Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Min veilederhverdag: Jan-Erik Frantzhus

Bli kjent med mangfoldet av karriereveiledere i Norge. Veilederforum presenterer en ny veileder hver måned.
Opprettet 30. mai 2017, oppdatert 27. juni 2017
Portrettbilde Jan-Erik Frantzhus
Navn:
Jan-Erik Frantzhus
Tittel:
Rådgiver og karriereveileder
Del av stilling brukt til karriereveiledning:
50 %
Arbeidssted:
Hamar katedralskole
Sted:
Hamar/Hedmark

1. Hvor lenge har du jobbet med karriereveiledning? 

– Jeg har jobbet med karriereveiledning i omtrent 15–20 år. 

2. Hva slags utdanning har du? 

– Som mange andre rådgivere i skolen er jeg utdannet lærer med «mye attåt». Jeg skriver for tiden på en masteroppgave i karriereveiledning som ferdigstilles på slutten av året. Jeg har undervisningskompetanse i engelsk, tysk, spansk og reiseliv, pluss mange deleksamener i ulike emner.

3. Hva liker du best med å jobbe som karriereveileder? 

– Det aller beste med å jobbe som karriereveileder er å tenke, reflektere og diskutere rundt samtid og framtid med en veisøker, i mitt tilfelle, hovedsakelig elever i vgs.

4. Hva er dine arbeidsoppgaver, og hvordan er fordelingen mellom dem?

– Dette var et vanskelig spørsmål. Jeg føler meg ofte som en potet som kan brukes til det meste. Timene, dagene, ukene og året er veldig varierende og utfordrende, men engasjerende. Fra fellesseanser i store auditorier med mye enveiskommunikasjon via refleksjoner i smågrupper til ganske detaljerte karrieresamtaler med meget planstyrte og totale forvirrede elever. En hjemmetrygg 15-16- åring reflekterer ofte ganske annerledes enn en 18-19- åring som snart skal ut i verden. Jeg synes alle menneskene og deres tanker, på hver sin måte, er utrolig inspirerende å jobbe med.

5. Hva er de største faglige utfordringene i din arbeidshverdag?

– Den aller største utfordringen, sånn jeg ser det, er tidsaspektet. Skolerådgiver har ofte delt stilling mellom veilederrollen og undervisning. (50/50) Ofte kan det, pga. dette bli litt for «samlebåndsaktige» samtaler, kanskje litt fordi jeg jobber på en kjempestor skole. Jeg vil så mye i jobben, men oppgavene er ganske tidkrevende. En annen utfordring er at eleven og livet til eleven, i seg selv er mangefasettert. Jeg må huske på å ha «hele» mennesket i tankene under prosessen.

6. Hvordan jobbes det med faglig utvikling innen karriereveiledning i ditt miljø?

– Fylkeskommunens koordinator sender ut info om studier i karriereveiledning. Mange rådgivere i skolen har allerede tatt delkompetanse i slike emner, men de færreste skolerådgiverne i Norge har utdanning på høyere nivå. Via mitt eget Masterstudium i Karriereveiledning ved HSN (Høgskolen i Sør-Øst Norge) vet jeg at det jobbes med disse tingene via ulike organer og grupperinger. Jeg har vært på studiebesøk i Stockholm. De har som oftest 100 % stillinger i karriereveiledning. Jeg tror dette er veien å gå her i Norge også. Det skrives mye om rådgivers dårlige kompetanse. Jeg tror ikke det er der skoen trykker, men rundt ressurser dvs. tidsressurser, avlønning og implementering i skolehverdagen.

7. Hvilket «verktøy» bruker du oftest i karriereveiledningen?

– Som de fleste skolerådgiverne/karriereveilederne bruker jeg mange kilder, metoder og «verktøy», alt ettersom hva som er i fokus. Det kan være alt fra Fylkets egen infokilde: vilbli.no. Navs Karrieretester er også regelmessig anvendt. «Ting og tang» dvs. ideer, tatt fra ulike lærebøker i karriereveiledning kan være nyttig. I tillegg prøver jeg å være noe kreativ og oppfinnsom. Jeg liker også å «kreere» egne opplegg i fagundervisningen, og gjør også dette i veilederstillingen.

8. Hva er du ekstra opptatt av i jobben din for tiden?

– Jeg er for tiden, eller det vil si vært hele tiden, spesielt interessert å få til «den gode samtalen». Jeg kan ikke helt forklare dette, for jeg søker etter svaret selv. Men jeg synes veisøkerne/elevene har krav på å få nok tid med en motivert, interessert og refleksjonsfokusert veileder, som har målpersonen i fokus og som ikke representerer familie, venner, kolleger eller «nære» personer. Jeg skal være noe annet, altså en «sparringspartner» i diskusjonen og refleksjonen. Målet er ikke «å gi råd» lenger, men heller få den veisøkende/eleven til å tenke, se framover, være opptatt av egen valg og ambisjoner, ettersom det er meget essensielt å investere i egen framtid.

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Månedens veileder juni

Månedens veileder

Med månedens veileder - min veilederhverdag vil vi gi veilederforums lesere kjennskap til bredden i norsk karriereveiledning og ulike jobber man kan ha i feltet.

Er du karriereveileder og har lyst å bidra i denne serien? Ta kontakt med veilederforum@utdanning.no.