– Karriereveiledning er mer enn samtaler

Anders Lovén er dosent ved Universitetet i Malmö og har i mange år vært en sentral person på det nordiske karriereveiledningsfeltet. Han har vært med på å bygge opp studie- og yrkesveiledningen i Malmö og masterutdanningen ved Universitetet i Stockholm, og har deltatt i flere store forskningsprosjekter.

Han har blant annet forsket på karrierelæring i skolen og på unge som ikke fullfører videregående. Nylig var han medforfatter av en rapport om styring og utvikling av studie- og yrkesveiledningen i den svenske grunnskolen. Oppdragsgiver var Skolverket, som tilsvarer Utdanningsdirektoratet i Norge.

Veiledning prioriteres ikke

En av konklusjonene i rapporten var at studie- og yrkesveiledning (som er den svenske betegnelsen) i grunnskolen og videregående skole ikke prioriteres verken på kommunenivå eller hos skoleledelsen.

Noen av grunnene, mener Lovén og forskerkollegene, er manglende interesse for temaet hos både lærere og skoleledere, og uklarheter rundt hvordan, når og hvem som skal stå for undervisning i utdannings- og yrkesvalg. Som for øvrig ennå ikke er et eget fag i den svenske skolen. Problemet handler mye om retorikk, mener Lovén.

– Jeg har intervjuet både rektorer og politikere, og det bildet jeg sitter igjen med, er at man hele tiden snakker om hvor viktig dette er, men man går ikke videre med det. Veilederne etterlates nok en gang alene om oppdraget sitt. Du har ildsjeler blant rektorer, men ikke så mange blant lokalpolitikere. Og de få som er, strekker ikke til, for de mister gnisten etter hvert, eller flytter. Da forsvinner ansvaret og trykket.

Fire nivåer må samvirke

– Noen opplever at dette gjelder i Norge også. Hvordan få kommunepolitikere og skoleledelse mer interessert i karriereveiledning?

– Dette er et hundretusenkroners-spørsmål. Jeg har sikkert vært rundt på 50 steder i Sverige og snakket med veiledere, lærere, skoleledere og politikere. Veiledere og lærere er til stede, men det er kanskje bare en eller to rektorer der. De har så mye annet å gjøre, de prioriterer det ikke. Det nytter ikke å motivere med at det står i læreplanen, det bryr de seg ikke alltid om! Men det handler om å forstå at det handler om neste generasjon, om fremtiden, det å skape et bedre samfunn.

I rapporten skriver Lovén og forskerkollegene at for å få til en vellykket utdannings- og yrkesveiledning i skolen, må fire nivåer fungere, både hver for seg og sammen: Beslutningsnivået med politikere, det utøvende nivået med skoleledelse, veiledere og lærere, de utenforliggende ressursene som næringsliv og arbeidsformidling og i tillegg målgruppen, som er elever og foreldrene deres.

– Om man ikke satser på alle disse nivåene, så risikerer man at det hele faller mellom flere stoler. Selv om du er verdens beste veileder - har du ikke støtte fra rektor, politikere og arbeidslivet, så risikerer du at du til slutt ikke orker mer. Det krever et helhetsperspektiv. Og det har vi dessverre ikke overalt.

Ikke bare samtalen

Men Lovén vil ikke bare legge skylden på andre yrkesgrupper. Han mener karriereveiledere også bør bli mer kritiske til seg selv, spørre seg hva som er den egentlige nytten ved ens egen profesjon.

– Hva kan vi bidra med som skaper bedre forutsetninger for at unge mennesker skal velge riktig? Og da kan vi ikke bare si at vi er dyktige på samtale og veiledning. Det blir for diffust, og litt «hellig». Det er blitt sagt i Sverige at vi har den beste samtaleutdanningen av alle yrker. Men jeg kan nevne nær sagt 100 andre yrker hvor samtalen er viktig. Det handler om at vi befinner oss i krysningspunktet mellom utdanning og arbeidsliv. Og at vi kan hjelpe mennesker til å finne fram i denne jungelen, sier Lovén og tilføyer:

– Arbeidslivet er helt annerledes enn tidligere. Det er mye mer komplekst. Derfor behøver mennesker hjelp.

Hvis karriereveiledere blir flinkere til å få fram dette budskapet, vil folk skjønne bedre hva det handler om, mener han.

– Kom med forslag

Lovén mener også at de som jobber med karriereveiledning, både lærere og veiledere, må komme med konkrete forslag til forbedringer og tiltak. Da tror han det blir lettere for skoleledere å ta tak i utfordringene.

– En rektor kan bli litt oppgitt når han hører at man ønsker «mer veiledning». Si det tydeligere: «Vi trenger å kartlegge hva som skjer på denne skolen. Hva slags innsats skal vi sette inn? Hjelp meg med dette». Da tror jeg kanskje man kan få til noe.

– I rapporten for Skolverket nevner dere flere prosjekter, som Din framtid og Raka vägen. Er det noen du vil trekke fram som spesielt interessante?

– Det finnes en del gode eksempler. Nesten alle bygger på at man skaper strukturer og en felles tanke om hvordan og hvem som skal gjøre hva. Det som er mitt synspunkt på gode prosjekter, er at det finnes ingen snarveier. Noe som det blir gjort mye av, og som det ofte blir mye oppmerksomhet rundt, er bedriftsbesøk. Men ofte blir det med det ene prosjektet, og så dør det hen. Det vi trenger, er kartlegging. Hva gjør vi nå, hvorfor gjør vi det, hvor er de hvite flekkene, hvordan kan vi skape en helhet? Man kan sikkert peke på enkeltprosjekter, men jeg foretrekker den metoden som vi på svensk kaller «gräv der du står». At man steg for steg fyller de hvite flekkene.

Prioritert på riksplan

På mange måter er tilstanden på veiledningsfeltet i Sverige god, i alle fall hvis man sammenlikner med Danmark, understreker Anders Lovén. Karriereveiledning er prioritert av rikspolitikerne, til forskjell fra på lokalplanet mange steder.

Og det er stor etterspørsel etter veiledere, mye større enn tilgangen, forteller han. Det leder over på en stor utfordring i det svenske arbeidslivet. Nemlig mangelen på kvalifisert arbeidskraft i mange yrker. Her befinner Sverige seg i et dilemma, ifølge Lovén.

– På den ene siden er myndighetene hysterisk opptatt av valgfrihet, på den andre siden har vi et arbeidsmarked som trenger å fylles med bestemte jobber. Så der kommer politikere og beslutningstakere i klem, for de har heist valgfrihetens fane så høyt at det er mange yrker ungdom ikke velger. Et vanlig svar på dette dilemmaet er at de unge trenger mer informasjon. Da vil de gjøre bedre valg, også sett i et samfunnsperspektiv, sier Lovén og legger til at frafall i videregående skole også er en betydelig utfordring i Sverige, med en frafallsprosent på rundt 25 prosent.

Han forteller at disse utfordringene er noe av bakgrunnen for at et offentlig utvalg er i gang med en utredning om studie- og yrkesveiledning i den svenske skolen. Lovén ser det som en mulighet at utvalget vil foreslå et eget fag i grunnskolen tilsvarende det norske utdanningsvalg.

«Hele skolens ansvar» har mislykkes

Et eget fag har noen fordeler, mener Lovén, som er kritisk til tanken om at utdannings- og yrkesveiledning skal gjennomsyre all undervisning og være «hele skolens ansvar». Dette har man forsøkt i Sverige i 50 år, og det har mislykkes, hevder han.

– «Hele skolens ansvar» fører til ansvarspulverisering. Jeg tror dette er en dødfødt tanke.

Skal man lykkes med å gi ungdommer kunnskaper om utdanning og arbeidsliv, må man i stedet jobbe planmessig og systematisk, hevder Anders Lovén.

– Og det krever hardt arbeid.