Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Kreativ karriereskriving: En narrativ metode som svarer på endringer i livet

Det viktigste spørsmålet for dagens karriereveiledere er ifølge Reinekke Lengelle dette: Hvordan stimulerer jeg veisøkere til å ha en indre dialog, og til å utforske de følelsene, livstemaene og hindringene de har og føler?
Portrettbilde av Reinekke Lengelle
Reinekke Lengelle
PhD
Opprettet 26. januar 2017, oppdatert 20. februar 2017

Dette er den første av to artikler som omhandler kreativ karriereskriving.

Kreativ karriereskriving er en metode som benytter kreativ, ekspressiv og reflektiv skriving for å utvikle «et varmt indre kompass» slik at vi kan gå fremover i livet og jobben med en følelse av mening og retning. Gjennom denne narrative formen for karrierelæring kan karriereveiledere og veisøkere lære å ‘lytte innover’ og få veiledning innenfra.

Store endringer i arbeidslivet

Arbeidslivet har endret seg drastisk i løpet av de siste tiårene. Over hele Europa og Nord-Amerika skjer det en merkbar dreining mot mer utrygge arbeidsforhold og prosjektbasert arbeid. Samtidig har antallet arbeidsroller økt sterkt – tidligere kunne vi enkelt identifisere oss med yrker som lege, sykepleier eller lærer, mens i dag har vi karrierer med titler som «digital arkitekt», «pedagogisk rådgiver» og «arbeidsmiljøtekniker».

Dette fører til en situasjon der vi utdanner mennesker for arbeid som vi kanskje ikke vet at finnes, eller som etter hvert vil bli utviklet av de som utfører dette arbeidet.

I tillegg til den usikkerheten og kompleksiteten som er nevnt, er det et tredje betydelig skifte som har hatt en dyptgående påvirkning på den vestlige verden gjennom det siste halve århundret. Dette skiftet er individualiseringen av samfunnet. Mens vår livsbane tidligere i stor utstrekning var bestemt av samfunnsmessige og religiøse verdier, ligger tyngdepunktet for vår personlige og yrkesmessige utvikling nå hos individet selv.

Det er ikke uvanlig at foreldre, lærere og karriereveiledere ser på sitt barn, student eller veisøker og spør: Hva vil du, og hva vil du gjøre? Voksne som tar omskolering eller søker arbeid blir også spurt om hva som er deres indre motivasjon, ikke bare hva som er deres ferdigheter og erfaring.

Emosjonell kompetanse avgjørende for problemløsning

Et annet krav på arbeidstakere – som stammer fra skiftet fra en industriell økonomi til tjenesteyting – er «emosjonell kompetanse» i arbeidssituasjonen. Det er ikke lenger tilstrekkelig bare å fremstille et produkt eller en tjeneste uten noen forbindelse til kunden eller egne teammedlemmer. Forskere beskriver emosjonelt arbeid som evnen til å oppfatte både egne og andres følelser og ta beslutninger ut fra hva som oppfattes.

Forskning viser også at ansatte med høyere emosjonell kompetanse er i stand til å løse problemer raskere og vurderes høyere av sine arbeidsgivere. Videre er bevisstheten om det egne selvet nøkkelen til å treffe karrierevalg: Hvis vi ikke kan «føle» og vite hvor vi står, da kan vi heller ikke treffe hensiktsmessige beslutninger. Som en illustrasjon av dette poenget kan vi bare tenke på den forskningen som er gjort av Antonio Damasio og Oliver Sachs. Ved hjelp av casestudier viser de at personer som har en skade på den delen av hjernen som er ansvarlig for emosjonene, er ute av stand til å ta beslutninger – selv svært enkle beslutninger som for eksempel hva man vil spise til lunsj.

Utvikling av en samtale med oss selv – «den indre dialogen»

At karriereveiledning må endre seg i takt med de realitetene som er beskrevet her, burde være klart. I den industrielle tidsalderen var det meningsfullt å tilpasse ferdigheter til arbeidsoppgaver og benytte psykometriske tester. Disse tilnærmingene gir imidlertid ikke et passende svar på den kompleksiteten vi nå står overfor. Det er faktisk slik at å se først og fremst på ferdigheter og utdannelse er som å sette kjerra foran hesten. Det avgjørende elementet i karrierelæring er ikke lenger det vi vet om oss selv i teknisk og faktaorientert forstand, men hva vi «føler» om oss selv i en kroppslig følt forstand og som er et resultat av selvrefleksjon.

Den dialogen som er nødvendig for å sette en kurs og navigere gjennom en usikker, kompleks og individualisert verden som krever emosjonell kompetanse, må være en indre dialog. Kvaliteten på den eksterne dialogen (den vi har med vår veisøker, karriereveileder, forelder, arbeidsgiver eller arbeidstaker) avhenger direkte av den dialogen vi har med oss selv.

Hvordan stimulere til indre dialog?

Dette er grunnen til at det viktigste spørsmålet for dagens karriereveiledere er dette: Hvordan stimulerer jeg en veisøker til å ha en indre dialog, og til å utforske de følelsene, livstemaene og hindringene de har og føler? Hvordan gjør jeg dette slik at de kan utvikle det vi innenfor kreativ karriereskriving kaller «et varmt indre kompass»? Ordet «varmt» står her for vår evne til å føle og få kontakt med det som beveger oss og gjør oss levende, mens kompasset står for vår evne til å stake ut og holde fast ved en kurs.

Denne formen for «personlig GPS» er varm i den forstand at vi føler hvor vi er og hvorvidt dette stemmer overens med våre sanseinntrykk. Den er et «kompass» i den forstand at vi tenker, beslutter og handler ut fra hva vår posisjon sier. En del av denne «sansingen» består også i å vite når vi skal be om hjelp og gripe etter den. I forlengelsen av dette må karriereveiledere også spørre seg selv: Hvordan kan jeg stimulere min egen indre dialog, som vil bestemme kvaliteten på den ytre dialogen jeg vil ha med mine veisøkere?

Narrativ veiledning – å se innover

Kreativ karriereskriving hører til innenfor en ny utvikling av narrative metoder i karriereveiledning. Den kombinerer det med kunnskap og forskning utført på området «terapeutisk skriving», som er blitt studert i detalj av James Pennebaker og andre. Narrativ karriereveiledning har delvis blitt utviklet for å møte behovet for utvikling av den «refleksive/kroppsliggjorte egensamtalen» beskrevet over.

Forskere innen karriereveiledning, slik som Mark Savickas, Mary MacMahon, Mark Watson, Larry Cochran, Jean Guichard og Hazel Reid er noen av pionerene på dette feltet. I sitt arbeid innser og uttrykker de hvorfor vi må gå dypere enn bare ferdigheter. De viser at ferdighetene er nyttige å ha etter at vi har gjort den selvgranskningen som er nødvendig for å gi oss en følelse av retning.

Sammen med karriereveiledere som Barbara Sher, som var langt forut for sin tid, endret de måten vi tenker og bør tenke på karriereveiledning – de satte kjerra bak hesten der den hører hjemme, og inviterte deg til å gå til innsiden før du går til utsiden.

Dette betyr imidlertid ikke at det arbeidet vi gjør må være «vår lidenskap» – det betyr at vår retning bør sikte mot det som gjør oss levende. Dette kan for eksempel være knyttet til sider ved det arbeidet vi så langt har erfaring med, og hva vi kan gjøre mer av eller endre i disse områdene av vår karriere. Ett eksempel kan være at det er teamarbeid og undervisning som er givende for meg i min jobb som rådgivende ingeniør; jeg er ikke lenger så interessert i de tekniske sidene. Et annet eksempel kan være en erkjennelse av at jeg arbeider best når jeg kan utforske et problem for bedriften alene og deretter dele mulige løsninger med andre, som kan ta arbeidet med å gjøre noe med det.

Narrativ karrierelæring

Narrativ karrierelæring er basert på prinsippet om at vår identitet er en form for historie vi forteller oss selv om hva som er meningen med og retningen på livet vårt. For å oppnå en følelse av mening og retning må vi derfor bli kjent med vår historie – og alle historier har en konflikt. Uten konflikten ville teksten være en rapport eller en liste, eller en kjedelig samling av ord, der hovedpersonen blir utfordret til å lære mer om seg selv. Slik er det også med narrativ karriereveiledning – den selvreflektive prosessen med å øve opp det varme indre kompasset begynner faktisk med smerte eller et problem, eller det vi kaller en grenseopplevelse.

Læring som vil ha dyp mening for oss, begynner med at vi ser inn i oss selv og finner ut hvor «den skjulte krenkelse har avslørt din sannhet», slik sufi-poeten Rumi skrev for mange århundrer siden. Eller med Mark Savickas’ ord: «Vi forsøker å mestre aktivt det vi passivt har gjennomgått». Med våre «dominerende tanker», som har sin kilde i vår smerte, vokser vår yrkesmessige identitet.

Fordelene med kreativ karriereskriving fremfor veiledning

Narrativ veiledning har ofte form av veiledningssamtaler ansikt til ansikt. Ett problem har vært at møter med enkeltpersoner er ressurskrevende, i tillegg til at det er vanskelig å nå ut til ungdommer på skoler eller voksne som ikke har råd til å betale for en veileders tid. Et annet forhold som forskere har avdekket, er mangelen på narrative metoder som er tilgjengelige for bruk av praktikere.

Med dette i mente og ut fra min erfaring som lærer med fokus på personlig utvikling gjennom skriving, utviklet vi «kreativ karriereskriving». Vi arbeider i grupper og får deltakerne til å skrive ned sine historier på ulike måter, for slik å stimulere til den «indre dialogen» vi har snakket om ovenfor.

Dette er en praktisk måte for karriereveiledere å arbeide med grupper av studenter eller andre veisøkere, og stimulere utviklingen av «det varme, indre kompasset» gjennom kreativ, ekspressiv og reflekterende skriving. For en full beskrivelse, se del II av denne artikkelserien, der praktiseringen av kreativ karriereskriving er forklart.

Flere artikler er tilgjengelige på forespørsel fra Lengelle og & Meijers. Du finner en oversikt på nettsidene til Black Tulip Press.

Se også nettsidene til Writing the Self

Biografiske opplysninger

Reinekke Lengelle, PhD, er gjesteprofessor ved Athabasca University i Canada og forsker ved Universitetet i Haag, Nederland. Hun er også forfatter av Writing the Self – kreativ, ekspressiv og reflekterende skriving for personlig og faglig utvikling, og medforfatter av «Career Writing» med Dr. Frans Meijers. Reinekke har utgitt en rekke internasjonale, fagfellevurderte publikasjoner og vier seg til veiledning av andre om hvordan de kan utvikle sitt «varme, indre kompass» ved hjelp av narrative og dialogiske metoder. Hun begynte sin karriere som poet, dramatiker og instruktør i kreativ skriving.

Litteraturliste

Cochran, L. (1997). Career counseling: A narrative approach. Sage.

Guichard, J. (2009). Self-constructing. Journal of vocational behavior, 75(3), 251-258.

Lengelle, R. (2014). Career writing: Creative, expressive, and reflective approaches to narrative and dialogical career guidance (Published doctoral dissertation). Tilburg, The Netherlands: Tilburg University.

Lengelle, R. & Meijers, F. (2015). Career writing: A creative, expressive and reflective approach to qualitative assessment and guidance. In M. McMahon & M. Watson (Eds.), Career assessment: Qualitative approaches (pp. 145-153). Boston, MA: Sense Publishers.

McMahon, M., & Watson, M. (2013). Story telling: Crafting identities. British journal of guidance & counselling, 41(3), 277-286.

Pennebaker, J. W. (2011). The secret life of pronouns. New Scientist, 211(2828), 42-45.

Reid, H., & West, L. (2011). Struggling for space: Narrative methods and the crisis of professionalism in career guidance in England. British Journal of Guidance & Counselling, 39(5), 397-410.

Savickas, M. L. (1993). Career counseling in the postmodern era. Journal of Cognitive Psychotherapy, 7(3), 205-215.

Sher, B. (2010). I could do anything if I only knew what it was: How to discover what you really want and how to get it. Dell.

Savickas, M. L., Nota, L., Rossier, J., Dauwalder, J. P., Duarte, M. E., Guichard, J., ... & Van Vianen, A. E. (2009). Life designing: A paradigm for career construction in the 21st century. Journal of vocational behavior, 75(3), 239-250.

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Illustrasjon av en blyant som blir til et tre med bokstaver
    Foto: proksima/Thinkstockphotos

Kreativ karriereskriving

Kreativ karriereskriving er utformet av poeten, dramatikeren, skrivelæreren, forskeren og professoren Reinekke Lengelle og professoren, forskeren og taleren Frans Meijers i fellesskap.

Metoden er forskningsbasert, og har konkrete praktiske tilnærminger for arbeid med studenter og andre veisøkere.