Tittel på fagboka: Teorier om karrierevalg og vejledning
Forfattar: Lisbeth Højdal
Utgivingsår: 2026
Forlag: Bookmundo
Kva handlar boka om?
Boka presenterer eit representativt utval av teoriar om karriereval og rettleiing som har hatt, og framleis har, stor innverknad på forskinga innan rettleiingsfeltet. Teoriane byggjer på ulike menneskesyn, og dei tek utgangspunkt i ulike grunnleggjande føresetnader om kva som påverkar valprosessar. Som følgje av dette presenterer boka òg ulike forslag til korleis karriererettleiing kan gjennomførast.
Boka gir eit historisk riss av utviklinga av rettleiarprofesjonen, frå yrkesrettleiing til karriererettleiing. To ulike forslag til eit nytt paradigme, som har fått mykje merksemd dei siste åra, blir presenterte i det avsluttande kapittelet.
Kven er boka retta mot?
Boka presenterer det teoretiske grunnlaget for utviklinga av rettleiarprofesjonen, og rettar seg mot undervisarar og studentar på rettleiarutdanninga. I tillegg er boka meint for alle som har oppgåver knytte til utvikling, planlegging og leiing av rettleiingsinnsatsar retta mot unge og vaksne.
Kvifor har du skrive fagboka?
Formålet med boka er å gi karriererettleiarar eit grunnlag for å vurdere og diskutere kva det inneber å basere praksisen sin på ulike teoretiske grunnlag, og korleis vi kan forstå samanhengen mellom teori og metode. Det er håpet mitt at boka kan bidra til debatt om rolla og funksjonen til rettleiinga, og om kva det menneskesynet som ligg til grunn for dei nye ideane om karriererettleiing vi blir presenterte for, har å seie.
Strukturen i fagboka
Boka blir innleidd med ein introduksjon til omgrepa som er knytte til forståinga vår av karriereval og rettleiing, mellom anna skilnaden mellom karrierelæring og karriererettleiing. Deretter kjem ein presentasjon av dei teoriane som i særleg grad har forma rettleiarprofesjonen. Boka blir avslutta med ein del som løftar fram ulike perspektiv, og som legg opp til debatt om rolla og funksjonen til rettleiinga.
Kapittel 1: Introduksjon til boka
I det innleiande kapittelet blir omgrepa karriere, karriereutvikling, karrierelæring og karriereval, og kva desse kan ha å seie for forståinga vår av kva karriererettleiing kan vere, presenterte. I tillegg blir vitskaps- og forskingsområda som har bidrege til teoriutviklinga innan rettleiingsfeltet, presenterte, til dømes sosiologi og utviklingspsykologi.
Kapittelet blir avslutta med ein kort presentasjon av den historiske utviklinga av teoriar om karriereval og dei faktorane teoriane legg vekt på i forståinga av valprosessar.
Kapittel 2–8: Karriereomgrep og teoriar
I desse kapitla blir teoriane til Donald Super, John Holland, John Krumboltz, Linda Gottfredson, CIP (Cognitive Information Processing), SCCT (Social Cognitive Career Theory) og Mark Savickas presenterte, i tillegg til dei ulike vitskaps- og forskingsområda dei tek utgangspunkt i. Kapitla inneheld ei skildring av dei faktorane og prosessane teoriane knyt til forståinga av karriereval, og kva betydning desse blir tillagde i ein rettleiingskontekst.
Alle kapitla blir avslutta med ei oppsummering som løftar fram ulike perspektiv. Desse oppsummeringane kan brukast som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon om skilnader og likskapar mellom teoriane, og kva desse kan ha å seie for rettleiingspraksis.
Kapittel 9: Forslag til nytt paradigme
Det avsluttande kapittelet presenterer to ulike forslag til korleis eit nytt paradigme for karriererettleiing kan sjå ut: eitt frå forskargruppa bak Life Design-paradigmet og eitt frå Krumboltz sin læringsteori om planlagde tilfeldigheiter. Dei representerer ulike perspektiv på karriereval, men begge legg opp til ei nytolking av rolla til rettleiinga, der merksemda er retta mot karrierestyring og tilpassing til behova i arbeidsmarknaden.
Kapittelet blir avslutta med ein del som legg til rette for faglege drøftingar av det auka fokuset på individuelle kompetansar og risikoen for individualisering av karriereutfordringar som kan følgje av dette.