World Economic Forums rapport The Future of Jobs fremhever at kreativitet vil være en av de viktigste egenskapene i fremtidens arbeidsliv. De som tilpasser seg ved å utvikle etterspurte ferdigheter og egenskaper, som for eksempel kreativitet, vil bli vinnere i arbeidsmarkedet.
Innovasjon og entreprenørskap handler om nettopp tilpasningsdyktighet, gjennom å se muligheter og finne løsninger på individets og samfunnets behov. En definisjon av innovasjon som er lett å huske og forstå er: «nytt, nyttig, nyttiggjort».
For at noe skal være en innovasjon, må det ikke nødvendigvis være noe helt nytt. Men det må ha elementer av noe nytt ved seg, det må være nyttig, og må bli tatt i bruk av noen. Entreprenørskap innebærer å starte ny virksomhet.
Det viktigste i vår sammenheng er imidlertid å bidra til utvikling av et entreprenørielt tankesett, og at de vi veileder får idéer til å fylle verktøykassen sin med entreprenørielle metoder.
Samfunnet trenger entreprenører
FN har definert 17 bærekraftsmål som utgjør en slags arbeidsplan for hvilke utfordringer verden trenger å finne løsninger på, slik som fattigdom, ulikhet og klimaendringer.
Vi opplever en økt endringstakt i samfunnet, der teknologi er en sterk driver. Frey og Osborne estimerte i 2013 hvilke yrker som i løpet av 10-20 år ville bli automatisert i USA. Anvendt på norske forhold kom finske forskere til at om lag 33 prosent av sysselsettingen i Norge ville forsvinne til fordel for ny teknologi.
Denne utviklingen er vi allerede inne i. Økonomer opplever at arbeidsoppgaver blir automatisert, oppgaver relatert til kundeservice blir erstattet av roboter. Innenfor medisin gjør såkalt Watson-teknologi det mulig å stille sikrere diagnoser ved hjelp av kunstig intelligens, enn hva en lege ville greid alene.
Måten vi lever på endres
Disrupsjon, det vil si ny teknologi eller nye tjenester som velter gamle forretningsmodeller, endrer måten vi lever på nesten over natten. Tjenester som Uber, airbnb og ikke minst smarttelefonen, som nå erstatter både radio, klokke og kalkulator, er eksempler på dette.
Konsekvensene for arbeidstakerne er høyst relevante for oss som karriereveiledere. De fleste arbeidstakere kommer til å oppleve store endringer; endrede arbeidsoppgaver, hyppigere jobbskifter eller at de blir tvunget til å finne jobb i andre bransjer.
I tillegg må jobbene som forsvinner erstattes av nye arbeidsplasser. Vi trenger entreprenører, men også nyskapende og endringsvillige arbeidstakere. Dette må vi formidle til dem vi veileder.
Bygge entreprenørielle holdninger
Målsettingen med å utvikle entreprenørskapskompetanse er ikke nødvendigvis at vi skal få flere gründere. Det er like mye å bygge såkalte entreprenørielle holdninger og egenskaper. Hva er så det?
I handlingsplanen Entreprenørskap i utdanningen - fra grunnskole til høyere utdanning 2009-2014 beskrives disse som «evne og vilje til å ta initiativ, nytenkning og kreativitet, samarbeidsevne og sosiale ferdigheter, risikovilje og selvtillit».
Ifølge handlingsplanen skal studentene lære entreprenørskap gjennom såkalt erfaringslæring. De skal utvikle forståelse for faget sitt ved hjelp av «entreprenørielle arbeidsformer» og bygge ferdigheter «innen forretningsutvikling og nyskapingsprosesser».
Disse holdningene og ferdighetene er ikke bare viktige for gründere, men også for å bidra til at arbeidstakerne blir mer tilpasningsdyktige og greier å definere utfordringer, se muligheter og bruke kreativitet til å finne løsninger.
Vi karriereveiledere må melde oss på
I NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser er kompetanse i å utforske og skape en av fire satsningsområder.
I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Oslo og Akershus 2017 står det at «Norge trenger (…) kandidater som bidrar til nødvendig omstilling, innovasjon og verdiskaping i offentlig og privat sektor. Regjeringen vil at Norge skal være et av de mest innovative landene i Europa».
Intet mindre! I HiOAs Strategi 2024 står det at HiOA skal «etablere innovasjon, verdiskaping og entreprenørskap som sentrale elementer i utdanning og forskning». Universitets- og høgskolerådet skriver at «Dagens unge skal utdannes til å være innovative uansett hvilken karriere de velger».
Det er liten tvil om at innovasjon og entreprenørskap vil få en større plass gjennom hele utdanningsløpet. Som karriereveiledere møter vi elever, studenter og andre grupper i og utenfor arbeidslivet, folk med fluktbakgrunn og med og uten behov for tilrettelegging.
Nettopp derfor bør vi ta en rolle for å følge opp denne satsingen som vil ha mye å si for samfunnets evne til å løse lokale, nasjonale og internasjonale utfordringer.
Entreprenørskap i veiledningssamtalen
Mesteparten av innovasjonen skjer i de jobbene vi allerede har. Uansett på hvilket nivå man jobber, er det viktig at arbeidstakere er utviklingsorienterte ved å finne nye måter å jobbe på, samarbeide på og stadig utvikle og forbedre arbeidsprosesser, produkter og tjenester.
Derfor må vi bidra til forståelse for at kunnskap om kreative prosesser, problemløsning og at det å ha et utviklingsorientert fokus, er viktig i alle jobber.
Mitt mantra i arbeidet med HiOAs studenter er at vi skal utdanne kandidater som ønsker å utvikle fagfeltene sine, og som har selvtillit og mot til å ta tak når de ser muligheter eller utfordringer.
Mer samarbeid med arbeidslivet
I Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 vises det til at regionens innovasjonspotensial er betydelig, men at potensialet i liten grad tas ut.
Det pekes på at en årsak er for lite samarbeid mellom akademia, næringslivet og det offentlige, blant annet på grunn av kulturelle barrierer. Disse barrierene kan vi være med på å bryte ned.
I veiledningssamtalen er studentene som oftest mest opptatt av hva de skal gjøre etter studiene. Men det er like viktig å fokusere på hva de kan gjøre i studieløpet for å skape seg en retning og øke sjansene for å nå målene sine.
Mange har ikke tenkt over at hvilken semester- eller bacheloroppgave de velger å skrive, kan utgjøre en stor forskjell. Her kan vi som veiledere stimulere til at studentene i større grad velger problemstillinger i samarbeid med arbeidslivet, eller ut fra samfunnets behov.
Slik kan vi unngå at oppgavene blir glemt når eksamen er over. I stedet kan de videreutvikles og implementeres eller til og med bli til bedrifter, fordi oppgavene løser reelle problemstillinger og fører til verdiskaping i det virkelige liv.
Studietiden – en gullgruve
Studenter som har deltidsjobb, verv eller skal ut i praksis, kan utfordres til å skaffe seg bevissthet om hvilke utfordringer de observerer på de arenaene de er en del av. Hva kan de selv bidra med for å løse disse utfordringene?
For at studentene skal få selvtillit til å se seg selv som endringsagenter, er det viktig å trygge dem på at de allerede har mye kompetanse.
Studentene fatter ofte interesse for temaene innovasjon og entreprenørskap, men de har, litt avhengig av studieretning, lite kunnskap om hva de kan gjøre for å lære mer.
Ved å følge med på feltet, kan vi som karriereveiledere komme med forslag til konkrete aktiviteter studentene kan delta i for å få erfaring, nettverk og kunnskap.
Mange har tenkt på å starte bedrift
Når jeg spør, er det overraskende mange studenter som har en idé eller har lekt med tanken om å starte egen bedrift. Jeg utfordrer studentene til å utforske forretningsidéen som beskriver hva bedriften skal gjøre, og starte arbeidet med å utvikle en forretningsmodell.
I tillegg gir jeg studentene tips om nettsteder, litteratur og verktøy hvor de kan skaffe seg kunnskap, og ikke minst struktur til å jobbe videre.
I veiledninger der disse temaene kommer opp, sier ofte studentene at det er første gang de snakker med noen om innovasjon og entreprenørskap knyttet til egen karrierevei, og at de synes det er motiverende.
Studenter jeg har oppfordret til å gjøre prosjekter for arbeidslivet, sier at de opplever økt selvtillit knyttet til fremtidig arbeidsliv. Å anvende kompetanse de har utviklet gjennom utdanningen sin til å løse oppgaver, ofte langt vekk fra eget fagfelt, gir mestringsfølelse og forståelse for overføringsverdien av kompetansen de har utviklet.
Trening på innovasjon og entreprenørskap
Gjennom å trene på innovasjon og entreprenørskap blir studentene bedre kjent med seg selv, de får nettverk, erfaring i å jobbe tverrfaglig og blir kanskje mer nysgjerrige på andre fagfelt. I tillegg blir de vant til å utfordre komfortsonen sin.
Jeg har stor tro på at utvikling av entreprenørielle egenskaper og ferdigheter styrker evnen til å mestre egen karriere, håndtere omstilling og endring og gir motivasjon til livslang læring.
Som karriereveiledere trenger vi ikke å kunne alt om feltet, men vi kan ta initiativ til å snakke med dem vi veileder om innovasjon og entreprenørskap. Vi kan sørge for at vi har oversikt og kan komme med forslag til hvor studentene kan lære mer.
Ved å skape interesse kan vi være med på å stimulere til at vi får flere innovatører og entreprenører. Dette kan være vårt bidrag til at det utvikles nye løsninger på lokale, nasjonale og internasjonale utfordringer.
Referanser
FN-sambandet. (2017). FNs bærekraftsmål. Hentet fra: http://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal
Frey, C.B. & Osborne, M.A. (2013). The Future of Employment: How Susceptible are Jobs to Computerisation? Hentet fra: http://www.oxfordmartin.ox.ac.uk/downloads/academic/The_Future_of_Employment.pdf
Pajarinen, M. & Rouvinen, P. (2015). Computerization and the Future of Jobs in Norway. The Research Institute of the Finnish Economy (ETLA).
Handlingsplan. Entreprenørskap i utdanningen - fra grunnskole til høyere utdanning 2009-2014. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/uh/rapporter_og_planer/entrepenorskap_09_nett.pdf
Høgskolen i Oslo og Akershus. (2017). Strategi 2024.
Kommunenes sentralforbund (2017). N3 (Nytt, nyttig, nyttiggjort).
NOU 2015: 8. (2015). Fremtidens skole: Fornyelse av fag og kompetanser. Hentet fra
ttps://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/sec1
Statsbudsjettet for 2017. (2016). Tildelingsbrev for Høgskolen i Oslo og Akershus. Hentet fra
http://docplayer.me/43722436-Statsbudsjettet-for-2017-kap-tildelingsbrev-for-hogskolen-i-oslo-og-akershus.html
Universitets- og høgskolerådet. (2017). Innovasjon og utdanning.
World Economic Forum. (2015). The Future of Jobs. Employment, Skills, and Workforce Strategy for the Fourth Industrial Revolution. Hentet fra:
http://www3.weforum.org/docs/WEF_Future_of_Jobs.pdf
Skriv ut
