– Internett er ikke et slags ekstra bonus-verktøy. Faktisk er det slik at hvis det ikke gjennomsyrer tenkningen din, så gjør du ikke jobben din som veileder, sa Tristram Hooley.
Han er til daglig professor ved Universitetet i Derby og professor II ved Høgskolen i Innlandet.
Internett påvirker hvordan vi opplever verden og hvordan vi interagerer med hverandre. Dette må nødvendigvis påvirke karriereveiledningen. Fysisk og digital veiledning bør ikke bare gå hånd i hånd, men gli sømløst over i hverandre på en måte Hooley beskrev som «blended career guidance».
En del av hverdagen
Ikke minst er internett en integrert del av yngre menneskers hverdag. Derfor bør det også være en del av din hverdag som karriereveileder, betonte Hooley, som selv har bloggen Adventures in Career Development.
Hooley fortalte en historie fra en kollega som jobber med ungdom i den britiske arbeidsformidlingen.
– Hun opplevde ofte at klientene hennes ikke møtte fram til avtaler. I begynnelsen tenkte hun at det manglende frammøtet fikk være ungdommenes eget problem. Men så bestemte hun seg for å opprette en Facebookside, der hun la ut tips og annet fagstoff. Da begynte de å møte fram hos henne. Tanken hennes var også at uansett om de dukket opp hos henne eller ikke, så hadde de nytte av Facebooksiden.
Fem digitale tips
Tristram Hooley ga de frammøtte fem digitale tips:
• Hver gang du møter en ny veisøker, prøv å hjelpe ham eller henne til å forbedre sine digitale karriereferdigheter (digital career management skills).
• Lag en liste over de ti beste karrierenettstedene. Del ut listen til hver ny veisøker du møter. Oppdater listen jevnlig.
• Les eller utforsk en ny nettressurs hver dag og tenk gjennom om og i tilfelle når du bør nevne den for en veisøker.
• Sørg for at din egen LinkedIn-profil er oppdatert og bruk den som eksempel overfor veisøkere.
• Opprett en blogg, der du publiserer karrieretips, presentasjoner og annet faglig innhold.
Sosial kompetanse stadig viktigere
Sosial og emosjonell kompetanse blir stadig viktigere i arbeidslivet, fortalte Mari Rege, professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger. Egenskaper som samarbeidsevne, «stayerevne» og selvkontroll har like stor betydning som tradisjonell IQ for hvordan man lykkes i skole og arbeidsliv.
Dessverre er det slik at sosial kompetanse er ulikt, eller som Rege uttrykte det - urettferdig - fordelt. Barn som har foreldre med lav utdanning, scorer i gjennomsnitt lavere på sosial og emosjonell kompetanse enn barn av foreldre med høy utdanning. Men sosial kompetanse er noe du kan lære, understreket Mari Rege.
Et lærende tankesett
Den sosiale kompetansen hun tror blir viktigst framover, i et arbeidsliv med raskere endringer, er det hun betegnet som et lærende tankesett. Det vil si at du søker utfordringer, ikke gir opp når du møter motgang, og spør om hjelp hvis du trenger det. Motsatsen er ifølge Rege et låst tankesett. Det vil si at du tenker at dette vil du ikke klare, dette er ikke noe for meg, og så videre.
– Oppvekstmiljøet har mye å si for om du utvikler et lærende eller et låst tankesett. Hvis du sliter med matematikk og har en mor som sier «det gjør ikke noe, i min familie er vi ikke så flinke i matte», så er det lettere å gi opp. Hvis du har en lærer som sier «her er en oppgave som de smarteste kan få bryne seg på», så mister de andre motet.
Rege understreket at det å vite at noen tror på deg, og tro på at du kan lære, har mye å si for selve læringen.
– Så hele oppvekstmiljøet med foreldre, lærere, skolekultur, venner, er med på å forme ditt tankesett. Og heldigvis går det an å jobbe systematisk for å hjelpe både barn, unge og voksne til å utvikle et lærende tankesett, konkluderte Mari Rege.
Stå støtt i rollen
Et lærende tankesett var også noe Kirsten Marie Norendal oppfordret til å utvikle, i sitt foredrag om kompetanse innenfor karriereveilederrollen. Norendal, som er stipendiat i karriereveiledning ved Høgskolen i Sørøst-Norge, ba de frammøtte reflektere over seg selv som fagperson ut fra knaggene kompetanse, tankesett og profesjonalitet.
– Har du det du trenger av kompetanse for å stå støtt i rollen? Og hvilket tankesett har du, låst eller lærende?
Å være profesjonell innebærer blant annet at du har gode veilederferdigheter. Noen av de viktigste er å kunne lytte aktivt og at du evner å bygge relasjoner og tillit.
– Men kan du bli enda bedre? spurte Norendal.
I tillegg må du ha relevant fagkunnskap, en tydelig rolleforståelse og etisk kompetanse, fortsatte Norendal. Til sammen utgjør dette ditt faglige fundament. Oppå dette fundamentet kommer den eller de teoretiske metodene du velger å bruke, for eksempel Life Design.
Fire nyttige kompetanser
Fire kompetanser blir viktige i arbeidslivet framover, ifølge Norendal. Det er tilpasningsevne, fortellerevne (hva er din spesielle historie), aktivitet (at man går ut og prøver nye ting, gjerne sammen med andre) og intensjonalitet. Det siste innebærer at du bør ha en retning i livet. Og denne retningen bør være basert på et engasjement eller en interesse.
– Et enkelt arbeidssted eller organisasjon kan ikke bære oss gjennom livet. Vi må bære oss selv, sa Kirsten Marie Norendal.
Jenny Bimrose, professor ved Universitetet i Warwick, fortalte om sitt forskningsfelt, som er LMI (Labour Market Information).
– Du har makt i din veilederposisjon, slo Bimrose fast, og ba tilhørerne blant annet være bevisste på å bruke gode og riktige kilder, når man formidler informasjon om arbeidsmarkedet.
Ifølge Bimrose har veisøkere mest behov for informasjon som kan hjelpe dem med:
• Å navigere i et stadig mer komplekst arbeidsmarked
• Å finne fram i en skog av muligheter
• Å ta gode valg
• Å forutse fremtidige behov
Praktisk tilnærming
Erik Hagaseth Haug, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, var ansvarlig for en av seks parallelle sesjoner. Tittelen på Haugs sesjon var «Kvalitet i karriereveiledning - hva mener vi egentlig med det?»
Haug anbefalte å alltid ha i bakhodet når man diskuterer tiltak, hvem disse tiltakene er til for. En praktisk, organisatorisk tilnærming han foreslo, var å ta utgangspunkt i her og nå-situasjonen. Ut fra dette spør du:
• Hva er de sentrale problemene karriereveiledningstjenestene i min organisasjon er satt til å løse?
• Hvilke organisatoriske grep er tatt for å løse problemene?
• Hvilke aktiviteter eller metoder tilbyr vi for å løse problemene?
• Virker løsningsforslagene våre? Har vi de rette forslagene?
• Hva ønsker vi å videreutvikle?
Haug deltok også i et avsluttende panel, der han konstaterte at fagfeltet karriereveiledning rommer et stort mangfold.
– Det krever at vi aldri slutter å tenke på at det finnes mer enn én tilnærming til karriereveiledning.
Skriv ut
