Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Veiledere fikk nye perspektiver på framtiden

Internett har forandret vår hverdag og dermed også karriereveilederens rolle. Det var budskapet fra Tristram Hooley, en av flere sentrale fagpersoner som inntok podiet under «Framtiden banker på», den nasjonale karriereveiledningskonferansen i regi av Kompetanse Norge.
Opprettet 20. november 2017, oppdatert 7. desember 2017

— Internett er ikke et slags ekstra bonus-verktøy. Faktisk er det slik at hvis det ikke gjennomsyrer tenkningen din, så gjør du ikke jobben din som veileder, sa Tristram Hooley.

Han er til daglig professor ved Universitetet i Derby og professor II ved Høgskolen i Innlandet.

Internett påvirker hvordan vi opplever verden og hvordan vi interagerer med hverandre. Dette må nødvendigvis påvirke karriereveiledningen. Fysisk og digital veiledning bør ikke bare gå hånd i hånd, men gli sømløst over i hverandre på en måte Hooley beskrev som «blended career guidance».

Tristram Hooley tok til orde for å integrere digitale verktøy i veiledningen.
Fysisk og digital veiledning bør gli sømløst over i hverandre, ifølge Tristram Hooley.

En del av hverdagen

Ikke minst er internett en integrert del av yngre menneskers hverdag. Derfor bør det også være en del av din hverdag som karriereveileder, betonte Hooley, som selv har bloggen Adventures in Career Development.

Hooley fortalte en historie fra en kollega som jobber med ungdom i den britiske arbeidsformidlingen.

 — Hun opplevde ofte at klientene hennes ikke møtte fram til avtaler. I begynnelsen tenkte hun at det manglende frammøtet fikk være ungdommenes eget problem. Men så bestemte hun seg for å opprette en Facebookside, der hun la ut tips og annet fagstoff. Da begynte de å møte fram hos henne. Tanken hennes var også at uansett om de dukket opp hos henne eller ikke, så hadde de nytte av Facebooksiden.

Fem digitale tips

Tristram Hooley ga de frammøtte fem digitale tips:

• Hver gang du møter en ny veisøker, prøv å hjelpe ham eller henne til å forbedre sine digitale karriereferdigheter (digital career management skills).
• Lag en liste over de ti beste karrierenettstedene. Del ut listen til hver ny veisøker du møter. Oppdater listen jevnlig.
• Les eller utforsk en ny nettressurs hver dag og tenk gjennom om og i tilfelle når du bør nevne den for en veisøker.
• Sørg for at din egen LinkedIn-profil er oppdatert og bruk den som eksempel overfor veisøkere.
• Opprett en blogg, der du publiserer karrieretips, presentasjoner og annet faglig innhold.

Mari Rege var en av foredragsholderne under den nasjonale karriereveiledningskonferansen.
Sosial og emosjonell kompetanse blir viktig i arbeidslivet framover, hevdet Mari Rege.

Sosial kompetanse stadig viktigere

Sosial og emosjonell kompetanse blir stadig viktigere i arbeidslivet, fortalte Mari Rege, professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger. Egenskaper som samarbeidsevne, «stayerevne» og selvkontroll har like stor betydning som tradisjonell IQ for hvordan man lykkes i skole og arbeidsliv. Dessverre er det slik at sosial kompetanse er ulikt, eller som Rege uttrykte det - urettferdig - fordelt. Barn som har foreldre med lav utdanning, scorer i gjennomsnitt lavere på sosial og emosjonell kompetanse enn barn av foreldre med høy utdanning. Men sosial kompetanse er noe du kan lære, understreket Mari Rege.

Et lærende tankesett

Den sosiale kompetansen hun tror blir viktigst framover, i et arbeidsliv med raskere endringer, er det hun betegnet som et lærende tankesett. Det vil si at du søker utfordringer, ikke gir opp når du møter motgang, og spør om hjelp hvis du trenger det. Motsatsen er ifølge Rege et låst tankesett. Det vil si at du tenker at dette vil du ikke klare, dette er ikke noe for meg, og så videre.

— Oppvekstmiljøet har mye å si for om du utvikler et lærende eller et låst tankesett. Hvis du sliter med matematikk og har en mor som sier «det gjør ikke noe, i min familie er vi ikke så flinke i matte», så er det lettere å gi opp. Hvis du har en lærer som sier «her er en oppgave som de smarteste kan få bryne seg på», så mister de andre motet.

Rege understreket at det å vite at noen tror på deg, og tro på at du kan lære, har mye å si for selve læringen.

— Så hele oppvekstmiljøet med foreldre, lærere, skolekultur, venner, er med på å forme ditt tankesett. Og heldigvis går det an å jobbe systematisk for å hjelpe både barn, unge og voksne til å utvikle et lærende tankesett, konkluderte Mari Rege.

Fra en dialogsesjon under den nasjonale veiledningskonferansen.
Dialog på scenen om kompetanse i karriereveiledningen. Fra venstre konferansier Jan-Paul Brekke, Mari Rege, karriereveileder Clare Seville og Kirsten Marie Norendal.

Stå støtt i rollen

Et lærende tankesett var også noe Kirsten Marie Norendal oppfordret til å utvikle, i sitt foredrag om kompetanse innenfor karriereveilederrollen. Norendal, som er stipendiat i karriereveiledning ved Høgskolen i Sørøst-Norge, ba de frammøtte reflektere over seg selv som fagperson ut fra knaggene kompetanse, tankesett og profesjonalitet.

— Har du det du trenger av kompetanse for å stå støtt i rollen? Og hvilket tankesett har du, låst eller lærende?

Å være profesjonell innebærer blant annet at du har gode veilederferdigheter. Noen av de viktigste er å kunne lytte aktivt og at du evner å bygge relasjoner og tillit.

— Men kan du bli enda bedre? spurte Norendal.

I tillegg må du ha relevant fagkunnskap, en tydelig rolleforståelse og etisk kompetanse, fortsatte Norendal. Til sammen utgjør dette ditt faglige fundament. Oppå dette fundamentet kommer den eller de teoretiske metodene du velger å bruke, for eksempel Life Design.

Bilde fra en gruppediskusjon under den nasjonale veiledningskonferansen.
Fra en av gruppediskusjonene.

Fire nyttige kompetanser

Fire kompetanser blir viktige i arbeidslivet framover, ifølge Norendal. Det er tilpasningsevne, fortellerevne (hva er din spesielle historie), aktivitet (at man går ut og prøver nye ting, gjerne sammen med andre) og intensjonalitet. Det siste innebærer at du bør ha en retning i livet. Og denne retningen bør være basert på et engasjement eller en interesse.

— Et enkelt arbeidssted eller organisasjon kan ikke bære oss gjennom livet. Vi må bære oss selv, sa Kirsten Marie Norendal.

Jenny Bimrose, professor ved Universitetet i Warwick, fortalte om sitt forskningsfelt, som er LMI (Labour Market Information).

— Du har makt i din veilederposisjon, slo Bimrose fast, og ba tilhørerne blant annet være bevisste på å bruke gode og riktige kilder, når man formidler informasjon om arbeidsmarkedet.

Ifølge Bimrose har veisøkere mest behov for informasjon som kan hjelpe dem med:
• Å navigere i et stadig mer komplekst arbeidsmarked
• Å finne fram i en skog av muligheter
• Å ta gode valg
• Å forutse fremtidige behov

Erik Hagaseth Haug var ansvarlig for en av parallellsesjonene under den nasjonale karriereveiledningskonferansen.
Når vi diskuterer kvalitet, er det viktig å forankre tiltakene i hva som er best for dem vi er til for, hevdet førsteamanuensis Erik Hagaseth Haug.

Praktisk tilnærming

Erik Hagaseth Haug, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, var ansvarlig for en av seks parallelle sesjoner. Tittelen på Haugs sesjon var «Kvalitet i karriereveiledning - hva mener vi egentlig med det?» Haug anbefalte å alltid ha i bakhodet når man diskuterer tiltak, hvem disse tiltakene er til for. En praktisk, organisatorisk tilnærming han foreslo, var å ta utgangspunkt i her og nå-situasjonen. Ut fra dette spør du:

• Hva er de sentrale problemene karriereveiledningstjenestene i min organisasjon er satt til å løse?
• Hvilke organisatoriske grep er tatt for å løse problemene?
• Hvilke aktiviteter eller metoder tilbyr vi for å løse problemene?
• Virker løsningsforslagene våre? Har vi de rette forslagene?
• Hva ønsker vi å videreutvikle?

Haug deltok også i et avsluttende panel, der han konstaterte at fagfeltet karriereveiledning rommer et stort mangfold.

— Det krever at vi aldri slutter å tenke på at det finnes mer enn én tilnærming til karriereveiledning.

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Tristram Hooley holdt et av foredragene under den nasjonale veiledningskonferansen.
    Digitale kanaler bør være en integrert del av karriereveiledningen, hevdet Tristram Hooley.
    Foto: Mona Vaagan

«Framtiden banker på»

«Framtiden banker på» var den første store, nasjonale karriereveiledningskonferansen i sitt slag her i landet.

• Ble avholdt 31.10. - 01.11. på Gardermoen.

• De vel 350 deltakerne kom fra hele karriereveiledningsfeltet – de fylkesvise karrieresentrene, grunnskoler og videregående skoler, universitet og høgskoler, NAV, voksenopplæring og privat sektor. 

Tre deltakere om konferansen

• Hva hadde du mest utbytte av?

Susanne Lupton, senterleder og koordinator ved Karriere Finnmark, Vadsø

Bilde av Susanne Lupton i Karriere Finnmark.

— Jeg likte veldig godt foredraget til Mari Rege. Dette med at omstillingskompetanse må ligge i bunn hvis vi skal klare den omstillingen som venter oss. At samarbeid, fleksibilitet og sosial kompetanse blir viktig. Og at elever som er redde for å gjøre feil og ikke være gode nok, kan få vite at denne kompetansen er noe som kan læres. Jeg likte også det hun sa om tillit. At man bør ha tillit til livet, tillit til at du kan klare å lære noe nytt. Dessuten å være bevisste på at vi som veiledere kan bidra til å skape den tilliten hos andre.

Terje Larsen, teamleder i SPIR Oslo, Oslo

Bilde av Terje Larsen i SPIR Oslo

— Tristram Hooleys foredrag om blant annet «blended guidance». Hvordan du kan bruke ny teknologi i veiledningen. Dette ga meg en aha-opplevelse, og er det som festet seg aller mest hos meg. Ellers synes jeg det var et veldig høyt nivå på innleggene. Jeg har hatt god nytte av konferansen.

Marianne Røsby, Prosjekt Plattform for arbeidsmarkedet, NAV, Oslo

Bilde av Marianne Røsby, NAV.

Generelt var det et veldig høyt faglig nivå. Jeg har lyst til å trekke fram to foredragsholdere: Julie Sikin Jynge (ansvarlig for en av parallellsesjonene, «Alt du vet er feil – om karriereveiledning som fremmer integrering») og Tristram Hooley. Jynge fikk meg til å reflektere rundt de forventningene man selv har til folk med en annen kulturbakgrunn, at det er lett å sette folk i bås. Hun minnet oss om dette på en elegant, intelligent og inspirerende måte. Når det gjelder Hooley, så bestilte jeg boken hans mens han holdt foredraget og bestemte meg samtidig for å starte blogg! Jeg tror vi må være mye mer til stede digitalt.