Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Viktig med nyansert kunnskap om unge med migrasjonsbakgrunn

- Det krever ikke stor ressursbruk å forebygge mislykket skolegang, sier den svenske forskeren Michael Lindblad. Han har sett på hvorfor mange unge med migrasjonsbakgrunn ikke fullfører skolegangen.
Redaksjonen
Veilederforum
Opprettet 25. november 2016, oppdatert 5. desember 2016

– Posisjoneres som innvandrere tross oppvekst i Sverige

Unge med migrasjonsbakgrunn er overrepresentert blant de som ikke får et fullstendig vitnemål fra videregående skole, noe som vanskeliggjør og forlenger tiden for å bli integrert i arbeidsmarkedet.

Lindblads studie, som bygger på fortellingen til ti unge kvinner og ti unge menn, viser at oppholdstid og individuelle faktorer ikke er tilstrekkelig for å forklare de unges vanskeligheter i overgangene fra skole til arbeidsliv.

– Familiens begrensede ressurser i form av ulike former for kapital, først og fremst liten utdanningskapital og en svak posisjon i arbeidsmarkedet, er av betydning. Men også hvordan de unge posisjoneres som «innvandrere». Dette er noe de tvinges til å forholde seg til og motsette seg hver dag, selv om de er født og oppvokst i Sverige, sier Michael Lindblad. 

Han sier at den negative kategoriseringen også får diskriminerende og rasistiske uttrykksformer av og til, selv fra skolepersonale. 

– De unges sosiale rom gjenspeiles i det geografiske rommet. Det uttrykkes tydeligst i form av et fravær av «det svenske». Det beskrives som et fravær av svenske naboer, svenske klassekamerater og det svenske språket i de områdene der de bor og der de har gått på skolen, forteller Lindblad. 

Ønsker å bo i bydeler med flere svensker

De unge voksne mener det trolig ville ha vært lettere for dem å komme inn i det svenske samfunnet dersom de hadde bodd i en bydel med flere svensker. Beskrivelsene deres gjenspeiler tydelig den pågående utviklingen mot stadig mer segregerte boligområder.

I millionprogramområdene, eller i de såkalt utsatte boligområdene, der flertallet av de unge er bosatt, skapes det stadig økende skiller ut fra etnisitet. Dette gjelder først og fremst personer med ikke-europeisk bakgrunn.

Dette skillet faller sammen med en konsentrasjon av fattigdom, lavere sysselsetting og inntekt, lav utdanning, en mindre andel som får videregående opplæring og en lengre avstand til steder med makt og innflytelse.

Karriereveiledning del av løsningen

Den generelle konklusjonen og de gode nyhetene fra Lindblads studie er at det ikke ville vært behov for store investeringer av ressurser og innsats for å hindre en mislykket skolegang for en stor del av de tjue unge voksne i denne studien.

– Karriereveiledning for å støtte de unges valg av studier og fremtid og gjennomtenkte støttetiltak, først og fremst på videregående, vil kunne minske antallet som mislykkes på skolen. Familien står sentralt for unge med migrasjonsbakgrunn, og må derfor betraktes som ressurs, ikke som et problem, forteller Lindblad. 

– Etter en mislykket skolegang er det viktig med fleksible institusjonelle støtteordninger, slik som tilgang til voksenopplæring og yrkesutdanninger, i tillegg til målrettede prosjekter, for å legge til rette for en etablering på arbeidsmarkedet. «En andre og tredje sjanse» er viktig for unge som ikke har lykkes på skolen.

Dette intervjuet ble først publisert på nettsidene til Umeå universitet.

Les hele avhandlingen «De förstod aldrig min historia: unga vuxna med migrationsbakgrund om skolmisslyckande och övergångar mellan skola och arbete leses her.

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Michael Lindblad har i sin studie funnet ut at god karriereveiledning kan forhindre at mange unge migranter dropper ut av skolen.
    Per Melander