135.980 personer har søkt høyere utdanning i 2023. Det er dobbelt så mange søkere som antall studieplasser. Utsynsmeldingen peker samtidig på at norske virksomheter opplever kritisk mangel på rett kompetanse.
Hva er konsekvensene av at studentene ikke ønsker å studere det arbeidslivet har mest behov for?
Studentenes preferanser gir tomme studieplasser
Behovet for hender og hoder i helsevesenet vokser, og i skolene jobbes det for å holde på lærerne. Etter kraftig nedgang i lærer- og sykepleieutdanning i årets opptak til utdanning forventes tomme studieplasser flere steder.
Teknologibedriftene har også udekket kompetansebehov. Ved ingeniørutdanningene er det nedgang for bachelorutdanning, men økning i søkingen til sivilingeniør og mastergrad.
Profesjonsutdanningene sliter med rekrutering. Spesielt i distriktene er det store utfordringer med å fylle studieplassene. I Utsynsmeldingen er det en viktig prioritering at samfunnets kompetansebehov skal styre dimensjoneringen av utdanning. Lar det seg gjøre og hvordan?
HK-dir inviterer til Kunnskapsprat!
Tid: Torsdag 1. juni kl. 9.00–10.00 (mat og mingling fra 8.30)
Sted: Edderkoppen Scene, Oslo
Panel - (oppdateres fortløpende)
- Sveinung Skule, Direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
- Ola Borten Moe, Statsråd for høyere utdanning og forskning i Kunnskapsdepartementet (KD)
- Stine Grønvold, Leder for UHR-utdanning
- Maika Marie Godal Dam, Leder av Norsk Studentorganisasjon
Ordstyrer: Kristine Offerdal, Divisjonsdirektør for analyse og kunnskapsgrunnlag