-undersøkelser.
I rapporten hevdes det blant annet at dagens unge er den mest ambisiøse generasjonen i historien, men at de realistiske mulighetene for å nå dit man drømmer om, er ulikt fordelt.
«Alle» ønsker leder- og høystatusjobber
Et eksempel: Hvert år siden 2000 har PISA-undersøkelsen spurt 15- og 16-åringer hva slags jobb de ser for seg at de har når de er 30. I 2000 svarte 53 prosent av ungdommene at de ville ha en lederjobb eller et yrke som innebærer lang utdanning, som lege, advokat eller ingeniør. I 2022 hadde denne andelen økt til 63 prosent.
Ikke noe land har et arbeidsmarked med så mange slike stillinger, konstateres det i rapporten. Konkurransen om disse jobbene er stor, og mange av ungdommene må derfor regne med å bli skuffet. (PISA-undersøkelsen er for øvrig i regi av OECD.)
Like populære uansett bakgrunn
I rapporten går det fram at bestemte yrker som krever lang utdanning er populære uansett hvilken sosioøkonomisk bakgrunn man har (målt etter lengden på foreldrenes utdanning). Men forskning viser at i konkurransen om disse jobbene stiller ungdommer med lav sosioøkonomisk bakgrunn svakere. Selv om ungdommene har lik kompetanse, er det større sannsynlighet for at unge med høy sosioøkonomisk bakgrunn havner i yrker som krever lang utdanning.
Skjevheter
Selv med lik kompetanse, nevner rapporten videre at unge voksne med foreldre som ikke har gjennomført videregående skole:
- tjener seks prosent mindre enn jevnaldrende der foreldrene har fullført videregående
- oftere havner i kategorien NEET (Not in Education, Employment or Training) enn jevnaldrende der foreldrene har fullført videregående
Ulik kulturell kapital
Begrepet kulturell kapital er blitt brukt for å forklare ulikhetene i unge voksnes karriereutvikling. Kulturell kapital handler blant annet om tilgang på informasjon – for eksempel om karrieremuligheter.
Det var den franske sosiologen Pierre Bourdieu som lanserte begrepet kulturell kapital. Begrepet inngår i en større teori om kapital han utviklet, der han delte kapital inn i tre former: økonomisk, sosial og kulturell.
Karriereveiledning kan styrke kulturell kapital
Karriereveiledning har blitt trukket fram som en måte å styrke unge menneskers kulturelle kapital på. Rapporten viser til forskningsfunn om at det å delta i karriereveiledningsaktiviteter styrker unge menneskers tenkning omkring karriere, og at de foretar mer bevisste karrierevalg.
OECD har, gjennom det brede datamaterialet de har tatt for seg, kommet fram til det de omtaler som tre career readiness-indikatorer. Disse indikatorene deler de inn i tre klynger: karriereutforskning (career exploration), karriereerfaring (career experience) og karrieretenkning (career thinking). (Se faktaboks.)
Fire virkemidler
Basert på studier av praksis i ulike land, oppsummerer rapporten fire typer virkemidler innenfor karriereveiledning som ser ut til å kunne motvirke sosial ulikhet:
- tettere oppfølging
- profesjonalisering av karriereveiledningen med tilstrekkelige ressurser
- bygge sosial kapital
- legge til rette for mer kontakt med arbeidslivet
Flere studier har for eksempel vist at unge med lav sosioøkonomisk bakgrunn drar enda større nytte av karriereinformasjon enn jevnaldrende med høyere sosioøkonomisk bakgrunn.
Nasjonale tiltak
Rapporten nevner en rekke nasjonale karrierelæringstiltak hvor man helt spesifikt har forsøkt å kompensere for sosiale forskjeller. Ett av dem er det britiske programmet Inspiring the Future, der ungdommer kan knytte kontakter med yrkesaktive innenfor ulike bransjer.
Det kanadiske The New Brunswick Career Education Framework tar sikte på å gi elever fra sjette til tolvte klassetrinn et realistisk bilde av arbeidslivet og bygge robusthet i møte med ulike overganger.
Tidlig karrierelæring
Rapporten anbefaler, med basis i forskning, å starte karrierelæringsaktiviteter tidlig, helst før ungdomsskolen, siden forestillinger knyttet til yrker og utdanning oppstår tidlig. Denne tanken ligger bak det svenske undervisningsopplegget Välkommen till Högskolan! Det retter seg mot elever fra 3. til 6. klassetrinn med målsettingen om at alle barn, uansett foreldrenes utdanningsbakgrunn, skal få vite om mulighetene som høyere utdanning kan gi.
Skriv ut
