Elin Stillingen (52) er seniorrådgiver i Justervesenet. For litt over sju år siden overrasket hun kollegene, som var vant til å se henne som mann, med å stille i kjole på julebordet. Det vil si hun møtte opp som seg selv for første gang. Bare sjefen og hovedverneombudet visste om det på forhånd. Det gikk veldig bra, fortalte Elin senere, og er glad for at hun er på en arbeidsplass der folk støtter hverandre.
Ulik andel yrkesaktive
Men slik er det ikke alltid. Tall fra Bufdir tyder på at negativ atferd og kommentarer rettet mot LHBTIQ+personer er relativt utbredt i arbeidslivet. Et forskningsfunn antyder at ti prosent av menn er negative til å jobbe sammen med transpersoner. Et annet funn knytter seg til sammenhengen mellom seksuell identitet eller kjønnsidentitet og det å være i lønnet arbeid. Ikke-binære transpersoner er den gruppen som har lavest andel i lønnet arbeid.
Elin Stillingen sitter i styret til Forbundet for transpersoner. Hun bekrefter at det er en del som opplever et ganske dårlig arbeidsmiljø.
- Det kan for eksempel være at kolleger nekter å forholde seg til nytt navn og kjønn. Men hvis det er sånne problemer et sted, så tror jeg det er noe galt med den arbeidsplassen i utgangspunktet, sier hun og mener at signalene lederen gir er viktige.
Kompetanse avgjørende
Hun konstaterer at det for ti år siden ble lovforbud mot å diskriminere på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Men det skjer fremdeles, har hun sett. Samtidig har hun erfart at hvis du har en ettertraktet kompetanse, for eksempel ingeniørbakgrunn, så gir arbeidsgivere stort sett blaffen i din seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.
- Jeg tror også det er mye lettere hvis du er allerede er ansatt et sted hvis du for eksempel går gjennom en transisjon.
En dyktig veileder først og fremst
Hvis Elin Stillingen selv skulle oppsøkt en karriereveileder, synes hun at det viktigste ville vært at vedkommende var faglig kompetent og møtte henne som alle andre. Men hvis den som blir veiledet er i en transisjonsfase eller veldig ung, tror hun det er enkelte ting en karriereveileder bør være oppmerksom på.
- For eksempel er det viktig at folk ikke setter livet sitt på vent.
Hun har sett at noen unge som for eksempel venter på å bli utredet for medisinsk behandling, ikke kommer seg videre med jobb og utdanning.
Elin Stillingen hevder også at hvis du ønsker helsehjelp som transperson, så stiller du svakere i en utredningsprosess, eller prosessen tar lengre tid, hvis du ikke er i jobb eller utdanning.
- Så man bør faktisk si til denne gruppa at det lureste du kan gjøre, er å få den delen av livet ditt på skinner, fordi det teller så utrolig positivt i møte med helsevesenet. Og det teller positivt i forhold til å kunne ha et godt liv og være et selvstendig menneske.
Identitetsspørsmål tar mye plass
Robin Vikaune Ciovina mener karriereveiledere absolutt bør ha kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold. Han er karriereveileder i Karriere Oslo og har skrevet masteroppgave om kjønnsidentitetstematikk og karriereutvikling.
- Mennesker som tilhører kjønns- og seksuelle minoriteter kan være veldig preget fra barndommen av at de må legge lokk på interesser og følelser, og jeg mener jo at det fører med seg at man kanskje ikke alltid får utnyttet det potensialet man har. Og forskning har vist at mange faktisk heller ikke klarer å gjøre karrierevalg, fordi identitetsrelaterte spørsmål tar så mye plass i livet til den enkelte. Veldig mange jeg møter i mitt daglige virke har kanskje ikke et klart bilde av hvem de er, fordi de har hatt andre ting som har tatt så mye plass i livet.
Sensitivitet og åpenhet
Han tror karriereveiledere med fordel kan utvikle en sensitivitet i bruken av for eksempel karriereknappen «Meg i kontekst» i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning.
- Det som handler om «hvem er jeg», utforske interesser, egenskaper, skape denne selvinnsikten som er utrolig viktig for å skulle ta et karrierevalg. Hvis behovet er der, vel å merke.
- Hva vil du si kjennetegner en karriereveileder som veileder ut fra disse temaene på en god måte?
- Det har jeg reflektert litt rundt, og jeg tenker som nevnt at det handler om en slags sensitivitet og åpenhet, og at man har en interesse for å utvide horisonten sin i forhold til det som kanskje defineres som litt utradisjonelt. Så man kan gjøre veldig mye med en åpen og lyttende tilnærming.
- Og så tenker jeg også at man bør prøve å legge merke til, og vektlegge, de overgangsfasene som er av betydning for den enkelte man møter, inkludert formalitetene rundt kjønnsbekreftende behandling.
Ikke bare likebehandling
Robin Vikaune Ciovina har ikke helt samme ideal om likebehandling som Elin Stillingen.
- Jeg tenker at det kanskje handler om å gå fra å tenke at man skal likebehandle til å faktisk også inkludere. Mange tenker kanskje at man gjør mye ved å bare være ikke-diskriminerende, men jeg tror at vi har en vei å gå på faktisk å la oss selv utfordre og tilpasse tjenestene våre til den vi møter, ut fra personens unike behov.
Karriere Oslo har et sterkt mangfoldsfokus, forteller han. Det henger også sammen med at befolkningen i hovedstaden generelt er mangfoldig, også med hensyn til for eksempel kulturell bakgrunn. Blant annet jobber Karriere Oslo nå med å oppnå kvalitetsmerket Regnbuefyrtårn.
- De som kommer til oss skal være trygge på at de blir møtt på en inkluderende og allright måte. Vi skal også ha et trygt arbeidsmiljø for de av oss som på ulike måter bryter med normer for kjønn og seksualitet. Vi har hatt et kompetanseløft, blant annet deltatt på ulike fagsamlinger som tar for seg denne tematikken. Så dette er noe vi aktivt har tatt grep om.
Må etterleves
Marthe Holmedal Øvrum er avdelingsleder i Rosa kompetanse, som er fagavdelingen i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Rosa kompetanse tilbyr undervisning og faglig bistand til blant andre ansatte i skoler og barnehager, helse- og sosialsektoren og politi og påtalemyndighet.
- Alle folk som jobber med folk kan benytte seg av tilbudet, sier hun og forteller at flere karriereveiledningstjenester er blitt kurset av Rosa kompetanse.
- Målet med våre kurs er å bidra til en enda mer inkluderende praksis. Slik at det skal være trygt å være hele seg i møte med hjelpere eller med det profesjonelle Norge.
Vær på vakt mot antakelser
- Hva er det en karriereveileder bør vite om det saksfeltet du jobber med?
- Jeg tenker det er på samme måte som veldig mange andre temaer når det kommer til mangfold. At det handler om å ha kjennskap til at vi mennesker er forskjellige på mange ulike måter. Og være bevisst på hvilke antakelser vi gjør om folk. Antakelser om for eksempel hva folk har lyst til å drive med eller ikke har lyst til å drive med, ut fra hvordan de ser ut når de kommer inn døra eller hvem man lever livet sitt med.
Bør kjenne til minoritetsstress
Hun synes en karriereveileder bør ha kunnskap om minoritetsstress og hvordan det kan påvirke hvilke mulighetsrom man opplever å ha. Men samtidig må ikke minoritetsaspektet ta en uforholdsmessig stor plass, mener hun.
- For noen år tilbake hadde vi besøk av en sosionom fra USA som hadde jobbet mye med unge transpersoner. Og han sa at en utfordring en del av dem møtte på, var at idet de kom ut som trans til sine nærmeste, så ble omgivelsene så forvirret at man glemte å ha forventninger til ungdommen, sier Marte Holmedal Øvrum.
- Så det handler om å ha en bevissthet rundt temaer knyttet til kjønns- og seksualitetsmangfold, og både evne å anerkjenne at det kan ta plass i livet til folk, men samtidig være bevisst på at det ikke er det eneste som skal få lov til å få plass.
Spennvidde
Kanskje kan Elin Stillingen illustrere en slags spennvidde i hva mye av dette handler om. Hun var bare noen få meter unna drapsmannen under masseskytingen ved London pub i Oslo 25. juni 2022, men unnslapp. En traumatisk hendelse hun har fortalt om i ettertid. I en helt annen setting hadde hun nylig premiere på sitt selvskrevne stand up-show, med tittelen «Yndig, vakker og andre ting jeg aldri blir», basert på den spesielle reisen hun har gjort.
Hun husker at da hun kom tilbake på jobben etter sin transisjon hadde kollegene skrudd ned det gamle navneskiltet hennes på kontordøra og satt opp et nytt skilt med «Elin», forteller hun med et stort smil.
- Så utrolig fint det var at det sto på døra mi.
Skriv ut
