Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Valg eller skjebne? Kulturell oppmerksomhet i karriereveiledning

I vestlige samfunn er valgfrihet for hver enkelt en selvfølge. I andre samfunn kan individuelle karrierevalg faktisk skape frykt hos veisøker. Valg eller skjebne? Clare Seville reflekterer om veiledning i ulike kulturelle kontekster.
Clare Seville
rådgiver/karriereveileder ved Bleiker videregående skole
Opprettet 20. mai 2015, oppdatert 20. mai 2016

«Han skal bli advokat! Kan du ordne det?» En ung gutt med minoritetsbakgrunn som går siste året på videregående skole har bestilt veiledningstime på karrieresenteret, men det er far som fører ordet. Jeg var klar for å veilede gutten, men inn kommer ikke bare han. Først toger far inn, deretter storebror, og bakerst: en gutt som ser ganske engstelig ut. Veiledningen varer lenge og den går vekselvis på engelsk og norsk. Far kan lite norsk, og gutten som «skal bli advokat» kan lite engelsk. Det viser seg raskt at guttens karakterer er langt fra tilstrekkelig til å komme inn på jus. Veiledningen blir en blanding av at jeg forsøker å finne ut hva gutten selv ønsker, samtidig som jeg må parere fars gjentatte spørsmål om snarveier inn på jusstudiet. En utmattende opplevelse for alle parter!

Globalisering og internasjonalisering

Internasjonale endringer i arbeidsmarkedet får følger for karriereveiledningen. Blant endringene som påvirker finner vi

  • økt migrasjon
  • urbanisering
  • globalisering av arbeidsmarkedet
  • redusert fattigdom
  • økt konkurranse
  • arbeidsdeling på tvers av landegrensene

Disse endringene bærer med seg håp for arbeidssøkerne, men kan også oppleves som en trussel for hjemlige arbeidssøkere som opplever økt konkurranse. Økt immigrasjon kan være noe både immigranten og mottakerlandet vil ha glede av. Det forutsetter imidlertid at arbeidssøkere blir tatt imot i et system som tar høyde for deres kulturelle bakgrunn. Dette er konkrete utfordringer for karriereveilederen. Makter veilederen å avvike noe fra vestlige individorientert veiledning, som legger stor vekt på muligheter, egne interesser og uavhengige valg, til en mye mer holistisk tilnærming, der familien, tradisjon, religion og kultur også får spille inn? Et spørsmål kan være om veiledningen er sensitiv nok til å favne disse forholdene som en ikke-vestlig veisøker vil kunne bære med seg inn til veiledningen.

Synet på arbeid kan være en slik utfordring. I vestlig kultur skal det ofte være gøy å jobbe i tillegg til at arbeid er et middel til å tjene penger. Videre ser mange på arbeidsmarkedet som en konkurransearena, der vi skal hevde oss og vise oss fram. Dette inngår i et felles prosjekt om å bidra til økonomisk vekst, for en selv, men også for samfunnet. Andre kulturer kan imidlertid bringe med seg et ganske annet syn på arbeid. Det kan være at arbeid som en tradisjonsbærer, som middel til makt eller som status er mer fremtredende. For andre handler det om å finne sin plass i et mylder av reelle og følte begrensninger.

Hva gjør globaliseringen med vårt syn på arbeid? Kulturene påvirkes av elementer utenfra. Når østeuropeere strømmer inn i Vest-Europa, India driver callsentre for vestlige bedrifter eller folk beveger seg fra landet inn til byene får det konsekvenser for alles syn på arbeid. Vi blir påvirket av hverandre. Positivt kan fastlåste syn på kjønn og klasse bli oppløst og gi nye muligheter. Negativt kan for eksempel synet på korrupsjon og nepotisme endre seg, konkurransen hardne og håp bli knust. Som karriereveileder kan det være nyttig å forsøke å avdekke synet på arbeid i veiledningen – uavhengig av kulturell bakgrunn.

Individualisme kontra kollektivisme

I vår del av verden kom individualismen med protestantismen og senere med opplysningstiden. Individet ble løftet fram som stadig viktigere, mens det kollektive og fellesskapet hadde mindre betydning. Framtidstro og troen på fri vilje var sterk. Det viser seg at økende industrialisering, velstand og urbanisering gir økende grad av individualisme (Arulmani 2014). Det er utviklet en fundamental tro på individets unikhet og uavhengighet. Rurale områder som er mer tradisjonelle og mindre velstående beholder fremdeles i stor grad det kollektive preget. Der vil avhengighet, fellesskap og lojalitet ha vesentlig betydning for individets valg og tanker om framtiden. Dette er viktige perspektiver å ta med seg i orientering mot utdanning og arbeid. En person tilhørende en kollektivistisk kulturell bakgrunn vil kanskje betrakte en vestlig individualistisk tilnærming som egoistisk og ulydig, for eksempel når det gjelder føringer fra foreldrene. På denne måten kan føringene fra foreldre som ser nye muligheter for å bevege seg oppover i økonomisk og sosial status i et nytt hjemland, virke sterkere inn på barna enn ønsket om at de skal realisere sine interesser og ferdigheter. Innledningen til denne artikkelen er ment å illustrere dette.

Gideon Arulmani introduserer i sin antologi begrepet «career beliefs», og viser til J. Krumboltz (Arulmani (2014), s. 90). «Career beliefs» påvirker veisøkers avgjørelser fordi de ofte er internalisert i individet og i den kulturen og det samfunnet de kommer fra. Forskning viser at karriereveiledning mister sin betydning hvis disse «career beliefs» ikke blir tatt med i betraktningen i veiledningen. Slike «career beliefs» kan være:

  • synet på utdanning
  • synet på ulik status hos ulike yrker
  • synet på seg selv, herunder lært hjelpeløshet
  • synet på hvorvidt noen kan bestemme over sin skjebne når det gjelder utdanning og arbeid (fatalisme)

Når det gjelder det siste punktet kommer for eksempel synet på kjønn sterkt inn: Hvor integrert er de opplevde begrensningene ved å være kvinne?

 

Valg, skjebne og håp

Karriereveiledning vil alltid innebære at veisøker konfronteres med valg. Holdningen til valg er også svært kulturelt betinget. Kanskje det ikke er slik at jo flere valgmuligheter, jo bedre resultat? Hvordan takler mennesker fra ulike kulturer det å stå overfor valg i karriereveiledningen? Sheena Iyengar trekker i sitt foredrag fram kulturelle ulikheter når det gjelder valg. Du kan se hele foredraget i saken «24 minutters innføring i kunsten å velge». I vestlige samfunn er det å foreta egne valg en etablert og viktig verdi. Resultatet er at mange opplever at de kan, og må, velge fritt. Det frie valget må de ta uavhengig av foreldrenes ønsker og ofte uavhengig av egne begrensninger. «Du kan bli hva du vil» er derfor ikke en uvanlig holdning i møte med veisøkere, også her i Norge. I asiatiske samfunn derimot, viser det seg at barn og unge yter bedre hvis de får beskjed om at foreldrene har valgt for dem, mens i mange østeuropeiske samfunn skaper valgmuligheter en følelse av frykt – siden de ikke har vært vant til å velge (Iyengar 2010).

Kanskje er vårt syn på valg i stor grad styrt av vår religiøse bakgrunn? I vestlige sekulariserte samfunn er troen på individets suverenitet, og dermed den frie viljen, vokst fram. Men uansett har vi beholdt noe av det kristendommen, jødedommen og islam har felles, nemlig en lineær tidsforståelse. Det innebærer en tro på framskritt og at arbeid og strev blir belønnet. I østlige samfunn vil denne innarbeidede ambisjonen være erstattet av en mye større tro på skjebnen. Østlige religioner har en sirkulær tidsforståelse, og da vil tradisjoner og det å finne sin plass i samfunnet påvirke valghorisonten.

Hvordan kan karriereveiledningen favne noen av disse aspektene? På mange måter har det allerede skjedd en endring. De siste årene har livshistorier, narrativer og håp blitt mer og mer sentrale begreper i veiledningen. Norman Amundson, som er godt kjent for flere i Norge, brakte inn håpet som et viktig element sin bok fra 2011. J. Krumboltz anerkjenner de mange eksterne og irrasjonelle interne innflytelser på de valgene vi tar. Også G. Arulmani i sin antologi hevder at «spiritualitet har blitt gitt for liten plass, men flere teoretikere hevder at dette må bli tatt større hensyn til i karriereveiledningen for å favne en essensiell del av folks virkelighet. Herunder kommer religiøse aspekter.» (Arulmani 2014, s. 23, min oversettelse). Han kaller det kulturelt forberedt tilnærming.

Som karriereveiledere kan vi spørre oss: hvor kulturelt forberedt vi er i vårt arbeid? Dette har økende aktualitet med tanke på at det blir flere veisøkere med krysskulturell bakgrunn i Norge. Innvandrere er en uensartet gruppe, vi møter andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere og veisøkere med foreldre fra ulike nasjoner. Mange unge vokser opp i Norge mellom kulturer og beveger seg på kryss og tvers av kulturer. Lill Salole har i sin bok (Salole 2013) framhevet viktigheten av at definisjonsmakten gis til de unge selv, slik at de kan forvalte sin egen tilhørighet og miks. Ikke minst oppfordres fagpersoner til å legitimere og anerkjenne det som kan være vanskelig, og aktivt framheve ferdighetene man utvikler når man vokser opp i flere kulturer. Dette er et viktig perspektiv vi kan ta med oss i vårt arbeid der undring, nysgjerrighet og åpenhet blir gode verktøy.

Referanser:

Gideon Arulmani: “International perspectives on Career Guidance” Foredrag på ICG Conference and Exhibition, 22. November 2012. Kilde: youtube.no

Handbook of Career Development, International Perspectives: Gideon Arulmani m.fl., Springer forlag, 2014

Lill Salole: Krysskulturelle barn og unge. Om tilhørighet, dilemmaer, anerkjennelse og ressurser. Gyldendal 2013

Norman Amundson: Hope-Filled Engagement: New Possibilities in Life/Career Counselling. Ergon communications 2011.

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Jente med asiatisk utseende som ser forvirret ut.
    Vanskelig å velge? Og hvem er det egentlig som velger? Det er nyttig og viktig å være kulturelt forberedt i karriereveiledning.
    Image Source White All rights reserved.

Karriereveiledning vil alltid innebære at veisøker konfronteres med valg. Holdningen til valg er også svært kulturelt betinget. Kanskje det ikke er slik at jo flere valgmuligheter, jo bedre resultat?

I vestlige sekulariserte samfunn er troen på individets suverenitet, og dermed den frie viljen, vokst fram.