Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Kan vi designe vårt liv og vår karriere?

Life Design ble første gang presentert som et nytt paradigme innenfor karriereveiledningsområdet i 2009. Dette paradigmet innebærer at en persons liv og karriere beskrives som et resultat av individuelle konstruksjoner. Men hvilken betydning har dette for karriereveiledning?
Portrettbilde av artikkelforfatter Lisbeth Højdal
Lisbeth Højdal
Selvstendig konsulent og underviser ved Professionshøjskolen Absalon og Center for National Vejledning i Grønland
Opprettet 18. september 2017, oppdatert 18. september 2017

I et historisk perspektiv har veiledningsteoriene utviklet seg på bakgrunn av en naturvitenskapelig tilnærming til forståelsen av mennesket. De bygger på ideen om at et godt valg er et valg som treffes på bakgrunn av objektiv kunnskap om seg selv og om utdannelser og yrker. Ut fra denne antagelsen skal veilederen hjelpe personen med å finne frem til en god match mellom interesser og medfødte egenskaper.

Ulike konstruktivistiske og utviklingsorienterte karriereteorier utfordrer denne tanken om en «match», og fokuserer på å hjelpe mennesker med å treffe karrierevalg som kan gi subjektiv mening for dem. Ifølge Donald Super er et karriereforløp noe som utvikler seg som et resultat av valg personer har truffet i de forskjellige livssituasjonene de har befunnet seg i. Veiledning kan støtte den enkelte i utforskingen av den betydningen kontekstuelle forhold kan ha for deres karrierevalg, og av hvordan engasjement i ulike livsroller kan påvirke dette.

En ny tilnærming

Ideen om at mennesket kan konstruere sin egen karriere ble først presentert av Mark Savickas i 2002. I motsetning til Super beskriver Savickas karriere som noe som er konstruert. Life Design-veiledning bygger på en konstruksjonistisk forståelse av menneskers liv og karriere, noe som også er dominerende innenfor filosofien rundt coaching. Antagelsen her er at en person kan designe sitt liv og sin karriere gjennom de historiene den enkelte forteller om seg selv.

Veiledningen har derfor som formål å hjelpe personen til å konstruere og rekonstruere sin karrierehistorie, slik at den passer til den situasjonen personen er i, eller til det livet personen ønsker å leve.

Når man skal velge hvilke veiledningsmetoder man vil bruke, kan det derfor være en god ide å reflektere over hvilket menneskesyn disse metodene representerer og hvilken betydning dette har.

Mennesket som designer av sitt eget liv

Donald Super beskriver mennesket som et selv med en unik sammensetting av selvbilder som knytter seg til rollene personen har underveis i sitt livsløp, og til de utviklingsoppgavene som har vært knyttet til dette. Både rollene og oppgavene kan være noe personen har valgt selv, men de kan også ha blitt pålagt personen av andre. Omlegginger på arbeidsplassen eller en oppsigelse kan for eksempel føre til at personen blir tildelt nye arbeidsoppgaver, eller må innta en rolle han/hun kanskje selv ikke ønsker.

Innenfor Life Design-paradigmet betraktes mennesket som et sammensatt selv, eller som et prosjekt som skapes gjennom språket og de fortellingene personen konstruerer om seg selv.  Antagelsen er at personer har behov for veiledning når de befinner seg i situasjoner de ikke får til å stemme overens med sin nåværende livsfortelling. I en overgangssituasjon vil personen ha behov for å forstå sin fortid på en ny måte, og dermed rekonstruere sin historie slik at den passer bedre til den nye situasjonen.

Veilederen bidrar til personens rekonstruksjon av sin historie, blant annet ved å samle og fortolke historiene på en ny måte, og ved å utarbeide et utkast til en revidert livsfortelling. Veilederen støtter personen i prosessen med å gi ny mening til erfaringer og konstruere nye mulige versjoner av selvet og har fokus på hvordan en revidert livsfortelling kan anvendes når hun skal designe sitt liv og sin karriere. 

På «filosofisk dypt vann»

Men er vi ute på «filosofisk dypt vann», slik Albert Bandura uttrykker det, når vi forestiller oss mennesket som et sammensatt selv? I en konkret veiledningssammenheng innebærer dette blant annet at personen er i stand til å identifisere det selvet som konstruerer den nye livshistorien, og at personen antar at den nye historien som dette selvet konstruerer, har et større potensial til å imøtekomme karriereutfordringer. Bandura mener at det finnes kun ett selv som kan visualisere ulike ønskede og uønskede fremtider. Valget avhenger dessuten av hvilke muligheter som finnes innenfor personens rekkevidde.

Life Design i arbeidslivet

I Life Design-paradigmet pekes det på at forandringene i samfunnet har endret måten mennesker blir tilknyttet arbeidsmarkedet på. Man ser for seg tre ulike typer medarbeidere som alle har svært forskjellige arbeidsbetingelser og også blir møtt med forskjellige typer krav.

Kjernemedarbeidere presenteres som personer som har en fast tilknytning til en arbeidsplass. Disse må lære både å utvikle og investere i sine ferdigheter, for løpende å kunne tilpasse seg og overleve i et grenseløst arbeidsmarked. Periferimedarbeidere er personer med en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet og et arbeidsliv preget av korte ansettelsesperioder. Med henvisning til Super vil disse personene ha et karriereforløp som utvikler seg, og løpende stiller dem overfor nye oppgaver med henblikk på å kunne håndtere stadig tilbakevendende overganger. Til slutt beskrives marginaliserte arbeidere. Dette er personer som møter flere barrierer og begrensninger når det gjelder ansettelse, og som ofte må fokusere på å få arbeid fra dag til dag.

Romantisk forestilling

Mange sosiologer er enige i denne beskrivelsen av den globale arbeidskraften, og peker på at antallet sysselsatte som har en perifer eller marginalisert tilknytning til arbeidsmarkedet er voksende. Guy Standing mener for eksempel at for de fleste vil det å konstruere sin egen karriere være utenfor rekkevidde. Denne ideen stammer fra en romantisk forestilling om at vi lever i en gyllen æra med mer individuell frihet enn før, hevder Standing.

Dersom størstedelen av den globale arbeidskraften har eller vil få en perifer eller marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, og derfor ikke vil ha en reell mulighet til å velge fritt, trengs det en debatt om hvilke konsekvenser dette bør ha for veiledningen. Hvilken relevans har Life Design-paradigmet for veiledning i arbeidslivet dersom de fleste vil være i en situasjon der de må tilpasse seg for å overleve?

Karriere som noe personen selv konstruerer

Veiledning innenfor Life Design-paradigmet bygger på antagelsen om at miljømessige faktorer fortsatt kan påvirke en persons liv og karriere, men at disse i stor utstrekning er et resultat av personens egne konstruksjoner. Som følge av dette beskrives karriereutvikling som en narrativ prosess, der personen gjennom sine egne fortolkninger kan konstruere og rekonstruere sitt eget økosystem og dermed tilpasse seg til sine omgivelser.

Ifølge Barbara Held representerer denne forståelsen av verden en form for «antivirkelighet», der man avviser eksistensen av en objektiv virkelighet som kan påvirke personers valg- og handlefrihet. Å oppfatte virkeligheten som en konstruksjon kan derfor medføre at man overser betydningen av kontekstuelle faktorer som er utenfor personens rekkevidde å forandre. 

Nye ledelsesteorier

Individualiseringen av problemer som kan oppstå i menneskers arbeidsliv og karriere, problematiseres også av Kirsten Bovbjerg i en artikkel fra 2014, der hun tar opp den økende forekomsten av stress. Her beskriver hun hvordan nye ledelsesteorier har bidratt til å fjerne fokuset fra arbeidsmiljøets betydning, til i dag å fokusere ensidig på hva den enkelte medarbeider kan endre. Dette har blant annet medført at medarbeideren nå blir tvunget til å «arbeide med seg selv», og for eksempel lære seg å si fra og planlegge sitt arbeid bedre.

I en veiledningssammenheng innebærer dette at det blir lagt større vekt på den rollen veiledning kan spille for å ruste mennesker til å styre sitt eget liv og utvikle karriereferdigheter.

Selvledelse som mål for karriereveiledning

Som følge av at man i Life Design-paradigmet betrakter karrierer som et resultat av personers individuelle konstruksjoner, retter veiledningen sitt fokus mot individene selv. Ikke bare som ledere av sine egne karriereveier, men av egne liv generelt. Målet om det selvledede mennesket fremgår også av det politiske ønsket om å utvikle personers «career management skills» (CMS), slik det er beskrevet i OECD/EU-håndboken for beslutningstakere.

Den politiske påvirkningen på veiledningsområdet kan blant annet ses i notatet om karriereferdigheter som er utarbeidet av Nordisk nettverk for voksnes læring. Her henvises det til håndbokens anbefaling om å styrke CMS, med det formål «å sette borgerne i stand til selv å planlegge og styre sin læring og sitt karriereforløp».

Konsekvenser av individualisering

Både CMS-tankegangen og den sosialkonstruksjonistiske tilnærmingen i Life Design-paradigmet har som mål å gjøre mennesker selvledede og lære dem en rekke spesifikke ferdigheter som skal gjøre det mulig for dem å styre sine karrierer. Men hvilke konsekvenser har denne økte individualiseringen av karriereproblemer, og hvilken betydning kan det få hvis karriereveiledning blir redusert til en arena for tilegnelse av ferdigheter?

Jeg mener at det finnes en risiko for at vi mister av syne de kontekstuelle faktorene som potensielt kan ha langt større betydning for menneskers karriereforløp, og vil derfor oppfordre til en debatt om dette nye paradigmet. Som et utgangspunkt for dette kunne man stille spørsmålet: Er alle karriereproblemer noe den enkelte selv kan lære å løse, for eksempel ved å konstruere en ny fortelling om seg selv og sitt liv? 

 

Litteratur

Bandura, Albert (2000): Self-Efficacy. The Exercise of Control.

Bauman, Zygmunt (2002): Socity under Siege.

Bovbjerg, Kirsten M. (2010): Det proaktive menneskes lidelser – Nye patologier i arbejdslivet, i: Brinkmann, Svend (red): Det diagnosticerede liv. Sygdom uden grænser.

Held, Barbara S. (1995): Back to Reality. A Critique of Postmodern Theory in Psychotherapy.

Nota, Laura, Rossier, Jerome (eds) (2015): Handbook of Life Design. From Practice to Theory and From Theory to Practice.

NVL (2014): Karrierekompetence og vejledning i et nordisk perspektiv.

Savickas, Mark L. et al. (2009): Life designing: A paradigm for career construction in the 21.st century.

Savickas, Mark L.( 2002): Career Construction: A Developmental Theory of Vocational Behavior, I: Brown, Duane and ass. (2002): Career Choice and Development, Fourth Edition.

Standing, Guy (2014): The Precariat. The New Dangerous Class.

Super, Donald E. (1990): A Life-Span, Life- Space Approach to Career Development, i: Brown, Duane; Brooks, Linda and ass.: Career Choice and Development, second edition.

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Illustrasjonsbilde fagartikkel av Lisbeth Højdal
    Thinkstockphotos