Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Tar bølgen for utradisjonelle valg

Signe Von Streng (63) har vært lærer og rådgiver i 40 år. I 21 av disse årene har hun veiledet ungdomsskoleelever i utdannings- og yrkesvalg. Gjennom årenes løp har hun sett store endringer.
Penn og papir
André Folkestad, journalist
Intervju gjort for Høgskolen i Lillehammer
Opprettet 11. oktober 2013, oppdatert 1. april 2016

Signe Von Streng har 35 års fartstid fra ungdomsskolen og har vært rådgiver i 21 av disse årene. Hun jobber i dag som skolerådgiver på Jevnaker.

- Jeg tar raskt bølgen når noen velger utradisjonell utdanning, sier hun. Det er viktig for meg som rådgiver både å støtte og utfordre elevene. Og det er viktig at skolen legger forholdene til rette for dette arbeidet.

Signe Von Streng har lang erfaring fra likestillingsarbeid innen utdannings- og yrkesvalg. På 90-tallet var hun involvert i prosjektet «Bevisste utdanningsvalg». Målet var å få elevene til å se flere valgmuligheter, og hun mener prosjektet var viktig.

- Det var nok med på å bevisstgjøre både elevene og meg. Fram til da valgte jentene smalere enn guttene. Men etter det har jeg sett en positiv utvikling på flere områder. I dag er for eksempel jentene med på sesjon i Forsvaret, og jeg opplever at de tenker annerledes enn før. Jenter blir i større grad enn tidligere advokater, leger og ingeniører – mye av dette henger nok sammen med lønn. I tillegg ser jeg at flere jenter på skolen sier de skal ta lederutdanning, og det er positivt, sier hun.

Men det er også utfordringer å ta tak i.
- For guttene har vi ikke sett den samme utviklingen, og vi er nødt til å få flere gutter til å komme på banen i yrker som i dag er dominert av jenter. Og i ungdomsskolen har jo utviklingen snudd. Da jeg begynte som lærer på 70-tallet var det mange menn i ungdomsskolen, men få kvinner. Nå er det jo helt motsatt.

Arbeidserfaring
Skolen hennes på Jevnaker var én av de heldige skolene i fire Opplandskommuner som fikk gå i gang med det nye Arbeidslivsfaget. Det har vært en positiv opplevelse.
- 12 elever er med i Arbeidslivsfaget, og vi drar utenfor skoleområdet og jobber på en gårdsbarnehage. Gutta driver både med gårdsarbeid og jobber i barnehage, og tilbakemeldingene fra elevene er at dette er det beste faget deres! Dette er en flott mulighet til å tenke utradisjonelt. Bruker vi slike muligheter til å tilby arbeid på tvers av kjønnsrollemønsteret, så åpner det for noe nytt.

Også elevbedrifter og ungt entreprenørskap kan være viktige arenaer for å tenke utradisjonelt, mener Von Streng.
- Både i valg av type bedrift og produksjon og i fordeling av funksjoner gir dette muligheter. Jenter som får prøve seg som ledere kan være åpnere for å vurdere dette senere også.

Må ønske det
Mulighetene for å jobbe med kjønns- og likestillingsperspektivet i skolen er store, mener Von Streng. Men skolen og rådgiverne må ønske det selv.

- Vi gjør flere ting her hos oss. I 10. klasse skriver for eksempel elever langsvarsoppgaver om to utdanningsprogram og ett yrke de kunne tenke seg. Og vi premierer de beste oppgavene med en likestillingspris og en journalistpris. Da får vi ekstra fokus på dette, og vi tror at opplegget gjør at elevene reflekterer mer rundt de ulike valgmulighetene, sier hun.
- I arbeidsuka i 9. klasse tar vi bilder av og framhever elever som har valgt utradisjonelt. Enkelte av disse får også en ekstra arbeidsuke, og det er en fin oppmuntring.

Rådgiveren er også opptatt av å bevisstgjøre elevene om de sammensatte mekanismene som påvirker yrkesvalgene våre.

- I samfunnsfag legger vi opp til diskusjoner rundt for eksempel likelønn og pappaperm. Dette er viktige temaer når det gjelder rekruttering, og det blir konkret for elevene når vi snakker om arbeidsgiveren som har valget mellom å ansette en ung mann eller en ung kvinne. Skal jeg ta sjansen på kvinnen, som fort kan bli småbarnsmor og forsvinne ut i permisjon?

Det er viktig at likestillingsarbeidet er kontinuerlig, med nye tiltak og nye former, sier Von Streng. Og det er viktig at skoleledelsen er med i dette arbeidet.

- Vår rektor er opptatt av likestillingsfokuset og legger også veldig godt til rette for ulike typer utprøving. Arbeidslivsfaget skjer jo utenfor skolen, og da har vi hatt noen utfordringer i forhold til skyssutgifter og avlønning. Men dette har vi funnet løsninger på.

Bevissthet
Kjønnsidentitet er viktig for ungdommene som er i en alder hvor de skal gjøre valg om framtida.
- Jenter er engstelige for å bli oppfattet som maskuline, og gutter er redde for å bli oppfattet som feminine. Men det hender at vi har gutter som møter veggen på teknikk og industriell produksjon eller elektro. Og så begynner de på helse- og sosialfag og finner seg veldig godt til rette. Mange sier de først ikke turte å velge dette. Det er en krevende øvelse å gå en annen vei enn flertallet. Da er det viktig at vi rådgivere gir god støtte.

I samtalene med elevene er det viktig å kartlegge alle muligheter, også de utradisjonelle.
- Vi bruker blant annet testprogrammet Skoletest, der elevene får opp et diagram som viser de ulike utdanningsprogrammene i forhold til egne interesser. Dette er flott som utgangspunkt for diskusjon, og det hender de er overrasket selv over at de har fått så høy score på fag de ikke har vurdert. Da åpner det seg noen nye dører som gjør at enkelte får lyst til å prøve noe utradisjonelt i arbeidsuka.

Foreldrekurs
Det er også viktig at foreldrene er åpne for et utradisjonelt yrkesvalg, mener Von Streng.

- Jeg opplever ikke foreldre som en barriere. Men det er kjempeviktig at de gir barna støtte dersom de velger noe utradisjonelt. Derfor er det nyttig at også de har kjennskap til alle mulighetene som finnes, og det gjør det lettere for oss å formidle disse mulighetene til elevene. Vi har hatt flere foreldrekurs der vi har tatt utgangspunkt i ulike case, der for eksempel en jente velger teknisk utdanning, mens en gutt velger helse- og sosialfag. Hensikten er at vi sammen med foreldrene reflekterer rundt valgene. Hva sier foreldrene til barna, hvilke råd skal de gi? Dette har fungert bra, og foreldrene engasjerer seg. Men det er også tidkrevende å gjennomføre et slikt opplegg, innrømmer Von Streng.

- Jeg hadde en elev med indisk bakgrunn, der det var en del av kulturen å kalle inn til stort familieråd når han skulle velge utdanning. Han likte dette, fordi han opplevde at hele familien brydde seg om framtida hans. Selv om denne varianten kanskje ikke er den riktige for alle, så er det viktig for alle å få støtte til å gjøre egne valg. Og samtidig like viktig ikke å presse ungdom inn i noe.

Skolens ansvar
I tillegg til å ivareta elevenes interesser, har skolen gjennom utdannings- og yrkesveiledningen en viktig samfunnsrolle, mener Von Streng.
- Jeg er overbevist om at arbeidsmiljøet på ulike arbeidsplasser blir bedre dersom kjønnene er noenlunde likt representert. Et annet viktig område nå er bedriftsstyrene, der 40 prosent skal være kvinner. Dette er et ansvar som også skolen må ta på alvor, mener hun.

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Rådgiver Signe Von Streng
    Privat

Handlingsplan for likestilling

Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring 2008-2010 var et resultat av et samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet.