Kunnskapsdepartementet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Universitets- og høgskolerådet (UHR), Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen), Statistisk sentralbyrå og Norges forskningsråd inviterer til en karrieredag hvor status, utfordringer og behov for samspill og samarbeid på karriereområdet vil stå i fokus. Vi vil særlig legge vekt på å se sammenhenger mellom det som skjer på europeisk nivå og de ulike nasjonale prosessene.
Som et ledd i en forsterket satsing på Det europeiske forskningsområdet (ERA), er det lansert flere tiltak som handler om karriere og også har koblinger seg imellom. Det gjelder særlig tiltak 3 om Reform av vurderingssystemene for forskning, forskere og institusjoner, tiltak 4: Fremme attraktive og bærekraftige forskningskarrierer og tiltak 5. Fremme likestilling og inkludering.
I Norge har vi fra 1. august fått en ny forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Forskningsrådets plan for rekruttering til forskning og tidlig karriere skal støtte opp om nasjonale mål og ERAs hovedmål. På samme tid utvikler mange av UH-institusjonene institusjonelle versjoner av NOR-CAM, UHRs rammeverk for en bredere vurdering av akademiske karrierer. Ca 20 norske institusjoner deltar i Coalition for Advancing Research Assessment, CoARA. Videre har HK-dir laget et nytt rammeverk for karriereveiledning for forskere i tidlig karrierefase.
Nærmere om arrangementet
Europakommisjonen la i juli 2023 frem en pakke med tiltak for å møte utfordringer knyttet til attraktive og bærekraftige forskerkarrierer, tverrfaglig og tverrsektoriell mobilitet og balansert utveksling av talenter. Blant tiltakene finner vi bla. det europeiske rammeverket for forskerkarriere, charteret for forskere og kompetanserammeverket for forskere. Relevans og oppfølging i en norsk kontekst vil diskuteres.
Ny forskrift for ansatte i universitets- og høyskolesektoren trådte i kraft 1. august 2024. Bl.a. er det nå mindre detaljstyring, formålet med ph.d.- og postdoktorstillingene er tydeliggjort, og det er et klarere skille mellom dosent- og professorstigen. En tydelig forskjell er at den nye forskriften er konsentrert om noen minstekrav til kompetanse for stillingene. Samtidig legges det i den pågående reformprosessen, gjennom CoARA og NOR-CAM, opp til en bredere vurderingspraksis. Når institusjonene nå skal oppdatere sine institusjonelle forskrifter for ansettelse og opprykk, hvordan kan man best se disse to prosessene i sammenheng og utvikle en helhetlig karrierepolitikk som legger til rette for en bredere vurderingspraksis og kan understøtte institusjonens egen faglig profil og strategi?
Videre spør vi hvordan ulike aktører som har (del-) ansvar for karrierepolitikken kan samarbeide bedre? Hvilken betydning har endringene for yngre forskere? Hvordan håndtere diskusjoner om nye kvalitets- og vurderingsformer? Hvordan legge til rette for mer forutsigbarhet og gode og varierte karriereløp, bl.a. gjennom bedre karriereveiledning? Hvordan bidra til bedre kjønnsbalanse og mangfold?