Yrkesfag sto i fokus på Landskurset for rådgivere

Article tema
Yrkesfag sto i fokus på Landskurset for rådgivere

Årets Landskurs for rådgivere ble denne gang holdt i Molde. Yrkesfag og næringslivets kompetansebehov var en rød tråd gjennom programmet.

Det startet med en historie om å unngå frafall og utenforskap gjennom praksisbrevordningen.

- I 8. og 9. klasse var jeg en gutt som prøvde, men ikke lyktes så veldig, fortalte Andreas, 22 år, fra Nordvestlandet.

I et auditorium på Romsdal videregående skole beskrev han situasjonen, da han i 10. klasse gikk til rådgiveren på skolen og ba på sine knær om å få hjelp til å finne et annet tilbud enn vanlig skole.

Opplæring i bedrift

Rådgiveren sendte ham til Kjell Bjarne Dahl, den gang rådgiver i Elevtjenesten ved Kristiansund videregående skole og en av dem som var med og etablerte praksisbrevordningen. I dag er Dahl sosiallærer ungdomstrinn ved Uranienborg skole i Oslo. Praksisbrevordningen ble etter flere år med forsøk, et fast tilbud ute i fylkene i 2016.

Ordningen er et toårig opplæringsløp på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. All opplæring i programfag skjer ute i en bedrift, mens de fem fellesfagene matematikk, norsk, engelsk, samfunnsfag og naturfag tas på skolen. Det er fritak fra kroppsøving.

Kjell Bjarne Dahl, som holdt foredraget sammen med Andreas, har også skrevet masteroppgave om ungdommer som har deltatt i praksisbrevordningen. Den hadde tittelen «Æ e en av gutta på golvet nå». En av «gutta på golvet» var Andreas. I dag er Andreas ferdig utdannet sveiser, har fagbrev, jobber nå som tilkallingsvikar men søker fast jobb.

Motvillig engleklipper

Dahl fortalte at noe av motivasjonen hans for å utvikle en alternativ opplæring stammet fra de sju årene han jobbet som lærer i Troms.

- Vi hadde juleverksted, og en av elevene var interessert i å fiske. Han hadde kjøpt båt, og motoren hadde gått i stykker. Nå ventet han på en ny del til motoren. Da jeg spurte hvorfor han så så trist ut, sa han at han egentlig hadde lyst til å gå ned på postkontoret og hente delen, «og her sitter jeg og klipper engler». Så for noen finnes det mer meningsfylte steder å være enn på skolen, sa Dahl.

- Vi som sitter her, har alle sammen lyktes i skolen, fortsatte han.

- Vi vet ikke hvordan de som bare får enere og toere har det. Prisen for forlatte skolepulter er 42 milliarder kroner på ti år. Og det tallet er bare for Troms fylke, sa Kjell Bjarne Dahl.

Trenger fagarbeidere

Hva slags kompetanse næringslivet trenger, var et tema som ble viet mye oppmerksomhet på Landskurset. Det ble belyst gjennom maritime næringer, som står sterkt i denne delen av landet. Berit-Helen Søgnen, HR-manager i skipskonsernet Vard, understreket at fagkompetanse er viktig for å få jobb i bedriften.

- Før jeg skulle hit og holde foredrag, spurte jeg en av våre ledere hva vi trenger, og svaret var «fagarbeidere, fagarbeidere, fagarbeidere». For noen år siden kunne vi hente inn folk fra gata, i dag er det nesten utelukkende personer med fagbrev eller ingeniørutdanning.

Hun la til at de også trenger kompetanser noen kanskje vil bli overrasket over. Slik som interiør- og designkompetanse, fordi konsernet blant annet bygger cruisebåter.

Søgnen understreket også at jenter er velkomne i bedriften, og nevnte en ung kvinnelig industrirørlegger som ifølge Søgnen «sveiser alle gutta av banen». Berit-Helen Søgnen sendte en oppfordring til de mange rådgiverne i salen:

- Gå ut og fortell jentene at det absolutt er plass for dem i industrien!

Bilde
Arve Martin Husevåg, HMS-koordinator i Marine Harvest.
Bildetekst
Havbruksnæringen rommer mange muligheter, fortalte Arve Martin Husevåg, HMS-koordinator i Marine Harvest.

Nysgjerrige og innovative

Arve Martin Husevåg, HMS-koordinator i Marine Harvest – verdens største innen fiskeoppdrett - understreket også at selskapet han jobber for trenger variert fagkompetanse. Hver enkelt person må gjerne ha flere fagbrev, fortalte han. I tillegg til relevant utdanning, ønsker han seg ansatte som er nysgjerrige og innovative, ambisiøse, kunnskapstørste, omstillingsdyktige og kulturbyggende.

Husevåg fortalte levende om sin egen karrierereise. Fra han fulgte hjertet og utdannet seg til sykepleier, til han via flere stillinger i helsesektoren og påbygging innen HMS, havnet der han er nå. Hele veien har han fulgt et råd han i sin tid fikk av moren. «Bli hva du vil, men ha en plan.»

Den engasjerte HMS-koordinatoren kom med flere tips. Ikke minst at rådgivere i skolen må kjenne arbeidslivet.

- Bli kjent med den personen som søker rådgivning og skap deg et nettverk i næringslivet. Hospiter gjerne selv i bedrifter, sa Husevåg og tilføyde at Marine Harvest faktisk har hatt en skolerådgiver som hospitant.

Vil trenge de beste

Trender og kompetansebehov i havbruksnæringen var tema for foredraget til Christian Salbu Aasland i rådgivningsbedriften Norconsult. Men han utvidet perspektivet til å gjelde arbeidslivet generelt. Teknologiske endringer vil bidra til at mange arbeidsoppgaver i framtida vil bli gjort mer effektivt og billig, konstaterte han. Også innenfor kunnskapsbaserte næringer.

- Betyr det at vi ikke vil trenge leger, ingeniører eller advokater? Nei, men hver av dem vil gjøre mer arbeid slik at vi trenger færre av dem, sa Salbu Aasland.

De vi vil trenge, er de beste innenfor alle fagområder, fortsatte han. Og det er en kjempeutfordring, innrømmet Salbu Aasland, som kom med denne appellen til Landskursdeltakerne:

- Dere rådgivere må på mirakuløst vis sørge for at folk gjør det de er egnet til. Hva har folk evner, pasjon og glød for?

Bilde
Leo Ajkic var en av foredragsholderne under Landskurset i Molde.
Bildetekst
«For å bli det du vil bli, må du huske det du var.» Det var en av erfaringene Leo Ajkic formidlet til Landskursdeltakerne.

Tid og respekt

Blant de mange postene på programmet var også foredrag av NRK-programleder Leo Ajkic og coach Bianca Simonsen. (Veilederforum.no vil i løpet av høsten ha et eget intervju med Simonsen.)

Leo Ajkic ble født i Bosnia-Herzegovina og kom til Norge elleve år gammel. Han beskrev hverdagen «på utsiden» av det norske samfunnet. Når klassekamerater fortalte om hytteturen de hadde vært på i helga, sa Leo ingenting. Han hadde gått rundt og pantet flasker eller solgt sandwicher på gata for å skaffe penger til familien.

«Hvordan bør en rådgiver gå fram for å oppnå tillit hos folk med minoritetsbakgrunn?», var ett av spørsmålene han fikk fra salen.

- Tid og respekt er viktig, svarte Ajkic, og fortalte om en reportasjereise han nylig hadde vært på i en belastet bydel i Malmö.

- Hadde jeg kommet med skuddsikker vest merket «presse», så hadde det ikke gått. Ufarliggjør det. Møt folk i lik høyde, avsluttet Leo Ajkic.

Bilde
Rådgiver Kjell Bjarne Dahl og praksisbrevkandidat Andreas
Bildetekst
Kjell Bjarne Dahl (til høyre) kaller praksisbrevordningen en moderne mesterlære. Han holdt foredrag om ordningen sammen med praksisbrevkandidaten Andreas (til venstre).

Landskurset

Landskurset for rådgivere i skolen har vært avholdt siden 1971. Ansvarlig er Rådgiverforum Norge.

Landskurset arrangeres hvert år i regi av ett eller flere av fylkeslagene. Neste års Landskurs finner sted i Arendal.

Hvis du ikke har vært på Landskurset før, kan du søke om støtte fra Rådgiverforum Norge.

Les mer her.

Hva hadde du størst utbytte av på Landskurset?

Monica Fjeld, mestringsentreprenør, Ungdomsteamet 13-23, Re kommune i Vestfold.

– Bianca Simonsen og Leo Ajkic. Begge hadde fokus på relasjoner, noe jeg er opptatt av. I tillegg var det bra å høre om lokale næringsvirksomheter, med nye tanker og framtidsyrker. Det var også positivt med utstillerne. Det er en måte å bli kjent med forskjellige utdanningsinstitusjoner og muligheter for ungdom, og som fagperson er det viktig å holde seg oppdatert og å ha breddekunnskap. Men det var litt korte pauser. Du må prioritere foredragene, og det går ut over utstillerne.

Jorunn Helen Nilsen, lærer og karriereveileder, Bergeland videregående skole, Stavanger.

– Jeg tror det må være Bianca Simonsen. Både måten hun presenterte foredraget på og det spennende innholdet. Jeg synes også Marine Harvest (ved HMS-koordinator Arve-Martin Husevåg, red.anm.) holdt et spennende og engasjerende foredrag. Dette var to personer med «passion», et ord som ble nevnt flere ganger.

Levi Malm Pettersen, lektor, Åssiden videregående skole, Drammen.

– Jeg må si at Bianca Simonsen traff meg i hjertet. Foredraget hennes var verdt turen alene, synes jeg. Følelsesperspektivet, hvordan hun snakket om å ta vare på seg selv oppe i det hele og hvordan anerkjenne hverandre, både kolleger og elever. Dette er jo noe som gjelder for oss alle. Jeg tenkte også på hvordan lærerne ved min skole kunne hatt nytte av et slikt foredrag, og har tenkt å gå til ledelsen ved første anledning og spørre om vi kan invitere henne. Og det er ikke ofte man får den tanken!