«Hvordan motiverer jeg veisøkere som mangler motivasjon?» Spørsmålet dukker opp igjen og igjen i veiledningspraksis – i samtaler, etterutdanningskurs og metodebøker. Dette vitner om hvor sentralt motivasjonsbegrepet er i vårt arbeid som veiledere.
Motivasjonsarbeid høres positivt ut for mange. Det er populært blant studenter i veiledningsprogrammer, og veiledere leter etter «verktøy» og metoder fordi de har fått i oppgave å motivere noen eller skape motivasjon for noe – ofte deltakelse i utdanning eller arbeid. Men er det bare positivt når veiledere tar på seg oppgaven, og går til krig med motivasjonsarbeid? Hva snakker vi egentlig om når vi snakker om motivasjon? I denne artikkelen avdekker vi noen av hensynene og dilemmaene som kan skjule seg i veilederens motivasjonsarbeid. I et av kapitlene i antologien Professionel vejledning: En grundbog i uddannelses-, erhvervs- og karrierevejledning (2025) har vi utviklet et analyseverktøy, og diskutert dilemmaene og fallgruvene som ofte skjuler seg i veilederens motivasjonsarbeid.
Hvor befinner motivasjonen seg?
Et første, grunnleggende spørsmål er hvilken forståelse av motivasjon som er innebygd i den tilnærmingen veiledere jobber med i sin praksis. Vi har valgt å dele motivasjonsteoriene inn i tre hovedgrupper etter hvor fokuset deres ligger.
Individorienterte motivasjonsteorier fokuserer på interne faktorer som behov (Maslow), forventninger (Vroom) eller mål (Locke & Latham, Bandura). Disse teoriene tilbyr et rammeverk for å forstå hvordan mennesker tar valg og handler med individet i sentrum for analysen. En veileder som arbeider ut fra denne tilnærmingen, vil typisk spørre: «Hva er målene dine?» eller «Hva motiverer deg til å søke jobb?» Fokuset blir å hjelpe den veisøkende med å identifisere egne behov, tro på egne evner, kjenne sine sterke og svake sider og sette seg realistiske mål. Det er en måte å tenke på som mange vil nikke gjenkjennende til, og som i stor grad preger både hverdagslogikk og politisk retorikk: «Du må bare ville det.»
Kontekstuelle teorier flytter fokuset fra individet til konteksten og relasjoner. Tenk på en ungdom som har vanskelig for å finne motivasjon i skolegangen, men som blomstrer når en lærer ser ham, inviterer ham inn, og knytter faget til hans interesser. Motivasjonen oppstår ikke «i ham selv», men i møtet med relasjonen og i konteksten.Dette perspektivet utvider forståelsen av motivasjon fra en rent individuell egenskap til et relasjonelt fenomen. Motivasjon er derfor ikke bare noe du har, men også noe som skapes i relasjoner.
Diskursive teorier argumenterer for at selve motivasjonsbegrepet kan fungere som et verktøy for kontroll og diskursiv makt, der krav om motivasjon legitimerer ekskludering og disiplinering av de som ikke passer inn i normene. Dette perspektivet flytter fokuset bort fra individet og over på diskursene der motivasjonsbegrepet er innebygd. I praksis kan dette handle om en veisøker som blir stemplet som «umotivert» fordi hun ikke ønsker å følge den mest opplagte veien inn i utdanning eller arbeid. I stedet for å arbeide med hennes motivasjon som et problem vil denne tilnærmingen stille kritiske spørsmål som: «Hvem definerer hva som er riktig motivasjon?» eller «Hvilke stemmer blir ikke hørt når vi snakker om motivasjon?» En veileder kan utforske hvordan samfunnets forventninger påvirker den veisøkendes selvforståelse.
Veilederens (u)synlige rolle
De ulike perspektivene på motivasjon er nært knyttet til vår rolle som veiledere og ansvaret vi påtar oss. Svært forskjellige typer veiledning er implisitt i de tre grupperingene. Men dette blir bare tydelig for den veilederen som stiller spørsmål ved sin praksis.
I det individorienterte perspektivet er veilederens fokus på å få til endringer hos individet. Hvis vi forstår motivasjon som noe indre som vi må «vekke» hos veisøker, risikerer vi å legge hele ansvaret på individet: Hvis du ikke er motivert, er det deg det er noe galt med. Veilederen får rollen som «initiativtaker», som må finne den rette knappen å trykke på for å aktivere veisøkers motivasjon.
I det kontekstuelle perspektivet flyttes veilederens fokus fra det individsentrerte til det kontekstuelle. Her blir vår oppgave å skape rammer, relasjoner og prosesser som støtter engasjement og mening. Veilederen får rollen som tilrettelegger for de relasjonene og kontekstene der motivasjon kan oppstå – for eksempel om en student har gode relasjoner med læreren, eller opplever en sammenheng mellom egne interesser og utdanningsmuligheter.
I det diskursive perspektivet må veilederen også spørre: Hvilke normer og mål prøver vi (kanskje ubevisst) å motivere veisøker mot? Her er veilederens rolle å hjelpe veisøker med å bli bevisst på strukturelle begrensninger og de diskursene som former det som oppfattes som «motivert atferd».
Et verktøy for refleksjon
For å støtte refleksjon rundt motivasjonsperspektiver i veiledningspraksis har vi utviklet et analyseverktøy med tre sentrale spørsmål. Verktøyet kan brukes til både å undersøke spesifikke veiledningstilnærminger og å reflektere over egen praksis.
Verktøy: «Veilederens 3 grep for motivasjon i veiledning»
- Hva er teoriens fokus og utgangspunkt?
Hvilke problemer eller utfordringer tar teorien opp?
Hvilke antagelser gjør teorien om mennesker og motivasjon?
- Hvordan forstås mennesker og motivasjon i teorien?
Hvordan beskriver teorien mennesker – som styrt av egne behov, relasjoner eller omgivelser?
Hvordan forklarer teorien motivasjon – som noe internt, noe som oppstår i relasjoner, eller noe som er påvirket av eksterne faktorer?
- Hvilken rolle har veilederen?
Hvilken rolle spiller veilederen i teorien – som ekspert, rådgiver eller støtte?
Hvordan forventes det at veilederen jobber med motivasjon – ved å finne den, støtte den, forsterke den eller sette den i kontekst?
Praksis under lupen: Motiverende intervju
For å illustrere bruken av verktøyet har vi analysert Motiverende intervju (MI), som er utbredt i rådgivningspraksis. MI ble utviklet av William Miller og Steven Rollnick med fokus på helsesektoren, og er basert på ideen om at motivasjon er til stede hos veisøker, og kan fremkalles i dialog.
I MI forstås motivasjon som noe indre som må aktiveres og styrkes, slik Miller og Rollnick formulerer det: «Du gir ikke motivasjon mer enn en jordmor gir et barn. Motivasjonen er allerede der; du må bare få den ut.» Rådgiverens rolle blir å jobbe veiledende – ikke kontrollerende eller gjennom teknikker som speiling, refleksjoner og å jobbe med ambivalens.
Men her oppstår det vi kaller autonomiparadokset: Er det virkelig autonomi hvis samtalen bevisst eller ubevisst styrer mot visse typer endringer? MI forutsetter at en endring må skje, noe som kan kollidere med den åpne veilederrollen, som mange bekjenner seg til.
Fire dilemmaer i motivasjonsarbeidet
Vår analyse av motivasjon i veiledning avdekker fire sentrale dilemmaer som veiledere bør være klar over:
- Autonomiparadokset: Støtter vi veisøkers autonomi, eller veileder vi mot sosialt ønskede valg?
- Individ versus struktur: Overser vi strukturelle faktorer som sosial ulikhet når vi fokuserer på individuell motivasjon?
- Den skjulte makten: Utøver vi pastoral makt gjennom omsorg og relasjoner der normer internaliseres av veisøker?
- Kontekstens betydning: Fungerer motivasjonsmetoder i alle veiledningssituasjoner, eller er det begrensninger?
Selv metoder som fokuserer på autonomi og empati, kan innebære maktutøvelse. Filosofen Michel Foucault har vist hvordan makt ikke bare fungerer gjennom regler og kontroll, men også gjennom omsorg og relasjoner – det han kalte pastoral makt. Når vi jobber med spørsmål, refleksjoner og empati, utøver vi fortsatt makt – bare i en annen form.
I en MI-samtale kan rådgiveren bevisst eller ubevisst styre samtalen mot «sosialt akseptable» løsninger, som utdanning eller arbeid. Veisøker kan internalisere både verdien av den akseptable atferden og skyldfølelsen ved å ikke «leve opp til den». På denne måten kontrolleres ikke veisøker utenfra med makt, men innenfra via internaliseringsprosessen. Spørsmålet er ikke om vi utøver makt, men hvordan vi gjør det – og hvor bevisste vi er på den.
En kritisk gjennomgang
Dette betyr ikke at vi skal unngå å jobbe med motivasjon eller kaste motivasjonsmodeller over bord. Men vi bør gi konseptet – og oss selv som profesjonelle – en kritisk gjennomgang. Dette innebærer:
- Å være nysgjerrig på egne antagelser om motivasjon
- Å undersøke hvilke logikker og normer vi bidrar til å videreføre
- Å vurdere når motivasjon brukes som et ledelsesverktøy
- Å være bevisst på kraften i relasjonen – inkludert den omsorgsfulle
Som Bakke, Bakke og Schulstock (2024) påpeker, handler profesjonalisering innen veiledningsfeltet ikke bare om å bygge tekniske ferdigheter og metoder, men også om å etablere en profesjonell identitet som tåler krav om standardisering og effektivitet. Dette inkluderer også en beredskap og kompetanse til å gi praksis en kritisk gjennomgang, og stille spørsmål ved teori og metode.
Invitasjon til profesjonell refleksjon
Motivasjon er et sterkt ord innen veiledning – men det er ikke et nøytralt ord. Det formes av visse ideer om mennesker, suksess og det «gode valget». Ved å undersøke våre egne overbevisninger, og teoriene og metodene vi bruker, kan vi skape en veiledningspraksis som ikke bare støtter motivasjon, men også skaper rom for tvil, kompleksitet og motstand.
Motivasjonsbegrepet er nært knyttet til både individet, relasjoner og samfunnsmessige forhold, noe som stiller krav til veilederens rolle både som refleksiv praktiker og som medskaper av meningsfulle handlingsmuligheter. Kanskje vi burde begynne å spørre oss selv: Når jobber jeg faktisk med motivasjon – og når jobber jeg med å endre veisøkers atferd? Dette er ikke alltid hyggelige spørsmål – men de er nødvendige dersom veiledningen skal være meningsfull. Er du motivert til å gi din egen praksis en kritisk gjennomgang?
Referanser
Bakke, I.M, Bakke I. B., Schoulstok (red.) (2024). Ikke bare god å snakke med. Om professionalisering av karrierevejlederrollen i Norge. Fagbokforlaget.
Birkmose, D. (2021). Mennesket er motiveret. Syddansk Universitetsforlag.
Katznelson, N. & Pless, M. (2020). Motivation producers i sammenhænge. I Unges motivation og læring (2. udg.). Hans Reitzels Forlag.
Miller, W.R. & Rollnick, S. (2024). Den motiverende samtale (3. udg.). Hans Reitzels Forlag.
Petersen, I.-L. & Poulsen, B. K. (red.) (2025). Professionel vejledning: En grundbog i uddannelses-, erhvervs- og karrierevejledning. Akademisk Forlag.
Skriv ut
