Livshistorier i veiledningen

Article tema
Livshistorier i veiledningen

- Tenk på karrierehistorien din som et speil du ser deg selv i, sier professor Paul Hartung. Han var nylig i Norge og presenterte veiledningstilnærminger med fokus på veisøkerens livshistorie.

Life Design er en ny måte å drive med karriereveiledning på. Den får fram veisøkerens liv gjenfortalt som en historie om dem selv.

Ifølge den amerikanske professoren Mark Savickas, finnes det tre hovedparadigmer innen karriereveiledning: yrkesveiledning (matching), karrierelæring og «Life design».

Det siste er en konstruktivistisk tilnærming til karriereveiledning, og Savickas har selv utviklet dette paradigmet. Paul Hartung er Savickas' kollega og samarbeidspartner.

Hartung forteller at «Life design» fokuserer på å få fram livshistorien til veisøkeren, og samtidig styrke identiteten og selvinnsikten. 

- Life Design er en ny måte å drive med karriereveiledning på. Den får fram veisøkerens liv gjenfortalt som en historie om dem selv. Målet er å hjelpe veisøkeren å forstå seg selv, få kunnskap om hvordan hun/han kan realisere seg selv, og hvordan skape forandring, sier Hartung. 

- Fortell din livshistorie

Han påpeker at Life Design-metoder som for eksempel Career Construction Interview skiller seg fra «vanlige» tester som oftest kommer med ett eller flere konkrete svar på hva du kan studere og/eller jobbe med.

Bilde
Professor Paul Hartung

- Career Construction Interview er et hjelpemiddel for å få veisøkeren til å fortelle sin egen livshistorie for å forstå seg selv bedre og hva de vil ha ut av karrieren og generelt i livet, sier professoren. 

Han legger til at metoden hjelper veisøkere å identifisere hvilke karriereønsker de har, og hvordan de vil gjøre jobben sin.

Fem primære spørsmål

I Career Construction Interview starter veilederen med å spørre veisøkeren hva han/hun vil ha ut av veiledningstimen. At målene blir skrevet ned, viser at det er veisøkeren som er eksperten og at hun setter premissene for hele veiledningsprosessen. 

Neste steg er å svare på fem spørsmål som alle forteller små historier om veisøkeren. Hartung forklarer tanken bak hvert av spørsmålene:
 
Hvem er dine rollemodeller, hvem ser du opp til?
- Her ser vi etter adjektivene veisøkeren bruker i svarene. Vi tenker at når de beskriver sine rollemodeller, så beskriver de egentlig seg selv. 

Hva er dine favoritt TV-programmer, magasiner eller nettsider du liker å besøke? 
- TV-programmene, magasinene og nettsidene forteller om miljøer veisøkerne ønsker å være i, og som de kan trives i. Svarene kan klargjøre hvor og hva de ønsker å jobbe med.
 
Hvilke er dine favorittbøker eller filmer?
- Når veisøkerne forteller om sine favorittfilmer eller bøker, lytter vi etter «plottet» i historiene. Vi ser det som en mulig fortelling om veisøkerens aktuelle vei, og en slags oppskrift på hvordan veisøkerne ønsker å leve.

Hva er ditt favorittmotto eller ordtak? 
- Innerst inne vet vi alle at vi har muligheten til å støtte oss selv og evnen til å gjøre endringer. Mottoet eller ordtaket er det beste rådet vi gir oss selv.

Fortell tre historier fra din barndom.
- Grunnen til at vi husker disse historiene, er at vi trenger å høre dem nå. De er en påminner om at det nåværende problemet gjerne er forbundet med minnene fra barndommen. Disse minnene kan fungere som metaforer for hvor vi er i dag. Minnene kan også være et hint om løsningen på problemene og utfordringene vi sliter med i nåtid. 

Svarene fra intervjuet blir brukt til å lage et portrett, som Hartung kaller det. Veilederen oppsummerer og presenterer portrettet/historien for veisøkeren, og jobber videre med veisøkeren så det kjennes riktig. Portrettet brukes for å gi veisøkeren et klarere bilde av seg selv. 

- Snu det negative til noe positivt

Hartung sier at hovedpoenget med Life Design er å snu det negative til noe positivt. 

Bilde
Professor Paul Hartung

- Hvis du for eksempel har et barndomsminne av at du satt fast i noe du ikke kom løs fra, så er det sannsynlig at du føler det samme i nåværende situasjon. Life Design skal hjelpe deg å finne den styrken som er nødvendig for å løse problemet, sier professoren.

I fasen hvor svarene på de fem spørsmålene blir gjennomgått, sammenligner Hartung det med å holde et speil foran veisøkeren. I denne fasen er det viktig å bruke det samme språket og ordene som veisøkeren har brukt, men omformulere noe og si noe mer rundt det. 

Til sist i veiledningsløpet er det en handlingsfase. Denne fasen kan for eksempel dreie seg om å utforske nye karrieremuligheter, eller å fortelle historien om ditt liv som ble laget ved å svare på de fem spørsmålene. 

- Jo oftere du forteller historien, jo mer virkelig blir den.

Tre veiledningsmøter

Hartung sier at det mest vanlige er å bruke tre veiledningsmøter. Det første møtet brukes til å samle inn informasjon med utgangspunkt i de fem spørsmålene.

Det andre møtet brukes til å lese de små historiene og reflektere over svarene som er gitt, og kanskje begynne å snakke om hva som skal gjøres videre. 

Det siste møtet kan karakteriseres som en oppfølgingstime. Den gjennomføres helst minst en måned senere for å finne ut hvor veisøkeren er i forhold til det som ble pratet om i de første møtene.

Vil du lese mer om Life design, Career Construction Interview og andre Life design-tilnærminger? Du finner en rekke ressurser på www.vocopher.com 

Hvis du søker på Mark Savickas eller Paul Hartung på scholar.google.no, får du opp flere av deres artikler i pdf-format.

Bilde
Professor Paul Hartung