- Forsøk å be noen som ser stygge ut om å ta en ansiktsløfting

- Det er det første de (intervjuerne) vurderer deg ut fra. Hvordan du ser ut og hva du har på deg.

Når du skal på et jobbintervju, bruker du sikkert tid på å orientere deg om selskapet og tenke over hva du har å tilby dem. Men i bloggen That Working Life påstås det at hvordan vi ser ut, har like stor betydning som det vi sier. 

Kanskje du bør kombinere forberedelsene til intervjuet med tid til shopping og styling? Bloggen That Working Life har som mål å hjelpe folk å løse problemene rundt ytre fremtoning ved å gi råd som:

«I heisen passer det veldig godt å bruke litt tid på å fiffe seg opp. Jeg har funnet ut at jeg har akkurat nok tid til å ta på litt leppestift, legge håret på plass og ta på et par perleøredobber. » 

I de siste par årene har min kollega Julia Yates og jeg blitt stadig mer interessert i spørsmål om utseende og attraktivitet. Har det virkelig noe å si for karrieren? Og hva kan du gjøre med det?

Og ikke minst: Hva mener karriereveiledere om dette, og hvordan bør de håndtere temaet i karriereveiledningssamtaler?

Karriereimage – tre elementer

Vi gjennomgikk forskning på karriere og attraktivitet, og fant ut at attraktive mennesker har store karrierefordeler. Denne gruppen har større sannsynlighet for å bli ansatt og forfremmet enn de ikke like attraktive menneskene.

Attraktive butikkselgere selger flere produkter, og det ser faktisk også ut til at attraktive politikere får flere stemmer. Hvordan du ser ut, spiller en klar rolle for karrieren din. Vi har kalt dette «karriereimage».

Karriereimage er satt sammen av tre elementer som henger sammen:

• Skjønnhet. Fysisk attraktive personer har større selvrespekt og behandles bedre av sine kolleger. Dette kan forklares med at de har bedre muligheter til å sikre seg et jobbintervju, bli tilbudt en jobb, ha høyere startlønn, forhandle frem lønnsøkninger, oppnå positive prestasjonsvurderinger og bli forfremmet.
   
• Estetisk ytre fremtoning. Hvilke klær du har på deg, hvordan du er på håret, om du bruker sminke og smykker påvirker hvordan du blir behandlet av andre. Noen av de måtene vi framstår for andre på, handler om å gjøre det beste ut av utseendet vårt.
  
  Det finnes for eksempel en blogg som gir råd om de beste antrekkene for din kroppsfasong når du skal til jobbintervju.
  
  Dette er ikke det eneste som står på spill når vi velger et antrekk om morgenen. Vi signaliserer også (ofte underbevisst) en lang rekke andre ting om hvem vi er, hva slags bakgrunn vi har og hva vi setter pris på. Vi bruker også klærne til å passe inn på en arbeidsplass og vise at vi forstår de verdiene og forventningene som gjelder der. 
   
• Sosiale ferdigheter. Sosiale evner, sjarm og evne til å bygge nettverk er også viktige når det gjelder dine karrieremuligheter. Et fast håndtrykk og evne til å holde øyekontakt er også egenskaper som en arbeidsgiver ser etter. 

Kleskode for nyutdannede

Vi diskuterte disse spørsmålene med studenter ved University of Derby. De mener at deres karriereimage vil bli viktig ved overgangen fra universitetet til arbeidslivet.

- Det er det første de (intervjuerne) vurderer deg ut fra. Hvordan du ser ut og hva du har på deg.

Studentene sier at de tror arbeidsgivere vil vurdere dem ut fra forskjellige aspekter av deres utseende, for eksempel godt synlige tatoveringer, sminke, hår og kroppsbehåring. Dette oppgir de som ting de må være svært nøye med på jobbintervjuer.

Studentene snakket også om å endre sin ytre framtoning for å tilpasse seg arbeidsgivernes ønsker og for å knytte bånd til sine nye kolleger. De var imidlertid lite glade for å måtte endre sin ytre fremtoning.

De føler at de bruker klesstilen til å kommunisere viktig informasjon om seg selv, hvem de er og deres verdier. De oppgir også at de er bekymret for at tilpasning til forretningslivets kleskode vil få dem til å føle seg mindre som seg selv og hindre mulighetene til å knytte sterke vennskapsbånd. 

Kvinnelige studenter føler større press på klesstil

De kvinnelige studentene snakket også om hvordan en del av disse tingene er mye vanskeligere for dem enn for deres mannlige kolleger. De oppfatter at kleskodene er enklere for menn, mens kvinner har flere muligheter når det gjelder klesvalg, som gir flere muligheter til å gjøre feil.

- Vi kan gå i skjørt, vi kan gå i bukser, vi kan bruke flate sko og vi kan bruke høyhælte sko. Du kan være smart uansett hvordan du er kledt i dag, eller hva?

De føler også at det å oppnå en profesjonell fremtoning er mer krevende for kvinner enn menn. Eksempler på dette: 

• Du må være feminin, men utstråle myndighet, 
• Du må være attraktiv, men ikke for sexy, 
• Du må se ut som du yter en god innsats, men ikke som om du prøver for hardt. 

Det er tydelig at mange kvinnelige studenter synes det er vanskelig å definere et profesjonelt ytre. 

Hva kan karriereveiledere gjøre?

I vår neste undersøkelse snakket vi med karriereveiledere for å finne ut hva de mente om disse spørsmålene. De fleste karriereveiledere mener at karriereimage er viktig for å lykkes i karrieren, og at dette er noe de må ta opp med veisøkerne.

De mener at de må ta opp disse temaene selv om de er ukomfortable med å snakke om dette. Image er et følsomt tema. 

Som en veileder påpekte: 

- Forsøk å be noen som ser stygge ut om å ta en ansiktsløfting. 

Dette er også en problemstilling som de føler seg moralsk ukomfortable med å snakke om, og som de mener ikke burde spille så stor rolle som det gjør. Men de fortsetter å ha disse samtalene siden de føler at det er viktig å snakke med veisøkere om karriereimage. 

Deltakerne forteller at de tenker nøye gjennom når de skal ta opp spørsmål knyttet til karriereimage. De er mer tilbøyelige til å bringe dette på banen når de tror at endringen vil falle lett for klienten. Mens de er mer tilbakeholdne med for eksempel spørsmål om slanking, som krever større, langsiktige endringer.

De er også mer villige til å diskutere disse sakene med yngre veisøkere og med veisøkere som de mener vil være mottakelige og ha stort utbytte av samtalene. 

Forskjellige spørsmålsstrategier

I våre samtaler om karriereimage fortalte karriereveilederne at de har en rekke strategier som de benytter i samtalene med veisøkerne. En av strategiene er avpersonalisering av temaet, for eksempel ved å snakke om forhold rundt utseende generelt eller ved å diskutere hva arbeidsgivere ønsker i stedet for å kommentere den enkelte persons utseende. 

En annen strategi er å etablere et godt forhold til veisøkeren før disse spørsmålene blir tatt opp, og deretter vise empati og forståelse når de ble diskutert.

De kunne også overlate til veisøkeren å ta opp disse spørsmålene, for deretter å bruke ikke-ledende teknikker som utspørring og speiling av ideer tilbake til veisøkeren for å hjelpe ham/henne å komme frem til egne konklusjoner om karriereimage.

Trenger vi virkelig å diskutere disse spørsmålene?

En måte å tenke på rollen til karriereveiledere på, er at de er der for å hjelpe den enkelte å gjøre det best mulig i yrkeskarrieren. Hvis karriereimage er viktig for en persons karriere, så er det naturlig at karriereveiledere hjelper folk å håndtere disse vanskelige spørsmålene.

De studentene vi snakket med, trakk frem hvordan spørsmål rundt etnisitet og kjønn griper inn i spørsmål rundt karriereimage. Tilsvarende uttrykte karriereveilederne ubehag rundt de etiske aspektene ved å gi råd om karriereimage. 

Karriereveiledere er der for å hjelpe den enkelte, men de har også et ansvar overfor samfunnet som helhet. Er det galt å oppmuntre en kultur som verdsetter utseende over innhold, og som dømmer oss ut fra hvordan vi ser ut, snarere enn hva vi vet eller hva vi kan gjøre? Eller enda verre, fører fokuset på utseende bare til økt forskjellsbehandling?

Forskning tyder på at vi har en tendens til å se hvite og funksjonsfriske personer som mer attraktive, og at vi synes at de som kommer fra høyere sosiale lag, har bedre smak i klær. Kjønnspolitikken bak attraktivitet har en tendens til å slå bedre ut for menn enn kvinner. 

Det vil oftere være slik at kvinner er de som blir vurdert, og ikke de som vurderer. På bakgrunn av alle disse problemstillingene, bør vi forsøke å overse slike spørsmål om utseende og attraktivitet, og heller oppmuntre veisøkerne til å fokusere på egen kompetanse, kunnskap og integritet?

Ingen klare svar

Forskningen vår gjør det ikke mulig for oss å gi noen klare svar på disse spørsmålene. Svaret på mange av spørsmålene handler jo like mye om hva du tenker om karriereveiledningens rolle i samfunnet, som hva du mener om karriereimage.

Det jeg tror, er at karriereimage er svært viktig for den enkeltes mulighet til å lykkes i karrieren, og for hvordan makt og muligheter er fordelt i samfunnet. 

På bakgrunn av dette ser det ut til å være svært vanskelig for oss å unngå temaet i samtalene med klientene. Jeg tror imidlertid ikke at dette betyr at vi må bruke tiden på å oppmuntre folk til å kjøpe mer klær og bruke mer tid hos frisøren. 

Å snakke åpent om karriereimage handler om å snakke om hva som er rettferdig og urettferdig i samfunnet, og hva vi kan gjøre med det. Det åpner for samtaler om klasse, kjønn, etnisitet, makt og politikk. 

Hjelpe til å forstå verden

Til syvende og sist bør karriereveiledere hjelpe den enkelte å ta gode karrierebeslutninger. Det å tenke over sin egen karriereimage er en viktig del av dette.

Karriereveiledere bør imidlertid også hjelpe folk å tenke over hvordan karrierer fungerer, og stille spørsmål om hvorfor det å se ut på en bestemt måte er så viktig. 

Denne typen kritisk pragmatisme er sentral for en virkelig virkningsfull karriereveiledningspraksis. Vi bør hjelpe folk å forstå verden, uansett hvor urettferdig den er, og hjelpe dem å utforme sitt syn på den. 

Og selvfølgelig kan det være at vi ønsker å gjøre alt dette samtidig som vi tar oss ekstra godt ut.