Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Vellykket utdanningsprosjekt endret opplæringsloven

Unge nyankomne innvandrere har behov for å omgås jevnaldrende samtidig som de lærer norsk og får nødvendig grunnskoleutdanning. «Kombinasjonsklasse»-prosjektet i Larvik har lykkes med å legge godt til rette for dette. Samtidig er frafallet kraftig redusert. Nå har prosjektet bidratt til endringer i opplæringsloven.
Sigve Nedredal
Journalist
Opprettet 10. juni 2016, oppdatert 10. juni 2016

Avdelingsleder Ingeborg Kulseng og rådgiver Anita Lødrup ved Thor Heyerdahl videregående skole så at minoritetsspråklige ungdommer i Larvik slet med å fullføre videregående skole. Språkproblemer og svake ferdigheter i visse grunnskolefag var blant årsakene. De så også at disse ungdommene falt litt imellom alle undervisningstilbudene i Larvik.

Nyankomne innvandrerungdommer ble tidligere plassert i tre forskjellige undervisningsopplegg, med bakgrunn i hvilke rettigheter de hadde. Noen gikk på norskkurs, noen gikk på grunnskoleopplæring for voksne og noen gikk på innføringskurs på videregående skole. Disse tre tilbudene var atskilte og ganske små i Larvik, men deres unge elever hadde store, felles behov.

- Viktig å la de unge gå på samme skole som sine jevnaldrende

Ungdommene falt med disse tilbudene mellom flere stoler. Dette var bakgrunnen for Kombinasjonsklassen-prosjektet, som startet i 2007. Klassen holder til ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. Tanken er at alle i aldersgruppen 16-20 år med null til tre års botid i Norge får den nødvendige opplæringen/kompetansen til å fullføre videregående skole.

Inititativtakerne måtte legge til rette for at elevene kunne få all undervisning i både grunnskolefag og videregående skole fag samlet på et sted i den videregående skolen. De måtte søke dispensasjon fra opplæringsloven for å kunne gi undervisning på alle nivåene.

Ingeborg Kulseng
Ingebotg Kulseng er glad for at prosjektet deres har bidratt til lovendring.

- Målet var å få ungdommene til å lære seg norsk raskest mulig, og å tette utdanningshullene til hver enkelt elev. Samtidig ville vi finne ut om det fungerte å kombinere fag fra grunnskolen og fag fra videregående skole for å kunne gi best mulig tilbud til den enkelte, sier Kulseng.

Tall viser at nær halvparten av elever mellom 16 og 20 år med kort botid i Norge ikke fullfører videregående skole. Kombinasjonsklassen-prosjektet ved Thor Heyerdahl videregående skole har bidratt til å snu trenden, og der har de nesten ikke frafall i denne gruppen.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen er positive til Regjeringens forslag om å videreføre prosjektet i vanlig drift. Det samme er Stortinget som stemte enstemmig på lovendringen.   

- Det bør også legges til rette for lignende satsinger andre steder i landet, skriver de i innstillingen.

- Må bruke norsk hele tiden

Qurban Ali Rezai
Qurban Ali Rezai sier at Kombinasjonsklassen har hjulpet ham mye

Qurban Ali Rezai er fra Afghanistan og kom til Norge for to og et halvt år siden. Han går andre året i Kombinasjonsklassen og lovpriser prosjektet.

- Det er godt å være på skole med elever på min egen alder. Jeg har fått mange norske venner siden Kombinasjonsklassen er på den videregående skolen. Det gjør at jeg må bruke norskkunnskapene mine hele tiden, sier Qurban.

Han trekker fram at det er en stor fordel at de i begynnelsen blir testet i de forskjellige fagene når de  for å finne ut hvilke fag de er sterke i, og hvilke fag de ikke er like sterke i.

Til høsten har han tilstrekkelige kunnskaper til å starte i en ordinær klasse på videregående skole. Og han har utdanningsplanene klare:

- Jeg skal bli politi eller elektroingeniør.

Gjøvik var Qurbans første bosted i Norge. Der gikk han tre måneder i opplæringssenter, før han flyttet til Larvik. I Larvik gikk han på Verdensmesteren mottaksskole. Det var der han hørte om Kombinasjonsklassen.

Kunnskapsministeren: - Håper at ordningen skal gjelde over hele landet

Fram til i dag har det ikke vært lov å ta opp fag på nytt hvis du formelt har fullført grunnskolen. Elever fra andre land som går ut av skolen med grunnskolebevis men som ikke har kompetansen til å gå på videregående skole, vil falle fra.

Initiativtakerne har med Kombinasjonsklassen fått dispensasjon fra opplæringsloven, og vil at loven skal forandres. De får støtte av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Under et besøk på skolen høsten 2015, sa Isaksen at Regjeringen ønsker å gjøre prosjektet gjeldende for hele landet.

- Vi håper at den nye loven blir gjeldende fra neste år, sa kunnskapsministeren til NRK i høst.

Erfaringer etter nesten ti år

I løpet av de nærmere ti årene prosjektet har eksistert, har det blitt mer og mer populært å søke om plass i Kombinasjonsklassen. Kulseng sier at prosjektet har et veldig godt rykte innad i innvandrermiljøer i kommunen.

- Vi får i tillegg mange gode tilbakemeldinger fra elever som har gått i Kombinasjonsklassen. De er glade for at de fikk solid opplæring i fagene de var svake i før de startet på den videregående skolen.

Avslutningsvis trekker Kulseng fram fleksibiliteten i tilbudet til den enkelte elev som ett av de viktigste suksesskriteriene for prosjektet.

Les mer om prosjektet i Stortingsmelding 16: Fra utenforskap til ny sjanse. (PDF)

Thor Heyerdahl videregående skole
Thor Heyerdahl videregående skole

 

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Thor Heyerdahl videregående skole
    I Larvik har de med det mangeårige kombinasjonsklassen-prosjektet bidratt til endringer i opplæringsloven.
    Sigve Nedredal

Kombinasjonsklassen

• Evalueringer av prosjektet viser at færre elever faller fra og at karaktersnittet har økt.

• Prosjektet ble igangsatt i 2007 på Thor Heyerdahl skole i Larvik. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune.

• Tilbudet har bestått av målrettet norskopplæring, samtidig som elevene har kombinert grunnskoleopplæring i seks fag med å kunne ta fag på videregående nivå enten som elev eller ved hospitering.

• I kombinasjonsprosjektet gis det tilbud om undervisning på to nivåer i alle fag. Nivå 1 er eksamensrettet, nivå to ligger lavere.

• Elevene kan velge ulike nivåer i ulike fag da timene er lagt parallelt. Dersom noen elever er på videregående skole-nivå i et fag, kan de hospitere i ordinære videregående klasser i dette faget.

• Elevene har kunnet forbedre sine grunnskolevitnemål. Ordningen har vært frivillig, og elevene har kunnet gå i opptil to år i kombinasjonsklassen.

• Det er kommunen som har hatt ansvar for grunnskoleopplæringen i tilbudet. Fylkeskommunen har stilt med lokaler. Både kommunen og fylkeskommunen har finansiert ordningen og tilbudt lærerressurser.