Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Ønsker mer kunnskap om arbeidsmarkedssituasjonen

Ni av ti karriereveiledere mener informasjon om trender i arbeidsmarkedet er viktig eller svært viktig i jobben. Det viser en undersøkelse gjort av Kompetansebehovs-utvalget. Her forteller Helene Ytteborg i Kompetanse-behovsutvalgets sekretariat hvor man kan finne slik informasjon.
Bilde Helene Ytteborg
Helene Ytteborg
Sekretariatet for Kompetansebehovsutvalget
Opprettet 16. april 2018, oppdatert 16. april 2018

I oktober 2017 gjennomførte Kompetansebehovsutvalget en spørreundersøkelse blant de 350 deltakerne på den nasjonale karriereveiledningskonferansen om hvilken kunnskap karriereveiledere trenger mer av i sitt daglige arbeid. Over 90 prosent svarte at informasjon om trender i arbeidsmarkedet var viktig eller svært viktig. Karriereveiledere når ut til mange og er derfor en viktig målgruppe for Kompetansebehovsutvalget, som blant annet har som oppgave å bidra til bedre utdannings- og yrkesvalg.

Denne artikkelen utdyper noen utviklingstrekk det er særlig relevant for karriereveiledere å være klar over med utgangspunkt i spørreundersøkelsen nevnt over supplert med noen punkter fra Kompetansebehovsutvalgets første rapport.

Karriereveiledere trenger mer arbeidsmarkedskompetanse

Å veilede om studie- og karrierevalg i et usikkert arbeidsmarked er en krevende oppgave. Kompetansebehovsutvalget trekker særlig frem NAVs bedriftsundersøkelse som en god kilde til å belyse virksomhetenes behov for ulike typer arbeidskraft.  

Det er betydelige rekrutteringsutfordringer og mangel på arbeidskraft i noen næringer. Våren 2017 var andelen virksomheter med rekrutteringsproblemer størst innen bygge- og anleggsvirksomhet, undervisning, overnattings- og serveringsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og informasjon og kommunikasjon. Disse næringene er mer konjunkturutsatte enn andre, og arbeidskraftsbehovene varierer.

Innen de store offentlige velferdstjenestene er det derimot mer stabil etterspørsel etter arbeidskraft enn i en del konjunkturutsatte næringer, og det er behov for store mengder arbeidskraft. Ifølge tall fra SSB jobber en av fem sysselsatte innen helse og omsorg (SSBs kildetabell 09174).

Sykepleiere mest etterspurt

I NAVs bedriftsundersøkelse våren 2017 var sykepleiere det enkeltyrket det var størst mangel på. Det har vært stor etterspørsel etter sykepleiere i flere år på rad, og den demografiske utviklingen tilsier at behovet vil bli enda større i fremtiden, med stadig flere personer over 70 år. Det er også stor etterspørsel etter en del andre helseyrker.

Videre er det stor etterspørsel etter fagarbeidere, og da særlig innen bygg og anlegg. Det er spesielt stor etterspørsel etter tømrere og snekkere. Arbeidsgivere rekrutterer derfor mye arbeidskraft fra utlandet, og 19 prosent av de som jobbet innen bygg og anlegg ved utgangen av 2017 var innvandrere (SSBs kildetabell 11608).

Et annet yrke som har hatt en kraftig vekst de siste årene i NAVs bedriftsundersøkelse er programvareutviklere. Våren 2017 var det en mangel på 1650 programvareutviklere. Denne typen arbeidskraft er hovedsakelig etterspurt i hovedstaden.

Etterspørselen kan snu fort

Figur 1 viser at en del yrker har høyere ledighet, og at noen yrker følger konjunktursvingningene i større grad enn andre yrker. I gode tider kan man raskt få en god jobb, høy inntekt og gode læringsmuligheter, men etterspørselen etter arbeidskraft kan snu fort. Denne usikkerheten er det viktig å være klar over når man skal veilede om studievalg. Studentene investerer flere år i en utdanning og det er vanskelig å spå hvordan arbeidsmarkedet ser ut på uteksamineringstidspunktet. Gode grunnleggende ferdigheter er viktige for evnen til å omstille seg dersom arbeidsmarkedssituasjonen krever det.

Ledigheten innen helse, pleie og omsorg og undervisning er mer stabil, og det har vært gode muligheter for jobb uavhengig av konjunkturene i senere år. Slik vil det sannsynligvis også være i tiden fremover.  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 1. Sesongjustert bruttoledighet, etter yrke. Januar 2005 – mars 2018. Kilde: Tallserie levert fra NAV.

Det er behov for at flere utdannes i STEM-fag (science, technology, engineering and mathematics). Dette er fag som er viktig for privat sektor. I 2014 var det stor etterspørsel etter denne typen arbeidskraft. Men i NIFUs siste kandidatundersøkelse var det mange realister som slet med å få jobb. Mistilpasning for denne gruppen nyutdannede kandidater økte fra 15 til 27 prosent fra 2013 til 2015 (Støren mfl. 2016). Dette har nok nær sammenheng med fall i oljeprisen og deretter nedskalering av oljenæringen og tilhørende leverandører. Det er nå i ferd med å snu og etterspørselen etter arbeidskraft innen disse næringene øker.

Når det gjelder kompetansebehov og etterspørsel på regionalt nivå, lager fylkeskontorene i NAV egne rapporter eller sammenstillinger av resultatene av bedriftsundersøkelsen. Den er representativ for hele arbeidslivet og etter fylke. NAV publiserer resultatene fra årets undersøkelse i mai. Kompetansebehovsutvalget publiserer kort tid etter et eget notat om resultatene i undersøkelsen.

Ønsker mer informasjon om utdanninger

På karriereveiledningskonferansen svarte 64 prosent av deltakerne at det var viktig med informasjon om utdanningsmuligheter og å kjenne til innhold i ulike utdanninger. Det finnes mye informasjon om dette på utdanning.no som karriereveilederne kjenner godt fra før.

Generelt har antall studieprogram økt fra 2004 og frem til i dag. Ifølge tall fra NIFU har det vært en stor vekst i antall mastergrader etter kvalitetsreformen i 2003. Fra 2004 til 2014 økte antall masterprogrammer fra 650 til 940 programmer. Det var særlig en vekst i programmer ved de statlige høyskolene (Vabø mfl. 2016). NHO og andre arbeidslivsparter har kritisert utviklingen. De mener det er vanskelig for arbeidsgiverne å få oversikt over hva studentene på de forskjellige programmene kan.  

De fleste med høyere utdanning eller fagutdanning får jobb

Det er stor etterspørsel etter fagutdannet arbeidskraft, og det virker som om det å ta yrkesfag er et relativt trygt valg. Tre år etter at fagarbeidere ble ferdig med fag- eller svenneprøven var 82 prosent i arbeid og 10 prosent i utdanning (Utdanningsdirektoratet 2017). På Utdanningsdirektoratets hjemmeside ligger det statistikk på fylkesnivå.

De fleste med fullført yrkesfaglig videregående opplæring eller en høyere utdanning får jobb. Det er en klar sammenheng mellom det å ikke fullføre videregående opplæring og svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Det er også verdt å merke seg at de som fullfører studieforberedende videregående opplæring, men som ikke tar høyere utdanning, har arbeidsmarkedsutfall som ligner mye på personer som kun har fullført grunnskole.  

Videre ser vi at utenforskap og kompetansemangel er gjensidig forsterkende. Dersom man ikke deltar i arbeidslivet eller ikke er i utdanning, går man glipp av viktig læring. Omtrent 50 prosent av de sysselsatte deltar på kurs eller organisert opplæring (ikke-formell opplæring), mens for de utenfor arbeidsmarkedet er deltakelsen bare litt over 10 prosent.

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 2. Deltakelse i ikke-formell opplæring blant sysselsatte og ikke-sysselsatte. 2017. Kilde: SSB kildetabell 09680.

Det er viktig med gode leseferdigheter, regneferdigheter og digitale ferdigheter for å ta del i arbeidsmarkedet. Dette er ferdigheter som tilegnes og utvikles gjennom utdanning og arbeid. For gruppen ikke-sysselsatte har disse ferdighetene en tendens til å svekkes og deres muligheter for deltakelse i arbeidslivet blir mindre jo lenger de står uten jobb.

Statistikk tilpasset veiledning

Over 60 prosent av karriereveilederne svarte i undersøkelsen at de ønsker statistikk som er tilpasset veiledning. Kompetansebehovsutvalget har i sin første rapport oppsummert aktuell statistikk som er relevant for karriereveiledere. Noe av statistikken er fordelt på fylker og kommuner og kan gi bedre innsikt i lokale forhold. Blant annet har NAVs bedriftsundersøkelse tall på fylkesnivå og er en god kilde for hvor det er mangel på arbeidskraft rundt om i landet. NAV har også ledighetstall som er en indikasjon på jobbmulighetene lokalt.

 

Referanser

Kalstø, Åshild og Johannes Sørbø (2017). NAVs bedriftsundersøkelse 2017, NAV, Rapport 1, 2017.

Keute, Anna-Lena og Kristin Mathilde Drahus (2017). Livslang læring 2008–2017. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren, Rapport 2017/23, Statistisk sentralbyrå, Oslo-Kongsvinger.

Støren, Liv Anne, Kari Vea Salvanes, Ingvild Reymert, Clara Åse Arnesen og Jannecke Wiers-Jenssen (2016). Kandidatundersøkelsen 2015. I hvor stor grad er nyutdannede mastere berørt av nedgangskonjunkturen? NIFU Rapport 2016:17.

Støren, Liv Anne, Kjersti Nesje, Kari Vea Salvanes, Clara Åse Arnesen og Ingvild Reymert (2018). Kompetanseutnyttelse blant mastere to–tre år etter eksamen. Resultater fra Spesialkandidatundersøkelsen 2017, NIFU Rapport 2018:2.

Utdanningsdirektoratet (2017). https://skoleporten.udir.no/rapportvisning/fag-og-yrkesopplaering/sysselsetting/sysselsetting-av-fagutdannede/nasjonalt

Vabø, Agnete, Terje Næss og Elisabeth Hovdhaugen (2016). Vekst og kvalitet i masterutdanning, NIFU Rapport 2016:40.

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Illustrasjonsbilde artikkel om Kompetansebehovsutvalgets funn
    Foto: Gry Eilen Bakke

Kompetansebehovsutvalget

Kompetansebehovsutvalget er nedsatt av regjeringen for å belyse hva som påvirker kompetansebehovet i Norge nå og i fremtiden. 31. januar 2018 leverte utvalget sin første rapport (NOU 2018: 2). Rapporten oppsummerer eksisterende analyser og statistikk. Dette er rapportens hovedkonklusjoner:

1. Kompetansebehovet i Norge er bra, men det bør bli bedre.

2. For stor andel av de unge fullfører ikke videregående skole.

3. Det er betydelige rekrutteringsproblemer for noen yrker.

4. Tilgangen på kompetent arbeidskraft følger bare delvis etterspørselen.

5. Arbeidslivet er en sentral læringsarena.

6. Utenforskap og svak kompetanse er gjensidig forsterkende.

7. Kompetansebehov er vanskelige å forutse på lang sikt.

8. Digitalisering og automatisering endrer kompetansebehovene.