Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Arbeidslivet er en sentral læringsarena

I første rapport fra Kompetansebehovsutvalget er et viktig formål å gi en best mulig faglig vurdering av Norges fremtidige kompetansebehov og forhold som påvirker disse. Dette er kunnskap det er sentralt for karriereveiledere å være orientert om.
Opprettet 31. januar 2018, oppdatert 1. februar 2018

En av hovedkonklusjonene i den første rapporten fra Kompetansebehovsutvalget er at både virksomheter og arbeidstakere må tilpasse seg de stadige endringene i kompetansekravene i arbeidslivet. Virksomhetene gjennom å legge til rette for at de ansatte kan videreutvikle sin kompetanse. Og de ansatte gjennom å bidra til at dette skjer.

Kompetansebehovsutvalget ble oppnevnt i 2017 for tre år. Utvalget består av forskere og representanter fra arbeidslivets parter og departementer. Leder for utvalget er professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

I rapporten går det fram at arbeidstakere i fast stilling får mer opplæring på jobb enn arbeidstakere i midlertidig stilling. Heltidsansatte utvikler sin kompetanse i større grad enn deltidsansatte. Manglende kompetanse er ofte årsak til at det er vanskelig å få jobb. Derfor mener utvalget at det viktig å legge til rette for at også de som ikke er sysselsatt, kan ta del i opplæring og kompetanseheving som gjør det mulig å fungere godt i arbeidslivet. 

Digitalisering og automatisering

Utvalget konkluderer også med at digitalisering innebærer at arbeidsoppgavene endres i alle yrker, og ny kompetanse blir nødvendig.

Samtidig innebærer automatisering at mange arbeidsoppgaver helt eller delvis overtas av maskiner og andre teknologiske løsninger. En del yrker vil endres vesentlig eller forsvinne, mens nye jobber som vi kanskje ikke kjenner i dag, vil komme til. I rapporten skriver utvalget  at disse endringene stiller store krav til omstilling og opplæring, slik at de som mister jobben kan komme inn i annet produktivt arbeid. 

Bredt datagrunnlag

Et stort antall undersøkelser, analyser og datakilder ligger til grunn for rapporten, som har fått navnet Fremtidige kompetansebehov I. Kunnskapsgrunnlaget. Et viktig formål med rapporten er å gi en best mulig faglig vurdering av Norges fremtidige kompetansebehov og forhold som påvirker disse behovene.

— Utvalget tar gjerne imot innspill om fremtidens kompetansebehov. Ingen har fasiten på hva fremtiden vil bringe, og gode analyser av de forhold som påvirker utviklingen blir viktige i det videre arbeidet, sier Steinar Holden i forbindelse med framleggingen av rapporten.
 

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Logo Kompetansebehovsutvalget

Noen hovedkonklusjoner i rapporten

• Kompetansenivået i Norge er bra, men det bør bli bedre. Blant annet har vi en høy andel unge voksne som ikke har fullført videregående opplæring, sammenliknet med andre land.

• Det er betydelige rekrutteringsproblemer for noen yrker. Det gjelder særlig innen bygg og anlegg, undervisning, overnattings- og serveringsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og informasjon og kommunikasjon.

• Tilgangen på kompetent arbeidskraft følger bare delvis etterspørselen. Det er ifølge utvalget et tankekors at studier som psykologi både har svært høye søkertall og karakterkrav, samtidig som det er stor mangel på kvalifiserte psykologer.

• Arbeidslivet er en sentral læringsarena.

• Digitalisering og automatisering endrer kompetansebehovene.

Les hele rapporten her.