Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Gode tips til gjennomføring av en veiledningssamtale med tolk

I en tolket veiledningssamtale er det to tolkebrukere: Karriereveilederen og veisøkeren som ikke behersker norsk så godt. Kunnskap om å bruke tolk hjelper deg å gjennomføre en tolket samtale på en bedre måte.
Anke Wadenpohl Imsen
Anke Wadenpohl Imsen
Seniorrådgiver i NAV, Høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus
Opprettet 25. august 2016, oppdatert 25. august 2017

Først bør vi definere hva en tolk gjør. Tolk kan ifølge Ozolins defineres som " … en som gjengir muntlig, og på et annet språk, en persons tale for andre lyttere på det tidspunktet ytringen blir gjort". Tolken jobber muntlig i nåtid – i motsetning til en oversetter, som kun jobber skriftlig. Dette stiller store krav til tolkens kompetanse. En person som behersker et fremmedspråk godt, er ikke nødvendigvis en dyktig tolk. Det er mye mer som skal til.

Sjekk tolkens kompetanse

Tolk er ikke en beskyttet yrkestittel. Det betyr at hvem som helst kan ta på seg et tolkeoppdrag. Siden det enn så lenge er et stort udekket behov for tolker i Norge, er det en del personer som tar på seg tolkeoppdrag, som ikke har formell utdanning i tolking.

Derfor bør du passe på at du bestiller en kvalifisert tolk. Dette kan du gjøre ved å sjekke tolker i Nasjonalt tolkeregister. Dette er et innsynsregister som gir oversikt over tolkers formelle kompetanse i tolking mellom norsk og andre språk. Tolker som har fått en eller annen form for utdanning av det offentlige, er registrert der.

Tolkene er oppført i fem ulike kategorier. Kategori 1 er den høyeste kvalifikasjonen, og kategori 4 og 5 er såkalte rekrutteringskategorier, hvor folk har gjennomgått minimalt med opplæring. På www.tolkeportalen.no finner du tolkeregisteret og mer informasjon om de ulike kategoriene. Personer som ikke registrert i tolkeregisteret bør du ikke benytte som tolk.

Bestilling

De fleste offentlige institusjoner har en avtale med et tolkebyrå eller en tolkeformidler hvor de legger inn sin tolkebestilling. Vær nøye med å oppgi oppmøtested og kontaktperson. Husk også at du bør være sikker på hvilket språk veisøkeren prater, siden det i noen land snakkes mange ulike språk og dialekter.

Når du bestiller tolk kan du be om å få en tolk som er i kategori en, to eller tre i tolkeregisteret, for å sikre at du får en kvalifisert tolk. Du bør også oppgi hva samtalen dreier seg om slik at tolken kan forberede seg.

Tolken kan for eksempel sette seg inn i temaet for samtalen, slå opp ord og forberede mulige oversettelser.

Ulike tolkemetoder: fremmøtetolking og fjerntolking

Mange tror at det å bruke en tolk i en samtale betyr at tolken fysisk møter opp der samtalen skal finne sted. Men visste du at tolken også kan tolke via telefon eller skjerm? Dette kaller vi fjerntolking, og det er en tolkemetode som sikrer deg tilgang til kvalifiserte tolker uansett hvor du bor i landet.

Fjerntolking egner seg best til samtaler med få deltakere. Er det flere personer i rommet enn veilederen og veisøkeren krever det en svært god møteledelse, slik at tolken har mulighet til å høre det som blir sagt.

Plassering

Dere bør sitte på en slik måte at alle kan se hverandre. Er dere bare tre personer er det å sitte i en slags trekant den beste løsningen.

Er dere flere personer bør tolken sitte slik at hun hører alle deltakerne godt.

Starten av samtalen

Alle tolkede samtaler bør starte med informasjon om tolkens rolle. Hvis ikke tolken gjør det selv, kan du gjøre det. Det skal informeres om at tolken er upartisk, har taushetsplikt og tolker alt som blir sagt.

Det kan dessuten ofte være til hjelp å informere tolken om hva samtalen dreier seg om, og hva som er hensikten med samtalen. Er målet å bli kjent, utrede noe, eller å avrunde etter en rekke samtaler? Vet tolken dette, vil hun enklere kunne sette seg inn i rammen for samtalen, og dermed gjøre en bedre tolkejobb.

Du kan også oppleve at tolken spør hva som er målet med samtalen. I tillegg kan det i starten av samtalen være greit å avklare om veisøkeren har brukt tolk før og vet hva rollen til denne personen er.

Om veisøkeren ikke ønsker tolk

Det kan hende at en veisøker sier at han eller hun ikke ønsker tolk. Dette bunner ofte i usikkerhet i hva en tolk egentlig er, dårlige erfaringer når det gjelder taushetsplikt og at det innenfor noen språk er små miljøer enkelte plasser i Norge. Noen har kanskje gjort dårlige erfaringer med at bekjente eller slektninger har vært med som «tolk».

I disse tilfellene kan du for eksempel svare at du har bestilt en profesjonell tolk og du kan understreke en gang til at tolken skal tolke alt som blir sagt og har taushetsplikt. Hvis du allerede før samtalen vet at det kan være vanskelig å få tak i tolk som ikke kjenner veisøkeren siden miljøet er så lite, kan du alternativt bestille en telefontolk som bor et annet sted i landet.

Pårørende som ønsker å «tolke»

Du har kanskje opplevd at noen har hatt med seg pårørende eller venner som skal «tolke» for dem. Det er mange grunner til at du ikke skal benytte deg av dette, blant annet at du ikke vet hvor god vedkommende er til å tolke.

Når du har en tolk til stede og du samtidig har pårørende som svært gjerne ønsker å tolke, kan du for eksempel si at du ønsker å bruke den profesjonelle tolken og at det for den pårørende kan være svært utfordrende å være pårørende og tolk samtidig.

Sekvenslengde

Mange er usikre på hvor lenge de kan prate før tolken skal slippe til. Noen tror at tolken skal tolke ord for ord og derfor stopper de å prate etter noen få ord. Andre prater i vei i håp om at tolken avbryter når hun ikke klarer å huske mer. Det er ikke mulig å si at du skal si én setning, eller tre setninger før du slipper tolken til. Det kommer an på tolken og på tema.

Tolken vil uansett sette pris på om du prater i korte sekvenser og slipper henne til ofte. Jo oftere du slipper til tolken desto mindre er sannsynligheten for at tolken glemmer det du har sagt. Tenk at tolkepausene ikke er avbrytelser, men at du kan benytte anledningen til å planlegge det du skal si videre.

Blikk

Hold blikket ditt naturlig rettet mot veisøkeren mens du prater, selv om du vet at vedkommende ikke forstår deg når du snakker norsk. Det samme gjelder når veisøker prater på sitt språk. Ikke bla i papirer eller gjør notater, for da vil du gå glipp av kroppsspråket til veisøkeren.

Du trenger ikke å se på tolken. Har du mye blikkontakt med tolken, kan det oppfattes som en allianse mellom deg og tolken, og det kan svekke  veisøkerens tillit.

Ordvalg og fagsjargong

Mange tolker jobber aktivt med å utvide ordforrådet sitt, og på tolkeutdanningen lærer studentene om fagspråket og systemet i blant annet politiet, NAV og helsevesenet, og tolkene jobber med gode oversettelser til sitt tolkespråk. Men karriereveiledning er for mange tolker et nytt område. Vær derfor klar over at noen begreper du bruker enten kan være ukjente for tolken, eller vanskelige å oversette til tolkespråket.

Har du noen ganger tenkt over hva «kompetansebevis» eller «fagbrev» kan være på et fremmedspråk du behersker? Når du bruker slike fagspesifikke begreper kan det hende at tolken informerer deg om at dette ikke lar seg oversette til det andre språket. Dette betyr ikke at tolken ikke kan språket godt nok. Tvert imot kan det heller være at du har med en bevisst tolk å gjøre som ønsker å overlate forklaringen av begrepet til deg.

Vær spesielt bevisst på om du bruker forkortelser som kun hører hjemme i ditt fagområde. Dette kan det nærmest være umulig å forstå for tolken, og det kan være fare for at tolken misforstår.

Tolken tolker alt som blir sagt og oppfører seg upartisk

Tolken tolker alt som blir sagt av begge parter. Hun vil også tolke hvis du for eksempel tar en telefon med veisøkeren til stede. Du kan i løpet av samtalen oppleve at tolken ber deg om å gjenta det du har sagt fordi hun ikke har hørt det du sa. Da skal du ikke si «glemt det» eller «det var ikke så viktig». Omvendt kan du kreve at tolken tolker alt, når du har en mistanke om at alt ikke blir videreformidlet.

Tolken er der like mye for begge partene og tolken oppfører seg upartisk under samtalen. Hvis du har erfaring med å bruke tolk, har du kanskje opplevd at tolken har blandet seg inn i samtalen, eller har lagt til en egen forklaring.

Dette skal tolken ikke gjøre. Legger du merke til at slikt skjer, kan du minne tolken om dens nøytrale rolle i samtalen.

- Prat som normalt

Nå har du lest om mange ting du skal gjøre eller ikke gjøre i en tolket samtale. Men det viktigste er: prat og oppfør deg som vanlig. Sørg for å bestille en kvalifisert tolk, slipp tolken til når hun skal tolke og følg hennes ønsker om plassering, pauser og lignende.

Er du i tvil om hvordan samtalen fungerte når det gjelder det tolketekniske, kan du spørre tolken om dette i slutten av samtalen.

Ønsker du å lære mer?

Du kan ta et grunnleggende e-læringskurs om bruk av tolk. 

Ønsker du å lære mer om fjerntolking kan du ta dette e-læringskurset.

Litteraturliste

Ozolins, U (1991) Interpreting, Translating and Language Policy. Melbourne: National Languages Institute of Australia

Skaaden, H (2013) Den topartiske tolken

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Tre personer snakker sammen rundt et bord.
    Imsen sier at det er viktig å benytte seg av kvalifiserte tolker.
    Digital Vision/Thinkstockphotos

Alle tolkede samtaler bør starte med informasjon om tolkens rolle. Hvis ikke tolken gjør det selv, kan du gjøre det.