Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Kulturkompetanse i praksis

Verdien av mangfold er noe flere karriereveiledningsteorier løfter fram i møtet mellom karriereveileder og den flerkulturelle veisøkeren. I praksis kan karriereveiledere være mer opptatt av veisøkers tilpasning til det norske samfunnet.
Portrettbilde av artikkelforfatter Rakel Ósk Reynisdóttir
Rakel Ósk Reynisdóttir
Master i rådgivningsvitenskap fra NTNU, arbeids- og inkluderingskonsulent hos Brisk Kompetansesenter i Ålesund
Opprettet 12. september 2017, oppdatert 12. september 2017

Hva er hensikten med karrieresamtaler med voksne flerkulturelle? Er det å bidra til at veisøker lærer norsk og tilpasser seg norsk arbeidskultur, eller er det å utforske kulturkompetanse fra et kulturnøytralt ståsted? Finnes det en balansegang mellom disse ytterpunktene? I denne artikkelen blir et hovedfunn i min nylig gjennomførte masterstudie belyst: Karriereveilederes ulike tilnærminger til temaet kulturkompetanse. Studien baserer seg på fire intervjuer og to observasjoner av karriereveiledere som veileder voksne flerkulturelle i utdanningssystemet, attføring og karrieresentre.

Kulturkompetanse og flerkulturelle veisøkere

En flerkulturell veisøker er en som har levd eller lever med regelmessig påvirkning fra to eller flere kulturer i en betydelig del av livet. Han eller hun har også erfart to eller flere sett kulturspesifikke normer, verdier og regler. Kulturkompetanse forstås her som evnen til å håndtere mangfold på en måte som beriker både den enkelte og samfunnet i sin helhet. Det innebærer at man har kunnskap, holdninger og ferdigheter som muliggjør effektiv relasjonsbygging med mennesker med andre språk- og kulturtilhørigheter. Kulturkompetanse er viktig i jobben som karriereveileder, fordi veilederen må evne å samhandle med personer med ulike kulturtilhørigheter, erfaringer og forventninger til både arbeidsliv og utdanningssystem.  

Er vi godt nok rustet?

Dagens norske samfunn beskrives som flerkulturelt. På ti år er antall innvandrere fordoblet. I 2017 utgjorde de 16 prosent av den norske befolkningen. Vi regner med at det blir stadig flere flerkulturelle i Norge, noe som byr på muligheter og utfordringer for karriereveiledere. Er karriereveiledere godt nok rustet i møtet med flerkulturelle veisøkere? 

Mellom tilpasning og mangfold

Selv om alle karriereveilederne sa seg enig i at kulturkompetanse var en viktig ressurs for veisøker i arbeidslivet, nevnte de få eksempler på yrker der man fikk bruk for kulturkompetanse. Alle karriereveilederne i studien nevnte språkundervisning, én karriereveileder nevnte sosialt arbeid med flerkulturelle og to nevnte arbeid med flyktninger. Flere konkrete eksempler ble ikke nevnt. Dette overrasket meg, siden kulturkompetanse inneholder mange aspekter som jeg betrakter som viktige innen en rekke yrker. For eksempel kan dyptgående kunnskap om lands geografi, religion, samfunn og historie være nyttig i bransjer der samfunnsvitere og kunnskapsarbeidere etterspørres. 

I min studie betraktet tre av fire karriereveiledere kultur først og fremst som et middel som kan bidra til at veisøker tilpasser seg Norge. Kulturkompetanse oppfattet de først og fremst som evnen å tilpasse seg det norske arbeidslivets verdier og det å ha kunnskap om norsk kultur. Tilpasning ble ofte prioritert foran samtaler om mangfold og veisøkers hjemkultur. I kontrast til karriereveiledernes fokus på tilpasning står karriereveiledningsteorier som gjerne løfter frem verdien av mangfold, som for eksempel hos Salole og Portera. De beskriver viktigheten av respekt, sensitivitet og nysgjerrighet. Dessuten hvordan det å utforske ulikheter og likheter mellom kulturer kan bidra til læring, både om seg selv, sitt miljø og sin karriere.

Den som tilpasser seg får lettere jobb

Karriereveilederne som prioriterte tilpasning i karriereveiledningssamtalen, anså det å tilpasse seg som et nødvendig og effektivt virkemiddel for å bli inkludert i det norske arbeidslivet og utdanningssystemet. Det var viktig at veisøker forsto norske tradisjoner, normer, verdier og arbeidskultur, samt forskjellene mellom egen kultur og norsk kultur. Denne forståelsen av tilpasning som en nødvendig forutsetning for inkludering i det norske samfunnet, står i kontrast til Pollock og Van Reken, Portera og Salole som beskriver kultur på individnivå og ikke samfunnsnivå. De fokuserer på den enkelte flerkulturelles behov og ønsker. Andre som Brenna og Eriksen og Sajjad beskriver flerkulturelle ut fra et samfunnsperspektiv, og beskriver derfor i større grad behovet for tilpasning.

Ulikheter blant karriereveilederne

Én av studiens fire karriereveiledere var spesielt opptatt av verdien av den flerkulturelle veisøkers kulturkompetanse. Hun fortalte at hun brukte mye tid på å utforske hvordan kulturkompetanse kunne brukes i veisøkernes privatliv og karriere. Denne karriereveilederen nevnte aldri hvordan hennes veisøkere skulle tilpasse seg det norske samfunn. Tvert imot snakket hun i forskningsintervjuet mye om holdningene hos majoritetsbefolkningen, og hvordan hun betraktet inkludering som majoritetens ansvar. Hun fortalte hvordan hun la til rette for de flerkulturelles utforsking av ulike kulturer, samt egen bagasje og fremtidsdrømmer. Denne karriereveilederen etterstrebet en holdning preget av nysgjerrighet, respekt og sensitivitet, samtidig som hun ivaretok de flerkulturelles individuelle behov og ønsker. Hennes arbeid med kulturkompetanse kan sees i sammenheng med Salole og Porteras teorier om flerkulturelle veisøkere.

Viktigst for fjernkulturelle veisøkere?

En annen karriereveileder i studien hadde et sterkt fokus på tilpasning til Norge, og hevdet at det var viktigst å snakke om kultur med flerkulturelle veisøkere fra land utenfor Europa. Hun nevnte som eksempel flyktninger fra Afrika og Thailand. Karriereveilederens fokus på land og kulturer utenfor Europa kan tyde på at hun opplever kulturkompetanse som mest relevant for veisøkere med fjernkulturell bakgrunn og som sliter med å bli integrert i det norske samfunnet og arbeidslivet. Denne holdningen til kulturkompetanse skiller seg fra  kulturteoriene til Portera og Salole som beskriver kultur som et verdinøytralt perspektiv, der alle kulturer danner et like godt grunnlag for refleksjon og læring. 

Språk som utfordring eller kompetanse

Alle de fire karriereveilederne i studien fremhevet at tilstrekkelige norskkunnskaper er nødvendig for å lykkes i det norske arbeidslivet. Hvis den flerkulturelle veisøker ikke kunne godt nok norsk, var det noe som karriereveileder alltid tok opp og forsøkte å håndtere. Tre av fire karriereveiledere foreslo norskkurs i regi av NAV eller kommunen. Studiens datamateriale indikerer at karriereveilederne ofte betrakter norskkompetanse som en utfordring, mens teorier om kulturkompetanse derimot beskriver flerkulturelles språkkunnskaper som en ressurs. Hos Salole, Portera og Østberg og Natalia blir språkkompetanse ofte omtalt som en kompetanse de flerkulturelle allerede besitter, ikke en barriere de trenger å overkomme for å kunne delta i arbeidslivet. Slik ser vi at teori og praksis behandler temaet ulikt. Kulturteorier beskriver språkkompetanse og ressurser, mens i praksis snakkes det om norsk og utfordringer.

Få konkrete eksempler på yrker

Selv om alle karriereveilederne sa seg enig i at kulturkompetanse var en viktig ressurs for veisøker i arbeidslivet, nevnte de få eksempler på yrker der man fikk bruk for kulturkompetanse. Alle karriereveilederne i studien nevnte språkundervisning, én karriereveileder nevnte sosialt arbeid med flerkulturelle og to nevnte arbeid med flyktninger. Flere konkrete eksempler ble ikke nevnt. Dette overrasket meg, siden kulturkompetanse inneholder mange aspekter som jeg betrakter som viktige innen en rekke yrker. For eksempel kan dyptgående kunnskap om lands geografi, religion, samfunn og historie være nyttig i bransjer der samfunnsvitere og kunnskapsarbeidere etterspørres. 

Narrativ veiledningsteori

En balansegang mellom fokus på tilpasning til Norge og norsk kultur, samt en kultursensitiv utforskning av kulturkompetanse er hensiktsmessig når karriereveiledere arbeider med flerkulturelle veisøkere. En velegnet metode til en slik balansegang kan være narrativ karriereveiledningsteori. Den fokuserer på den flerkulturelles veisøkers subjektivitet, hans eller hennes personlige fortelling om seg selv og sitt liv. Hensikten er å bidra til at den flerkulturelle veisøker betrakter seg som en kreativ hovedforfatter i sin nye livssituasjon og nye identitet. Det kan gi en økt følelse av mening og tilhørighet. Ved å fortelle historier om sin flytte- og integreringsprosess, samt sine styrker og ressurser kan veisøker reflektere over sin kulturkompetanse, inkludert sine opplevelser knyttet til tilpasning.

Savner dagsaktuell forskning

I denne artikkelen har jeg, basert på ett av hovedfunnene i min masterstudie, beskrevet og drøftet hvordan teoretikere og karriereveiledere kan tilnærme seg kulturkompetanse ulikt. I min studie er det tydelige kontraster mellom karriereveiledningsteoriers beskrivelse av kulturkompetanse og måten karriereveilederne ofte arbeider med temaet i praksis. Jeg savner dagsaktuell norsk forskning på karriereveilederes muligheter og utfordringer knyttet til temaet kulturkompetanse. 

Les masteroppgaven her.

Referanser

Abkhezr, P., & McMahon, M. (2017). Narrative Career Counselling for People with Refugee Background. Int J Adv Counselling 39, 99-111.

Brenna, L. R. (2001). Djulaha! : om å forstå annerledeshet. Kristiansand: Høyskoleforl.

Eriksen, T. H., & Sajjad, T. A. (2015). Kulturforskjeller i praksis : perspektiver på det flerkulturelle Norge (6. utg. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (2017). Fra https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2013-04-25?fane=o

NOU. (2016). Norge i omstilling - karriereveiledning for individ og samfunn : utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 27. mars 2015 : avgitt til Kunnskapsdepartementet 25. april 2016. (978-82-583-1271-7). Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning.

NOU. (2017). Intergrasjon og tillit : langsiktige konsekvenser av høy innvandring : Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. desember 2015. Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 1. februar 2017 (B. NOU 2017:2). Oslo: Justis- og beredsskapsdepartementet.

Pollock, D. C., & Van Reken, R. E. (2009). Hvor er hjemme? : med røtter i flere kulturer (Rev.utg. revidert av Elin Finnseth Sæverås. utg.). Oslo: Lunde.

Portera, A. (2014). Intercultural Competence in Education, Counselling and Psychotherapy. Intercultural Education.

Salole, L. (2013). Krysskulturelle barn og unge : om tilhørighet, anerkjennelse, dilemmaer og ressurser. Oslo: Gyldendal akademisk.

Thomsen, M., & Hatlem, C. F. (2016). Karriereveiledning for nyankomne innvandrere. I K. Norge (Red.), (s. 34): Kompetanse Norge.

Thorshaug, K., & Svendsen, S. (2014). Helhetlig oppfølging : nyankomne elever med lite skolebakgrunn fra opprinnelseslandet og deres opplæringssituasjon. Trondheim: NTNU samfunnsforskning, mangfold og inkludering.

Østberg, S., & Natalia, M. (2010). Mangfold og mestring : flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet : utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 24. oktober 2008 : avgitt til Kunnskapsdepartementet 1. juni 2010. (9788258310584). Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning.

 

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Illustrasjonsbilde fagartikkel om kulturkompetanse
    Thinkstockphotos

Studentstemmer

Veilederforum ønsker å bidra til å dyrke fram flere fagskribenter på karriereveiledningsfeltet. I denne serien publiserer vi artikler av studenter som skriver om karriereveiledning i sine mastergradsstudier.

«Mellom drøm og virkelighet»

En kvalitativ studie om karriereveilederes erfaring med å bidra til økt selvinnsikt for flerkulturelle veisøkere.

• Tema: Selvinnsikt i inkluderende og kultursensitiv karriereveiledning.

• Metodikk: Kvalitativ metode. Fire intervjuer og to observasjoner hos karriereveiledere.

• Teorier: Helhetlig og inkluderende karriereveiledning, teorier om flerkulturelle og kulturkompetanse, teorier om tankesett og holdninger.

• Problemstilling: Hvordan erfarer karriereveiledere å bidra til økt selvinnsikt hos flerkulturelle veisøkere?

• Hovedfunn: For å bidra til økt selvinnsikt for flerkulturelle veisøkere må karriereveiledere arbeide mot en hensiktsmessig balanse mellom helhetlig perspektiv og informasjonsarbeid, samt mellom veisøkers drøm og realitet. Dette oppleves som utfordrende, og forskningens datamateriale viser et gap mellom karriereveiledernes intensjon og praksis, samt et gap mellom karriereveiledernes praksis og aktuelle kulturteorier.