Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Meningsfulle karrierevalg hos voksne veisøkere uten videregående utdanning

Hva gir mening for veisøkere? Hvorfor er det viktig å utforske meningsdimensjoner, og hvordan gjør vi det? Dette er temaer Laila Lund Ohnstad tar opp.
Portrettbilde av Laila Lund Ohnstad
Laila Lund Ohnstad
Karriereveileder ved Karriere Kristiansand og masterstudent i karriereveiledning ved Høgskolen i Sørøst-Norge
Opprettet 19. januar 2017, oppdatert 21. februar 2017

Studentstemmer
Veilederforum ønsker å bidra til å dyrke fram flere fagskribenter på karriereveiledningsfeltet. I denne serien publiserer vi artikler av studenter som skriver om karriereveiledning i sine mastergradsstudier. 

Videregående utdanning er en viktig inngangsportal til arbeid og inkludering. Sannsynligheten for arbeidsledighet, marginalisering og utenforskap øker uten bestått videregående opplæring. Som karriereveileder møter jeg veisøkere i slike situasjoner relativt ofte. Jeg møter dem i en kontekst hvor de søker karriereveiledning med et ønske om å mestre en overgang nettopp til utdanning, arbeid og inkludering.

Til tross for kunnskap om og tillit til betydningen av å konstruere mening og sammenheng for veisøker i eget liv, undres jeg likevel om jeg fokuserer for lite på disse temaene i møte med veisøkere med lav utdanning.

Med bevissthet om makten som potensielt kan utøves i rollen som karriereveileder, kan undringen i refleksjonen over min egen praksis materialisere seg i spørsmål som: Antar jeg at det å få utdanning og jobb i seg selv er viktigere enn å utforske det subjektive meningsinnholdet i veisøkers karriere og karrierevalg? Hva annet kan meningsinnholdet egentlig handle om utover utdanning, arbeid og inkludering i seg selv for veisøkere med lav utdanning?

I denne teksten søker jeg å fylle meningskonseptet i karrieresammenheng med et utvidet innhold, som også vil gjelde for veisøkere med lav formell kompetanse.

Lite litteratur om hvordan mening kan utforskes

Å ha fokus på meningskonstruksjon i karrierevalget er i tråd med karriereteori basert på sosialkonstruktivistisk tenkning. Det finnes mye litteratur som omhandler betydningen av meningsfokus i karrieresamtalen, men mindre om hva det faktisk er vi skal legge til rette for å utforske. Uten å ha et godt grep om hva individets meningskonstruksjon kan handle om, vil ideen om et meningsfylt liv kunne begrense seg til temaer relatert til etterspørsel og tilbud av kompetanse og en harmonisering mellom disse.

Veisøkere uten videregående utdanning, som kanskje i tillegg befinner seg utenfor arbeidslivet, kan være særlig engstelige for å velge feil eller ikke få jobb. Å gripe fatt i det kjente, det vil si utdanning som samfunnet har tydeliggjort behovet for, kan dermed være et trygt tema å basere karrieresamtalen på.

Identitets- og meningskonstruksjon

Identitet handler om å kunne formidle hvem man er i ulike kontekster, eller hvem man ønsker å bli. Utdanning og arbeid er del av dette bildet. Når vi møter nye mennesker og ønsker å bygge en relasjon, spør vi ofte hva vedkommende jobber med. Mange voksne veisøkere som ikke har en videregående utdanning, og kanskje heller ikke en jobb, kjenner på savnet av å kunne føye til en yrkestittel de har fått gjennom utdanning når de skal fortelle hvem hun eller han er.

Det synes å bety mer å være utdannet som enn å være ansatt som. Ulike varianter av spørsmål knyttet til hvilken utdanning man har, aktualiseres i sammenhenger hvor det er uklart hvordan eller hvorfor man er kvalifisert for et arbeid. Dette understreker betydningen av utdanning i seg selv i relasjon til identitetsskaping. En identitet knyttet til utdanning, handler om en kollektiv identitet. En spesifikk utdanning er gjerne selvvalgt, mens innholdet i arbeid ikke nødvendigvis er det, derfor vil utdanning kunne være en tryggere identitetsfaktor for veisøkere uten videregående utdanning.

En kollektiv identitet gir opplevelse av tilhørighet, og utdanning i dette perspektivet vil være en inkluderingsmekanisme. Mark Savickas understreker at en trygg identitet og et meningsfullt liv hører nært sammen, så behovet for identitetskonstruksjon kan sees som en indirekte drivkraft bak ønsket om en utdanning i søken etter mening.

Mange voksne veisøkere uttrykker at de ikke ønsker å ”havne på” NAV som resultat av arbeidsledighet, eller de ønsker å komme ut av NAV-systemet og inn i utdanning og reelt arbeid. Det kan nettopp handle om at relasjonen til NAV gir uttrykk for en uklar identitet. Det kan gi uttrykk for avhengighet, mens veisøker ønsker selvstendighet. Det kan gi uttrykk for hjelpebehov, mens veisøker ønsker å være aktør i eget liv. Det kan gi uttrykk for passivitet, mens veisøker ønsker å være reell deltaker i samfunnet gjennom å ha en jobb.

Meningsinnhold og meningskonstruksjon

På samme måte som individet har mange ulike identiteter avhengig av konteksten identiteten sees i forhold til, vil også mening være knyttet til kontekst og hva meningen er relatert til. I denne sammenhengen er konteksten karrierevalg og hvilken mening individet ønsker å skape gjennom slike valg. I postmoderne karriereveiledning omfatter karriere alt det veisøker har erfart i livet, ikke bare relatert til arbeid. Det betyr at mening i forhold til karriere og karrierevalg må utforskes i en større sammenheng enn kun relatert til arbeid, når meningsaspektet har fokus i karriereveiledning.

Hannah Owens Svennungsen har skrevet en PH.D.-avhandling om meningsinnhold og meningskonstruksjon relatert til karrierevalg hos universitetsutdannede informanter. Selv har jeg utforsket nytteverdien av hennes resultater når meningskonstruksjon har fokus i karriereveiledning av veisøkere med lav utdanning. Gjennom Svennungsens arbeid har jeg fått tilgang til et analyseverktøy som bidrar til en langt bredere variasjon i meningsinnholdet i veisøkers uttrykte ønske om utdanning og jobb, enn disse to meningsbærende faktorer i seg selv.

Meningsinnhold i karriere

Svennungsen gjør et skille mellom variasjon i meningsinnhold i karrierebegrepet og ulike meningsfaktorer som gjør seg gjeldende ved selve karrierevalget. Meningsinnholdet i begrepet karriere blir definert med følgende innhold: Karriere som kun en jobb, karriere som resultat av suksess eller i betydningen «å gjøre karriere» og karriere som et kall.

Karriere som en jobb, handler om å måtte ha en jobb for å overleve økonomisk. Jobben er viktig i en instrumentalistisk sammenheng, som å tjene nok penger til å få dekket grunnleggende materielle behov. I feltet utenfor selve jobben vil veisøkerne kunne finne meningen de søker i egne liv.

Når det gjelder karriere som resultat av suksess, skiller hun mellom objektiv og subjektiv suksess. Objektiv suksess defineres som noe utenfor individet selv, for eksempel status og anerkjennelse, innflytelse og makt og forfremmelse og lønnsnivå. Subjektiv suksess kommer innenfra hos individet og handler om faktorer som bidrar til tilfredshet i jobben. Det vil for eksempel kunne knyttes til mestring og sosial inkludering. Det har høy prioritet hos veisøkerne å søke den gode selvfølelsen som suksess gir, så meningsinnholdet kan være tydelig egosentrisk definert. Karriere i dette perspektivet er mer enn en jobb.

Karriere som et kall henspeiler til noe spirituelt, dog ikke nødvendigvis noe religiøst. Det sentrale er å skape mening i livet og samtidig kunne tjene fellesskapet i samfunnet i tråd med egne verdier og personlige evner. Karrieren har en grunnleggende hensikt for veisøkerne, og de vil kunne vise en sterk vilje og dedikasjon for å realisere det de ønsker.

Meningskonstruksjon i karrierevalg

Videre blir meningskonstruksjon i selve karrierevalget relatert til tre faktorer: Eksistensiell mening, relasjonell mening og mening knyttet til karrieresuksess. Veisøkeres preferanser relatert til disse faktorene indikerer hvordan de ser seg selv som aktør i egen kontekst.

Den eksistensielle meningsfaktor vektlegger aktørperspektivet i forhold til handling og frihet, hvor veisøker selv kan definere hva som gir personlig suksess. Veisøker anser det som viktig å ha frihet nok i omgivelsene sine til å velge en meningsfull karriere ut fra seg selv og sine interesser og verdier. Karriere betyr mer enn en jobb i seg selv.

Den relasjonelle meningsfaktoren vektlegger sikkerhet, lønn og overlevelse for familien og seg selv som betydningsfulle meningsskapende elementer. Veisøkere med bakgrunn i en kollektiv orientert kultur kan i særlig grad understreke disse elementene. Det kan også handle om veisøkers ønske om å kvalifisere seg for arbeid som samfunnet har behov for. Omgivelsene har stor innflytelse på veisøkers karrierevalg og kan i noen sammenhenger oppfattes som kontrollerende. Veisøkers egne refleksjoner relatert til meningskonstruksjon i karrierevalget er underlagt kontekstens dominans, og fremheves ikke. Suksess defineres av konteksten hvor en gruppe personer, familien eller samfunnet kan inngå alt etter aktuell sammenheng. Synet på en meningsfull karriere er også relasjonelt da det å gjøre noe meningsfullt for andre, som familien eller samfunnet, er viktigere enn å søke individuell, egenfokusert mening. Veisøker som aktør i eget liv, må sees i et relasjonelt perspektiv da det handler om å fremme omgivelsenes interesser, ikke primært egne.

Karrieresuksess som meningsfaktor vektlegger uavhengighet, tro på seg selv og indre kontroll som signifikante elementer. Disse er viktige for å kunne klatre på karrierestigen, som er et mål for suksess, og mening knyttes til nettopp dette. Karriere er mer enn en jobb i seg selv. Veisøker vil i hovedsak ha fokus innover i seg selv, med konteksten som bakteppe, og legge stor vekt på egne interesser og motivasjon for å oppnå suksess. Som aktør i eget liv vil veisøkere sette egne mål og jobbe primært for å nå disse, og det vil være et sterkt ønske å kunne styre egen karriere i ønsket retning, primært relatert til å klatre på karrierestigen.

Meningsfulle karrierevalg i et samfunn i endring

Å skape bevissthet rundt karriere og karrierevalg er viktig i et samfunn i kontinuerlig utvikling, da stadige endringer påvirker individets karriere og karrierevalg. Mark Savickas hevder at det under slike betingelser er viktig å fokusere på to metakompetanser i karriereveiledning, nemlig evne til å tilpasse seg og identitetskonstruksjon.

Å tilpasse seg en ny virkelighet uten å miste seg selv, handler om at individet retter fokus inn mot seg selv i større grad, og reflekterer over hva som er viktig og gir mening i eget liv, og på det grunnlaget foretar karrierevalg tilpasset nye betingelser. Veisøker er i en veiledningssammenheng prisgitt karriereveileders evne og vilje til å legge til rette for slik refleksjon.

Usikkerhet om hvordan meningsinnhold kan utforskes og hvordan mening skapes, kan resultere i at meningsfokuset blir satt til side, selv om vi vet at slike temaer kan være betydningsfulle. Ved å ha et bakteppe som omfatter de seks meningsdimensjonene jeg har beskrevet, erfarer jeg å ha et trygt utgangspunkt for å kunne legge til rette for at veisøkere kan utforske hva som skaper mening for dem i tilknytning til karriere og karrierevalg. Meningsinnholdet er imidlertid ikke statisk eller konstant og det er ikke noe som skal avdekkes, men et innhold som stadig vil være gjenstand for utvikling og rekonstruksjon.

Med et fokus på meningsutforsking vil eksistensielle temaer bringes fram, hvilket fordrer en holistisk tilnærming i samtalen hvor karriere handler om selve livet som leves, om betingelser for et meningsfullt og sammenhengende liv for veisøker og ikke bare om å få utdanning og arbeid i seg selv. Ved å legge til rette for at veisøkere reflekterer bredt over hvordan og hvorfor de velger den retningen de gjør, vil meningen veisøker ønsker å integrere i karrierevalget, kunne tre tydelig fram, og veisøker vil gjennom en slik refleksjon kunne gjøre et godt karrierevalg.

Referanser:

Chen, C.P. (2011). Narrative counselling: An emerging theory for facilitating career success. I: Maree, K. (Ed.). Shaping the Story. A Guide to Facilitating Narrative Career Counselling. Sense Publishers

Cochran, L. (1997). Career Counseling. A Narrative Approach. SAGE Publications.

ELGPN (2014). The Evidence Base on Lifelong Guidance. A guide to key findings of effective policy and practice. ELGPN Tools No. 3

OECD (2014). Skills Strategy Action Report. Norway. https://skills.oecd.org/developskills/documents/OECD_Skills_Strategy_Action_Report_Norway.pdf

Savickas, M. (2011). Career Counseling. American Psychological Association

Svennungsen, H.O. (2011). Making Meaningful Career Choices. A Theoretical and Q-methodological Inquiry. NTNU

 

 

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Mann prater med en kvinne som har ryggen vendt mot kamera
    Å tilpasse seg en ny virkelighet uten å miste seg selv, handler om at individet retter fokus inn mot seg selv i større grad, skriver Ohnstad.
    Highwaystarz-Photography/Thinkstockphotos