Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

- Du kan ikke spørre om muligheter du ikke vet eksisterer

Denne studentstemmeartikkelen handler om elevers utvikling av karrierekompetanse gjennom deltakelse på bedriftsekskursjoner.
Portrettbilde Ruth-Wenche Hebnes Vinje
Ruth-Wenche Hebnes Vinje, lektor ved Spjelkavik videregående skole
og masterstudent ved Høgskolen i Lillehammer
Opprettet 29. desember 2016, oppdatert 6. januar 2017

Studentstemmer
Veilederforum ønsker å bidra til å dyrke fram flere fagskribenter på 
karriereveiledningsfeltet. I denne serien publiserer vi artikler av studenter 
som skriver om karriereveiledning i sine mastergradsstudier. 

En sommerfugl utvikler seg gjennom flere faser, fra egg til larve, og fra larve til puppe som forvandles til en sommerfugl. Sommerfuglen er for meg et symbol på den langsomme og usynlige utviklingsprosessen et ungt menneske går gjennom i skoleløpet fram til videregående skole er avsluttet. I løpet av videregående vil elevene utvikle karrierekompetanse gjennom læring på mange og ulike arenaer.

Ruth Hebnes Vinjes illustrasjon på sommerfugl.
Artikkelforfatteren bruker sommerfuglen som en illustrasjon på den langsomme og usynlige utviklingsprosessen et ungt menneske går gjennom i skoleløpet fram til videregående skole er avsluttet.

Karrierekompetanser beskriver ulike ferdigheter som kan være verdifulle å tilegne seg i utviklingsprosessen fram til elevene skal stake ut kursen videre i livet sitt. I denne artikkelen tar jeg utgangspunkt i min masteroppgave om utvikling av karrierekompetanse i forbindelse med en dagsekskursjon til en marin bedrift for en realfaglig klasse i den videregående skolen. Dagsekskursjonen var knyttet til læring av et læreplanmål i det aktuelle faget og ble gjennomført våren 2016.

Erik Hagaseth Haug har argumentert for at karrierelæring skjer på mange arenaer. Min studie konsentrerte seg om formell læring, som kan skje i regi av den videregående skolen, og som er knyttet til den enkelte elevs faglige læring så vel som karrierelæring. Tristram Hooley med flere har skrevet en rapport der de blant annet anbefaler at karrierelæring i de ulike fagene skjer på nye læringsarenaer.

De sier:

«There is a strong consensus in the literature on what comprises good-quality career and employability learning: it should be integrated into the mission and ethos of the school and delivered thought through the curriculum: it requires the involvement of both qualified specialists and the wider teaching and school staff.»

I løpet av ekskursjonsdagen fikk elevene møte flere faglige spesialister, de prøvde ut ny teknologi og fikk muligheten til å bli kjent med den marine næringen i regionen. Trond Buland med flere sier at deltagelse i ulike faglige nettverk utenfor skolen kan gjøre veiledningstilbudet mer sammensatt og robust. Den realfaglige ekskursjonen kan derfor være en karrierelæringsarena for elevene ved studiespesialiserende utdanningsprogram i den videregående skolen.

Career Management Skills

Min studie tar utgangspunkt i karrierekompetansene slik de er beskrevet som Career Management Skills (CMS) i EU sin resolusjon fra 2008. Career Management Skills er læringen av kompetansene selvinnsikt, valgkompetanse, evne til å se ulike muligheter og overgangslæring.

Selvinnsikt

I empirien fra studien min kommer det fram at elevene fikk en form for økt selvinnsikt gjennom egen tankevirksomhet, og gjennom samarbeidsprosesser sammen med andre, etter å deltatt på denne ekskursjonen. En del av elevene uttrykte at møtet med rollemodellene kunne gi dem verdifull og annen informasjon enn det skolens rådgivingstjeneste kan tilby om ulike yrkesmuligheter. Allerede på starten av 1900-tallet kom Frank Parsons med et forslag til en arbeidsmetode med bruk av rollemodeller i karriereveiledningen. Larry Cochran skrev nesten hundre år senere om samme tilnærmingsmåte med bruk av rollemodeller for å skape positive framtidsnarrativer for veisøkeren.

Den innsamlede empirien synliggjorde at karrierehistorier til rollemodeller kan få betydning for elevenes selvinnsikt og yrkesvalg. Elevene ble inspirerte av å høre karrierehistorien til en rollemodell som fortalte at han brukte forholdsvis lang tid på å finne fram til sin interesse og valg av akademisk utdannelse. I møte med rollemodellen ble de mer opptatt av å finne fram til sitt interessefelt i forbindelse med valget om høyere utdanning

Erik Hagaseth Haug sier i sine doktorgradsstudier at økt bruk av rollemodeller i og utenfor skolen kan bidra til god kvalitet i skolens karriereveiledning. Han begrunner dette med at levd liv formidlet av en rollemodell kan være med på å gi elevene en bedre bakgrunn for å gjennomføre et godt karrierevalg.  

Mine funn viste at guttene uttrykte begeistring over hvilken økonomisk gevinst man kan oppnå ved etablering av en bedrift. De klarte å identifisere seg med den mannlige rollemodellen og gründeren. Denne identifikasjonen kan være med på å forsterke guttenes motivasjonen til selv å våge å ta lignende og modige karrierevalg. Forskning gjennomført av Trond Buland med flere viser at guttene i større grad enn jenter ønsker yrker med prestisje, høy lønn og makt. Bruk av rollemodeller som har gjort utradisjonelle karrierevalg kan motvirke kjønnssegregerte tendenser i elevenes yrkesvalg.  

Valgkompetanse

Flere av elevene har fått noe økt bevissthet knyttet til sin egen valgkompetanse med tanke på å ta en fremtidig beslutning om høyere utdanning. Empirien min viser at de bruker både kognitive kunnskaper og noe intuitiv tenking når de skal foreta et slikt karrierevalg. John D. Krumboltz vektlegger betydningen av at dagens veisøkere må øves i å være fleksible, optimistiske, utholdende og kreative i sine karrierevalgprosesser.

Denne artikkelens tittel er en elevstemme fra ett av fokusgruppeintervjuene som viser noe av frustrasjonen mange unge har i dag over ikke å finne fram til alle mulighetene som finnes i dagens arbeidsliv. Funnene viser at elevene kan trenge enda mer kompetanse i form av pågangsmot i en slik situasjon, og i å bruke de nevnte egenskapene i sine valgprosesser.

I den forbindelse vil jeg anbefale at man i skolens karriereveiledning fokuserer på disse egenskapene både i gruppeveiledningen og i andre aktuelle arbeidsformer. Diskusjonen i fokusgruppa viser også viktigheten av at disse egenskapene innlemmes i et eventuelt fremtidig CMS-rammeverk i Norge.

Evne til å se ulike muligheter

Etter å ha deltatt på ekskursjonen, fikk elevene økt kjennskap til noen muligheter i den aktuelle bransjen. Et slikt samarbeid mellom skole og arbeidsliv kan føre til en bedre kvalitet på skolens rådgivingstjeneste. Dette blir også understreket i Erik Hagaseth Haugs doktorgradsstudier, som viser at dersom elevene får mulighet til å gjøre egne erfaringer i arbeidslivet, vil dette virke positivt inn på deres fremtidige yrkesvalg.

Overgangslæring

Elevene i fokusgruppeintervjuene skulle søke seg til høyere utdanning kort tid etter at intervjuene fant sted. I forbindelse med denne overgangen ønsker de å få mer oversikt over alle yrkesmulighetene som finnes knyttet til et studium innenfor høyere utdanning - jamfør sitatet i artikkelens tittel: Du kan ikke spørre om muligheter du ikke vet eksisterer.

Det er viktig med økt bevissthet om hvordan man kan gi elevene best mulig innsikt i alle de nye og mulige yrkesmulighetene som finnes med en høyere utdanning. I dagens komplekse samfunn er det et stort mangfold av ulike yrker, og det kan bli krevende for en karriereveileder og andre som jobber i skoleverket å ha full oversikt over alle mulighetene.

I den anledning kan det være hensiktsmessig å tenke ut nye og alternative måter for hvordan elevene kan finne denne kunnskapen. Kanskje dette kan bli et stort samarbeidsprosjekt mellom sentrale aktører fra skole og arbeidsliv i Norge? En rimelig konklusjon synes å være at man prioriterer arbeidet med å sette formidling av de mange yrkesmulighetene mer i system. Dette er et omfattende arbeid som vil kreve at mange i praksisfeltet deltar.

Konklusjon

Forskningsprosjektet mitt viser at det er en sammenheng mellom den faglige læringen som elevene tilegner seg gjennom deltagelse på en ekskursjon, og utviklingen av elevenes karrierekompetanser. Denne sammenhengen samsvarer med synet til Tristram Hooley med flere som understreker at karrierelæring bør være en del av det faglige pensumet med involvering av faglige eksperter på eksterne arenaer.  

Det skapes et slags læringsfremmende stillas når elevene møter ulike rollemodeller på diverse eksterne arenaer. Mine funn tydet på at gjennomføringen av ulike faglige opplegg på en ekskursjon kan påvirke elevenes utvikling av karrierekompetanser.

Min anbefaling er at skolens ledelse legger enda mer til rette både praktisk og økonomisk for at elevene kan få delta på flere slike ekskursjoner i den videregående skolen. Til slutt vil jeg understreke viktigheten av at rådgivertjenesten i samarbeid med skolens ledelse bevisstgjør den enkelte lærer om at ekskursjoner kan være et viktig element i skolens karriereveiledningstilbud.    

Litteraturliste:

Buland, T., Mathiesen, I. H., Aaslid, B. E., Haugsbakken, H., Bungum, B., & Mordal, S. (2011). På vei mot framtida - men med ulik fart (Sintef rapport nr. A18112. Hentet fra http://www.udir.no/Upload/Rapporter/2011/5/Sluttrapport_radgiving.pdf

Cochran, L. (1997). Career Counseling. A Narrative Approach Thousand Oaks, Calif.: SAGE publication.

Haug, E. H. (2015). Karrierekompetanse (CMS): En introduksjon.  Hentet fra Veilederforum.no

Haug, E. H. (2016). Kvalitet i skolens karriereveiledning: En empirisk undersøkelse av fire aktørposisjoners forståelse av fenomenet kvalitet i skolens karriereveiledning. Upublisert manuskript, Høgskolen i Lillehammer. 

Hooley, T., Watts, A., & Andrews, D. (2015). Teachers and Careers.   Hentet fra http://www.euroguidance.nl/_images/user/publicaties/Teachers%20and%20Careers-final.pdf

Krumboltz, J. D. (2009). Happendstance Learning Theory. Journal of Career Assessment, 17:135.

Parsons, F. (1909). Choosing a vocation. Boston Houghton Mifflin

Union, C. o. t. E. (2008). Council Resolution on better integrating lifelong guidance into lifelong learning strategies.  Hentet fra  http://www.consilium.europa.eu/ueDocs/cms_Data/docs/pressData/en/educ/104236.pdf

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Student med ryggsekk går på en illustrert vei som ser ut som et spørsmålstegn.
    Artikkelen tar utgangspunkt i utvikling av karrierekompetanse i forbindelse med en dagsekskursjon til en marin bedrift som en realfaglig klasse i den videregående skolen gjorde.
    Foto: CreativaImages/Thinkstockphotos