Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

NAV-konferansen 2017: Utdanning blir stadig viktigere

Det blir flere jobber både i yrker som krever høy utdanning og i yrker som krever lav utdanning. I mellomsjiktet blir det færre stillinger. Slik lød en av konklusjonene, da NAV nylig samlet eksperter fra inn- og utland for å belyse utviklingen i arbeidsmarkedet de neste ti årene.
Opprettet 16. november 2017, oppdatert 17. november 2017

- Vi ser en polarisering i arbeidsmarkedet, der utdanning blir stadig viktigere, sa Johannes Sørbø, seniorrådgiver i NAV.

Slik sett er det positivt at det blir stadig flere i arbeidsstyrken som har høyere utdanning, mente han. Men i den andre enden av skalaen, altså hos de med lav utdanning, er utviklingen mer urovekkende. Selv om arbeidsledigheten fortsatt er ganske lav i Norge, øker den hos denne gruppen. 

Tilhørerne under NAV-konferansen 2017.
En fullsatt sal lyttet til forskere og andre eksperter som fortalte om utviklingen i arbeidsmarkedet.

Sykeliggjøring av et kompetanseproblem

Verd å merke seg er også at vi i Norge har flere som får helserelaterte ytelser enn i land det er naturlig å sammenlikne seg med, fortsatte han.

- Dette kan være en «sykeliggjøring» av noe som egentlig er et kompetanseproblem, hevdet Johannes Sørbø.

Han fikk støtte av Simen Markussen, seniorforsker ved Frisch-senteret. Det gamle slagordet arbeid til alle, er det mulig å oppnå i framtiden? Spurte Markussen. En utfordring er at lav kompetanse etterspørres i mindre grad enn tidligere. Så noe av det vi kan frykte, er at bunnen faller ut av arbeidsmarkedet, hevdet han.

- Vi har sett en dramatisk fallende sysselsetting blant personer uten utdanning. Som økonom har jeg lært at dette løses av markedet, ved at lønningene reduseres. Du får da en gruppe som kalles «working poor». Men i Norge ønsker vi ikke at dette skal løses av markedet. Vi ønsker ikke at mange skal ha jobber de ikke kan leve av, slo Markussen fast.

Må ta tak i problemet

Hva kan vi gjøre for å unngå at vi får en stadig større økonomisk underklasse? I første omgang kan vi satse på den hevdvunne «kvalifiseringslinja», betonte Markussen. Det vil si tiltak som tidligere og bedre innsats, flere lærlingeplasser og muligheter for å ta videregående utdanning i voksen alder. Selv tvilte han på om dette er nok.

- Kvalifisering virker bare et stykke på vei for dem det gjelder, sa Markussen, som tror lav kompetanse kan bli det nye «redusert arbeidsevne», altså en trygdekategori. Det er viktig å begynne å ta tak i dette problemet, hevdet Markussen.

- For det er lite som tyder på at det vil forsvinne de neste fem til ti årene.

Darrell M. West fra Brookings Institution hevdet at utdanningssystemet må endres.
Det mer fleksible arbeidslivet framover vil kreve at ulike goder ikke er så knyttet til fast jobb som i dag. Det hevdet Darrell M. West.

Risikerer sosiale spenninger

Tiltak rettet mot dem som faller utenfor, eller står i fare for å falle utenfor. Det ble også etterlyst av Darrell M. West fra den ledende amerikanske tenketanken Brookings Institution.

- Dette er ikke bare viktig for dem det gjelder. Det har konsekvenser for hele samfunnet.

Hva skjer hvis denne gruppen vokser og til slutt utgjør en tredjedel av arbeidsstokken? Du risikerer sosiale spenninger, blant annet knyttet til innvandring, hevdet West. Han konstaterte at livslang læring er framtiden.

‑ Før var det slik at vi gikk på skole fra vi var fem år til vi var 25. I framtiden blir det slik at vi må lære nye ferdigheter når vi er både 35, 45 og 55 år. Det gjør at vi må tenke helt nytt om våre utdanningssystemer. Blant annet bør vi lempe litt på kravene til ulike utdanninger for å gjøre det lettere for folk å skifte jobb, sa Darrell M. West.

Mange blir utkonkurrert i det nye arbeidsmarkedet, der automatisering er et stikkord, konstaterte Ragnar Torvik, samfunnsøkonom ved NTNU.

- Hvem er det så som blir innkonkurrert? Jo, det er de som har kompetansen som er komplementær til teknologien. Det vil si at de kan tilby noe annet, hevdet han.

Ingen har knekket koden

Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i NAV, fortalte at det samlet sett er færre som er avhengig av ytelser fra NAV i dag enn for 15 år siden.

- Men flere ungdommer faller utenfor. Vi vet ikke hvorfor, det er ingen som klarer å knekke koden, sa Åsholt.

Det som har best effekt når det gjelder å hindre utenforskap, er å satse på tiltak for å unngå at folk mister jobben, fortsatte han.

- Det er mye mer virkningsfullt enn å få folk inn i nye jobber.

Åsholt etterlyste også et kompetanseløft for såkalte lavproduktive grupper i randsonen av arbeidsmarkedet, for eksempel flyktninger. Og en yrkesopplæring og lærlingeordning bedre tilpasset unge i randsonen. 

 

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Johannes Sørbø, seniorrådgiver i NAV, fortalte om utviklingen i arbeidsmarkedet
    Det blir stadig vanskeligere å klare seg uten utdanning, fortalte Johannes Sørbø i NAV.
    Foto: Mona Vaagan

Flere akademikere

Det har skjedd en vekst i sysselsettingen her i landet de siste 15 årene. Veksten er på 412 000 personer og den har i all hovedsak kommet innenfor akademiske yrker og høgskoleyrker (slik som ingeniører og sykepleiere).

Noen av jobbene det er blitt flere av, er lederstillinger (51 000 flere) og ansatte innen salg og service (37 000 flere).

Blant yrker med færre sysselsatte er kontoryrker som bank og finans (42 000 færre). Nedgangen i disse yrkene har hovedsaklig skjedd på grunn av digitalisering av arbeidsoppgavene. Det har også blitt 34 000 færre bønder og fiskere, 28 000 færre fagarbeidere i bygg/anlegg og industri og 15 000 færre i renholdsbransjen. 

Tre megatrender

Ifølge Stijn Broecke, seniorøkonom i OECD og en av foredragsholderne på konferansen, er det tre globale megatrender:

1) Teknologi (som kunstig intelligens og roboter) er i ferd med å endre arbeidsplassene.
2) Befolkningen blir eldre.
3) Verden er blitt mer integrert. Det vil si det er mer kommunikasjon på tvers av landegrenser.