Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Med framtidsdrømmen som redskap

«Å følge drømmen» var en rød tråd for flere av foredragene under årets Landskurs, som fant sted i Alta. De 258 frammøtte fikk blant annet høre hvordan man kan bruke framtidsdrømmer som et av verktøyene innenfor LØFT.
Opprettet 21. september 2017, oppdatert 25. september 2017

– Vi innbiller oss at vi må ha innsikt i fortiden for å gjøre noe med problemet. Det vi som jobber med LØFT i stedet prøver å gjøre, er å se for oss framtiden. Den framtiden som vi drømmer om å skape, sa Gro Johnsrud Langslet.

Johnsrud Langslet er psykolog og har praktisert LØFT (Løsningsfokusert tilnærming) i rundt 20 år. Først i familieterapi, senere innenfor organisasjonsutvikling og ledelse. LØFT handler om å bryte fastlåste tanke- og atferdsmønstre, forklarte hun. Men ikke ved å ta utgangspunkt i selve problemet.
– Tanken er å gi oppmerksomhet til det som fungerer, og overse det som ikke fungerer, sa Johnsrud Langslet.

Se etter unntaket

Johnsrud Langslet presenterte flere LØFT-verktøy i form av spørsmål. Unntaksspørsmålet handler om å gripe fatt i de situasjonene hvor problemet er borte. Hva er annerledes da? Mestringsspørsmålet er spørsmål av typen: Hvordan klarte du å komme gjennom den vanskelige situasjonen? Skalaspørsmålet lyder omtrent slik: På en skala fra én til ti, hvor vil du plassere deg?
– Hvis svaret er to, kan man følge opp med: Hva er det som gjør at du ikke svarer én? Gi meg ti grunner, forklarte Johnsrud Langslet.
Mirakelspørsmålet, eller Imagine, som hun kalte denne innfallsvinkelen, går ut på å be personen se for seg en framtid uten problemet.

Bilde av gruppearbeid under landskurset.
Gro Johnsrud Langslet ga kursdeltakerne flere oppgaver basert på LØFT-spørsmål, som de måtte løse to og to. Til venstre ser vi nylig avgått leder for Rådgiverforum Norge, Geir Lauvdal.

Målet er ikke at enhver drøm nødvendigvis må oppfylles bokstavelig, understreket hun. Det er ønskene drømmen uttrykker som er viktige og som kan sette i gang en prosess. Derfor advarte hun mot å stille spørsmål av typen «hva må skje for at du skal oppnå drømmen».

– Dette er «killer-questions». Du får svar som henviser til problemet, som «da må moren min eller læreren min gjøre det og det», og da er du like langt. Du må ha et avstands-spørsmål. Mirakelspørsmålet eller «Imagine» er et slikt spørsmål, sa Gro Johnsrud Langslet.

Ikke galt å søke lykken

Positiv psykologi var tema for foredraget til Joar Vittersø, professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø. Gjennom historien har lykke og det gode liv sannsynligvis vært det viktigste for oss mennesker. Men helt siden middelalderen har et rådende syn vært at det å være opptatt av lykke er ukristelig og farlig, eller som i dag, at det er overflatisk. Slik må det ikke være, mente Vittersø. I antikken skilte de mellom begrepet Hedonia, som betyr ren nytelse og begrepet Eudamonia, som omfatter både tilfredshet og lykke, mestring og personlig vekst samt moralsk forståelse. Eudamonia er mulig å se som en nøkkel til det gode liv, hevdet han.

Et slikt syn er det mulig å ta med seg inn i veiledningen, ifølge Vittersø. Det gode liv handler mye om andre mennesker og det sosiale, forklarte han.
– De siste 30 årene har psykologien utviklet seg veldig med hensyn til synet på hva mennesket er. Konklusjonen er at vi er et sosialt vesen.

Bilde av foredragsholder Joar Vittersø
Foredragsholder Joar Vittersø med kursdeltakere i bakgrunnen.

Han fortalte også at filosofen Sokrates trolig var historiens første karriererådgiver.
– Et av hans viktigste råd var «kjenn deg selv». Metoden du ble kjent med deg selv gjennom, var samtalen. For å ta gode valg, må du kjenne deg selv, sa Joar Vittersø.

Nyskapende gründer

Deltakerne på Landskurset fikk også høre flere livshistorier knyttet til yrkesvalg. Arkitekt Tormod Amundsen fra Vardø fortalte om arkitektkontoret Biotope som er verdens eneste i sitt slag. Han og hans fem kolleger tegner bare fuglekikkerbygg. Da Amundsen og samboeren Elin Taranger etablerte Biotope i 2009 ble de advart av eksperter, som mente Vardø var det siste stedet en burde starte en bedrift. I dag har Biotope oppdrag i inn- og utland. De har vunnet både NHOs nyskapingspris og en nordnorsk arkitekturpris – og satt Vardø på kartet.

Student Kristian Teigland fortalte med stor selvironi om en lang og kronglete vei gjennom flere studievalg før han endte opp med det han vil satse på, nemlig en bachelor i Arctic Adventure Tourism ved Universitetet i Tromsø.

Bilde av foredragsholder Sárá Márjá Utsi.
Sárá Márjá Utsi fortalte om samisk kultur og identitet.

Samisk veiviser

Et av høydepunktene for mange var Sárá Márjá Utsi. 22-åringen er tidligere samisk veiviser, det vil si at hun har reist verden rundt og holdt mer enn 100 foredrag om samisk kultur og identitet. Sárá Márjá kommer fra en reindriftsfamilie som også satser på turisme og har blitt kåret til en av Hurtigrutens toppattraksjoner. Hun utdanner seg til regnskapfører og planlegger å bli værende i Finnmark.

Sárá Márjá Utsi fortalte at hun har opplevd diskriminering som same, men at foreldrene har lært henne å overse det.
– Så jeg kan av hele mitt hjerte si at jeg er stolt av å være same.

Fornøyd med Landskurset

Det var første gang Landskurset ble avholdt i Finnmark. Målsettingen var både å gi faglige innspill og trekke opp noen aktuelle perspektiver, fortalte leder for Landskurskomitéen, Pia Savonius Nystad. Hun var tilfreds med arrangementet og fortalte at hun har fått mange positive tilbakemeldinger.

– Vi synes det har vært mye snakk om frafall som problem tidligere. Det er kartlagt veldig nøye hva som kjennetegner elever som er i risikosonen. Og det er bra, for da slipper vi synsing. I år var spørsmålet, hva gjør vi med dette? Hvordan kan vi som rådgivere bidra til at de gjennomfører?  

Bilde av arrangementskomitéen for Landskurset 2017
Arrangementskomiteen for Landskurset 2017. Fra venstre: Beate Helms Ålien, Jan Terje Nilsen, Marianne Løyningsøen Bakervik, Steinar Kristiansen, Pia Savonius Nystad og Risten Sokki. Kasserer Grete Nilsen var ikke til stede da bildet ble tatt.

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Bilde av foredragsholder Gro Johnsrud Langslet
    Gro Johnsrud Langslet var en av foredragsholderne under Landskurset 2017.
    Foto: Mona Vaagan

Landskurset

Landskurset for rådgivere i skolen har vært avholdt siden 1971. Det arrangeres hvert år. Neste Landskurs finner sted i Molde 19.-21. september 2018.

Tre deltakere om Landskurset

1 Hva fikk du ut av årets Landskurs?
2 Var det noe du kan bruke direkte i jobben som rådgiver?
3 Hva var høydepunktene for deg?

Bilde av kursdeltaker Ole Føli.
Ole Føli

Ole Føli, rådgiver (55 prosent), Hønefoss videregående skole

1 Det sosiale er veldig viktig, vi er nesten som en familie. Vi utveksler også erfaringer og får faglig påfyll. Vi har en slik jobb at vi trenger litt påfyll. På noen skoler er det en ensom stilling, det merkes kanskje særlig for dem som også har ansvar for den sosialpedagogiske delen.
2 Det Joar Vittersø tok for seg kan jeg brukte direkte, det samme gjelder Gro Johnsrud Langslet. Dette var foredrag med tyngde.
3 De faglige høydepunktene var disse to foredragene. Høydepunkter ellers var det sosiale og konserten i Nordlyskatedralen. Noe jeg savner, er at vi ikke fikk sett mer av Alta.

Bilde av kursdeltaker Ingrid Asmussen.
Ingrid Asmussen

Ingrid Asmussen, rådgiver (70 prosent), Sandnes videregående skole

1 Det er det å bli kjent med folk, knytte kontakter. Jeg synes jeg har truffet en del interessante mennesker som jobber med det samme som meg. Noe av det mest positive ellers synes jeg var de som sto fram og fortalte sin livshistorie. Slik som Tormod Amundsen fra Vardø og Sárá Márjá Utsi.
2 Foredraget om positiv psykologi var fint, også LØFT-foredraget. Jeg hadde lært om LØFT før, men det var greit å få frisket det opp.
3 Tormod Amundsen fra Vardø, Joar Vittersø og også Sárá Márjá Utsi. Jeg jobber mye med utlendinger, derfor passet foredraget om samisk identitet veldig godt, det var mye der å hente for meg.

Bilde av kursdeltaker Kjersti Granli
Kjersti Granli

Kjersti Granli, rådgiver (45 prosent), Ål ungdomsskole

1 Det var gode foredragsholdere på høyt nivå. Det er også fint å være i et forum der identiteten som rådgiver er i fokus. Jeg er alene som rådgiver på min skole, så det å få snakke med kolleger som har samme fokus er veldig positivt.
2 Foredraget til Gro Johnsrud Langslet. Dessuten den samiske veiviseren.
3 Den samiske veiviseren og (arkitekt og fuglekikker) Tormod Amundsen fra Vardø. Det er noe med det fine med å reise på Landskurset, at du får innsikt i de ulike landsdelene. Konserten i Nordlyskatedralen var også fin.