Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Livsfasekunnskap som bidrag i karriereveiledning

Hvordan kan en ambisiøs og stresset 20-åring eller en litt sliten 62-åring ha nytte av en veileders kunnskap om livsfaser? Tone Vassbotn har erfart at slik kunnskap kan øke veisøkeres opplevelse av mening, begripelighet og håndterbarhet.
Tone Vassbotn
Karriereveileder ved Karrieresenteret Telemark
Opprettet 2. september 2016, oppdatert 2. september 2016

Mange som søker veiledning opplever en form for krise eller kritisk punkt i livet og ønsker hjelp til å sortere tanker, oppdage nye muligheter og velge veien videre. Kriser og valgsituasjoner er slitsomme for de fleste av oss.

Utrygghet kan føre til lite gjennomtenkte beslutninger

Å ikke klare å velge innebærer å miste retning og fotfeste for en stund. Uforutsigbarheten, kaoset og utryggheten vi kan oppleve gjør at vi risikerer å ta lite gjennomtenkte beslutninger bare for å komme ut av det ubehagelige.

Uansett livsfase og kritisk situasjon, uttrykker mange veisøkere bekymringer for alder og hvor de befinner seg i karrieren. De har klare forestillinger om hvor i karrieren de burde befinne seg med tanke på den livsfasen de er i. 

Livsfaseteorier

I løpet av livet går alle gjennom ulike livshendelser og faser. Flere av disse er knyttet til naturlige overganger, men kan like fullt være trøblete å takle. Vi skal kort se på fire ulike teorier knyttet til livsfaser.

Erik H. Erikson beskriver menneskets sosioemosjonelle utvikling fra fødselen i åtte faser (eller trinn), der hver fase kan lede til et positivt eller negativt utfall. Erikson mente at vår identitet blir grunnlagt i tidlig voksen alder. Om alt går bra med løsrivelsen fra foreldrene, utvikler vi trygghet og evnen til samhørighet og samarbeid med andre. Mislykkes vi, kan vi oppleve isolasjon og risikere å falle utenfor fellesskapet.

Daniel J. Levinson fokuserer på hvordan mennesket flere ganger i livet går igjennom ulike stadier der gamle livsstrukturer brytes ned og nye bygges opp. Etter perioder med overvekt av struktur og stabilitet er tiden moden for en overgang med videreutvikling og nye utfordringer.

Levinson mener at evnen til å avslutte en livsperiode og bryte med gammel livsstruktur er nødvendig for menneskets videreutvikling. Her vektlegger han drømmen som potensiale til å gi kraft og livslyst for å bygge de nye livsstrukturene. Drømmen må samtidig kunne modifiseres og endres gjennom livet, ellers vil den kunne bli en kilde til lidelse og stagnasjon.

Donald Super tilbyr en helhetlig teori om det å foreta karrierevalg. Det moderne menneske påvirkes både av hvor i livsløpet hun er, men også av den livssituasjon hun står i og den selvoppfatningen hun har. Valgene vi tar er et uttrykk for verdiene våre og hva vi ønsker å oppnå. Verdiene påvirker rollene og oppgavene vi prioriterer og engasjerer oss i.

Hele livet vil vi prøve å takle disse utfordringene på en slik måte at vi blir de personene vi ønsker å bli. Super flyttet med sin teori fokus fra matching av jobb og personlighet til å sette karrierevalg inn i et livsløpsperspektiv, og mente at våre verdier er mer fundamentale for valg enn våre interesser.

Senere har Mark. L. Savickas som jobbet tett sammen med Super, både videreutviklet og oppdatert Supers teori. Savickas ser karriereutvikling som mer påvirket av individets behov for å tilpasse og omstille seg til et miljø i konstant forandring, enn et resultat av modning av indre strukturer.

Som Super, er Savickas opptatt av at noen roller er viktigere for oss enn andre. For å forstå et individs karriere er det derfor viktig å anerkjenne nettet av livsroller som forbinder individet til samfunnet. Mennesker søker oftest veiledning når de er i ferd med å endre elementer i sin livsstruktur eller omorganisere mønsteret i sine roller.

Eksempler på veisøkeres livsfaseutfordringer

Jeg vil nå presentere noen typiske, men fiktive caser der teoriene kan anvendes.

Amanda på 20 år er stresset og fortvilet. Utbrenthet har forsinket henne, men nå har hennes ambisiøse natur igjen begynt å våkne til liv. «Alle andre» har kommet i gang, og hun aner ikke hva hun vil eller hva hun klarer av ulike anstrengelser. Amanda kjenner på forventninger om å komme i gang med studier til høsten, og hun ønsker hjelp til å finne utdanning og en yrkesrolle som passer for henne. Hun engster seg for å flytte hjemmefra til studiestedet, samtidig som hun opplever at tiden renner ifra henne.

Morten på 32 år ønsker hjelp til å planlegge veien videre mot et nytt yrke. Flere år med god lønn innen prosessindustrien og nyetablering av familie hjelper ikke på følelsen av å ha havnet på feil hylle i livet. «Jeg orker ikke mer» sier han og forteller at mistrivselen har ført til uro, søvnløshet, og nå sykemelding etter flere anfall av panikkangst siste tiden. Hvilken yrkesrolle vil han ha og hva skal han gjøre for å komme dit? Kan jeg ta ny utdanning i min alder? undrer han.

Ivan på 54 år har jobbet som toppleder i store internasjonale bedrifter i mange år. På grunn av uenigheter med styret har han sagt opp jobben i en stor og solid bedrift. Etter flere søk og intervjurunder får han stadig høre at han er overkvalifisert. Nå begynner han å kjenne en tiltakende uro, han er nyetablert i Norge med ung kone og to små barn. Han undrer på om han blir oppfattet som for gammel, og kjenner på følelsen av nederlag.

Anne på 62 år har mistet jobben som regnskapsmedarbeider på grunn av omorganisering. Hun bærer også på en stor sorg etter å ha mistet sin eldste datter, noe som gjorde det vanskelig for henne å klare forrige jobb. Anne kjenner seg fortvilet, sliten og utdatert - og ønsker hjelp til å sortere tankene sine. Hun ønsker å finne en ny jobb som hun kan makte, og som hun kan beholde inn i 70-årene.

Livsfasekunnskapens verdi

Hvordan kan karriereveiledere bringe inn merkunnskap om livsfaser slik at veisøkerne opplever det som verdifullt? Med de fire teoriene som bakteppe kan vi prøve å tenke oss hvordan Amanda, Morten, Ivan og Anne kan ha nytte av vår livsfaseforståelse.

Karriereveiledning kan bidra til positiv utvikling i en aktuell livsfase (Erikson). Ved hjelp av en refleksjonspartner kan drømmer styrkes, men også modifiseres og gi kraft til nødvendig endring av en livsstruktur og etablering av en ny livsstruktur (Levinson). Kanskje kan det hjelpe Amanda å se sitt liv i et større perspektiv, at hun er i en alder med naturlige prøvelser knyttet til det å skilles fra hjemmet, etablere nye relasjoner og utvikle en voksenidentitet (Erikson).

For Morten kan det finnes trøst i at overgangen til 30-årene gjerne bringer med seg revurdering av verdier og muligheter. Nå prøver han å takle sine utfordringer slik at han skal bli den personen han ønsker å bli (Super). Han behøver å finne samsvar mellom sin livsstruktur og sin yrkesrolle (Savickas).

Ivan behøver kanskje å styrke troen på at han midtveis i livet ikke behøver å stagnere, men kan fortsette å utvikle seg og være produktiv. Kanskje må gamle drømmer forandres og nye jobbroller utforskes (Levinson).

Anne kan ha nytte av å få hjelp til å se sitt liv i et helhetsperspektiv, å forstå og komme seg selv i møte i forhold til sorgen og jobbutfordringene hun har støtt på. Da kan prosessen med å komme seg videre begynne for alvor.

Utfordringer kan fortone seg mer håndterbare og gi mer mening når veisøkere får hjelp til å se at det de står overfor på mange måter er naturlig knyttet til livsfase og livssituasjon, men også til hvordan de ønsker å se seg selv som person (Super). Det å anerkjenne at noen utfordringer er mer typiske i visse livsfaser tror jeg kan ha betydning for mestring. Dette bidrar til opplevelse av mening og det å begripe sammenhenger. Kanskje kan følgende teori om mestring bidra til å belyse dette ytterligere.

Kjennetegn ved dem som mestrer store påkjenninger

Hva som fører til mestring av store påkjenninger er undersøkt grundig av Antonovsky. Han var en israelsk-amerikansk sosiolog og kjent for sin forskning på forholdet mellom stress, helse og velvære.

Antonovsky var opptatt av hva som gir helse (salutogenese) og fant at mennesker har en iboende evne til tilpasning og det å takle stress. Gjennom intervjuer av tidligere fanger fra konsentrasjonsleirer oppdaget han tre sterkt fremtredende kjennetegn ved dem som mestret tilværelsen i fangenskap og livet etterpå, nemlig opplevelsen av begripelighet, meningshelhet og håndterbarhet. Disse tre er en forutsetning for mestring ifølge Antonovsky (Hans Inge Sævareid, 2008).

Karriereveiledere skal bistå veisøkere i å mestre det som kreves for å komme videre. Livsfaser som tema kan gjøre at veisøkerne opplever verden mer ordnet, sammenhengende og forståelig. Det å få hjelp til å se nytten i å investere energi kan påvirke egen handlekraft og bruk av ressurser positivt.

Våre veisøkeres livssituasjoner kan være utfordrende, men ikke nødvendigvis kreve terapi. Karriereveiledningsprosesser kan likevel bidra til å gjøre helheten mer begripelig, meningsfull og håndterbar, slik at de bedre mestrer sin karriereutvikling.

Hvordan jobbe med livsfaser?

I mitt arbeid med livsfasetemaer bruker jeg ingen spesifikk metode, men lytter til livshistorier og bringer inn min merkunnskap der jeg finner det hensiktsmessig. Jeg tegner og skriver på flipover sammen med veisøkeren og har erfart at det fører til sortering, refleksjon og oppdagelser.

Mange veisøkere har en forestilling om at tidligere erfaringer er bortkastet, og kjenner seg fastlåste. Gjennom å skisse en livskurve, kan de få bedre overblikk, skille ut vendepunkt og veivalg i livet, og se klarere hvilke temaer som er gjennomgående og har betydning. Livsfasekunnskap kan bidra til at veisøkere oppdager sine «nisser på lasset» av fastlåste roller og mønstre, verdier og holdninger. De kan oppdage viktige rollemodeller og sammenhenger. Dermed øker forutsetningen for å takle nødvendige endringer, gå videre og skape sin mening med livet.

Viktigste bidrag – et livslangt perspektiv?

Det finnes mange myter knyttet til hvilke utfordringer, holdninger og atferdsmønstre som forventes i ulike livsfaser. Vi ser blant våre veisøkere at disse ikke alltid stemmer. En mann på over 50 år kan være nyetablert med småbarn og en ung jente kan kjenne at livet går fra henne.

Kanskje er livsfasekunnskapens viktigste bidrag å belyse karrierevalg som den livslange prosessen det er, uansett nåværende alder, livssituasjon og selvbilde. Det å forstå seg selv i en sammenheng berører, inspirerer og beroliger. Da kan mer energi fødes til de oppgavene som venter.

Som veiledere kan vi bistå med å gjøre livet mer begripelig og håndterbart, og gi slitsomme valg og overganger en egen mening.

Kilder og referanser

Erikson, Erik H. (1950, 2000) Barndommen og samfunnet.

Levinson, D.J., Darrow, C., Klein, E., Levinson, M. og McKee, B. (1978) The seasons of a Man`s life. New York: Knopf.

Nathan, Robert og Hill, Linda (2008) Håndbog I karrierevejledning – vejledning av voksne om uddannelse, job og karriere.

Super, Donald E. i Højdal og Poulsen (2012) Livsforløb og leverums betydning for karriere. Karrierekonstruksjon og karriereutvikling. Karrierevalg – teorier om valg og valgprosesser. Schultz. Danmark. Kap 3

Savickas, Mark L. i Højdal og Poulsen (2012) Karrierekonstruksjon og karriereutvikling. Karrierevalg – teorier om valg og valgprosesser. Schultz. Danmark. Kap 9

Sævareid, Hans Inge (red) (2008) Om ”menneskearbeid” og ”ekspertarbeid” i veiledning. Til den andres beste – en bok om veiledningens etikk. Gyldendal akademisk. Kap 3

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Kvinne ser tankefull ut
    I løpet av livet går alle gjennom ulike livshendelser og faser. Flere av disse er knyttet til naturlige overganger, men kan like fullt være trøblete å takle.
    alphaspirit/Thinkstockphotos

Kanskje er livsfasekunnskapens viktigste bidrag å belyse karrierevalg som den livslange prosessen det er.