Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

- Jeg gir meg ikke på tørre møkka!

Med et arbeidsliv i endring, er det interessant å rette søkelyset mot hvordan enkeltmennesker håndterer omstillingsprosesser og tar nye karrierevalg. Hva er det som gjør at noen takler et ufrivillig karrierebrudd og kommer seg videre?
Inger Sætre
Inger Sætre, karriereveileder ved Skogn barne- og ungdomsskole
og masterstudent i karriereveiledning ved Høgskolen i Innlandet
Opprettet 10. april 2017, oppdatert 10. april 2017

Studentstemmer
Veilederforum ønsker å bidra til å dyrke fram flere fagskribenter på karriereveiledningsfeltet. I denne serien publiserer vi artikler av studenter som skriver om karriereveiledning i sine mastergradsstudier.

Et ufrivillig karrierebrudd, og de omstillingene vi møter i livene våre, kan føre til nye muligheter. Våre tidligere læringserfaringer og vår karrierekompetanse kan blant annet sette oss i stand til å håndtere et ufrivillig karrierebrudd.

I min masterstudie har jeg undersøkt hva som bidro til at fire voksne personer kom seg videre etter et karrierebrudd, bakgrunnen for valgene de tok og hva de tenkte om betydningen av karriereveiledning i valgprosesser og overganger. 

Noen viktige funn

Studien peker blant annet på at en kombinasjon av personlige egenskaper, tidligere livserfaringer og i hvilken grad deltagerne opplevde hverdagen som begripelig, håndterlig og meningsfull, bidro til at de kunne håndtere et ufrivillig karrierebrudd.  Studien peker videre på at familien hadde en støttende funksjon, samtidig som den skulle ivaretas.

På mange måter handler det om livsmestring, og det å håndtere flere samtidige roller og oppgaver. Studien viser også at karrierebruddet åpnet opp for nye karrieremuligheter og yrkesvalg.

Karrierebegrepet

Ifølge Donald Super kan en karriere betraktes som et menneskets livsforløp:

«En karriere kan betraktes som et menneskes livsforløp, hvori det møder en rekke utviklingsoppgaver, som det forsøker at tackle på en sådan måde, at det kan blive den person, som det ønsker at blive. Da både selvoppfattelse og situasjoner skifter; er det en proces, som aldri fuldendes

Slik jeg forstår ordet karriere, handler det om hvilken livshistorie personen har med seg. Og på den måten har vi alle en karriere, eller som Vance Peavy betrakter det: Èns karriere er èns liv.

Noen av deltagerne i studien snakket om karrierer i flertall, en før og en etter karrierebruddet. En av deltagerne uttrykte det på følgende vis:

«Jeg har blitt mer bevisst på hva jeg har oppnådd, hva jeg har klart å gjennomføre. Det som er positivt er at jeg to ganger har blitt det jeg ville bli. Jeg har klart å gjennomføre to utdanninger og hatt to karrierer. Det at målet er oppnådd to ganger, betrakter jeg som en personlig seier. Jeg har ikke tenkt på det undervegs, men nå sett i ettertid er det ikke så verst.»

Betydningen av karriereveiledning

Noe som overrasket meg i studien, var at deltagerne var lite kjent med, og/eller ikke oppsøkte karriereveiledning i forbindelse med karrierebruddet. Deltagerne ga uttrykk for at karriereveiledning hadde hatt liten betydning for deres nåværende karrierevalg. Imidlertid hadde de flere tanker om at karriereveiledning ville ha vært nyttig, sett i ettertid.

I all hovedsak nevnte de tre ting. De kunne tenkt seg hjelp til å få informasjon om utdanningssystemet og muligheter. De ønsket noen å reflektere sammen med, for bevisstgjøring av egne verdier, og for å utvikle egen selvinnsikt. I tillegg hadde de hatt behov for veiledning i overgangen fra studie til arbeidsliv, samt ved oppstartsfase i ny jobb.  

Selv om deltagerne altså ikke benyttet seg av karriereveiledning, har de i ettertid fått et annet perspektiv på verdien og nytten av karriereveiledning i forbindelse med slike prosesser. En av deltagerne sa:

«Veiledning er veldig vanskelig innenfor en karriere, tenker jeg. Jeg hadde mer behov for en å snakke med som kunne anerkjent meg for den jeg var. Det var det jeg hadde behov for. Og kanskje kunne jeg da bli veiledet videre mot en riktig vei.

Det er jo selvfølgelig mange riktige veier, og så er det snakk om hva som er riktig der og da.»

Karrierekompetanse

I studien kommer det fram at deltagerne hadde en rekke tidligere læringserfaringer og karrierekompetanser, som gjorde at de hadde styrke til å håndtere et ufrivillig karrierebrudd. En viktig karrierekompetanse handler om å takle endringer, og en annen handler om innstilling og tro på at man kan klare ting.

John D. Krumboltz har sterk tro på menneskets evne til å gjøre nye erfaringer og å utvikle seg. Han anerkjenner at arvelige og personspesifikke forhold kan ha betydning for en persons utvikling, men mener at det personen selv tror han kan få til, har avgjørende betydning for vedkommendes utvikling. En av deltagerne uttalte følgende:

«Ja, når jeg lå nede og ikke trodde jeg kom til å klare det, så gjorde jeg det. Jeg reiste meg og klarte å komme meg opp igjen allikevel.»

En annen sa:

«Det forteller vel det at jeg gir meg ikke på tørre møkka. Jeg lar meg ikke dupere. Slåes jeg ned, så kjemper jeg meg enda hardere opp igjen.»

I tillegg til deltagernes karrierekompetanser og læringserfaringer, hadde deres personlige egenskaper betydning i håndteringen av et karrierebrudd.

Håndterbarhet

Begrepet håndterbarhet handler om hvordan vi takler eller hanskes med ting. Altså den evnen og muligheten vi har til å påvirke situasjonen vår og omgivelsene våre. Håndterbarhet sier noe om individets opplevelse av egne ressurser, og troen på å mestre de utfordringer som livet gir.

For personene i studien hadde det eksempelvis betydning at de opplevde at det ufrivillige karrierebruddet var håndterbart og verdt å engasjere seg i. Deltagerne hadde ulike strategier for å håndtere den situasjonen de var kommet i, men felles var at de hadde tro på egen mestring, og de hadde lyst til å komme seg videre.

Nye muligheter og nye karrierevalg

De fire deltagerne i studien opplevde etter hvert at det ufrivillige karrierebruddet åpnet opp for nye muligheter. Studien peker på at alle deltagerne var autonome i sine karrierevalgprosesser, men at de valgte ulike strategier da de tok nye karrierevalg. Vil det å være åpen for å utnytte livets tilfeldigheter, åpne opp for muligheter man tidligere ikke har vurdert? En av deltagerne lot et impulsivt og tilfeldig innspill fra en perifer person bli retningsgivende for sitt valg.

En annen deltager valgte som strategi å holde fast ved den «retningen» eller det fagområdet hun allerede kjente til. De to andre deltagerne valgte å orientere seg i retning av noe helt nytt. For den ene var valget et tydelig verdivalg, mens den andre ikke hadde noen entydig begrunnelse for hvorfor valget ble som det ble.

Enkeltmennesket kan planlegge og nøye tenke gjennom hva som blir et riktig valg, eller gripe det hele an ut ifra Krumbolz` perspektiv. Han mener at det å planlegge en karriere er meningsløst, fordi både mennesker og miljøer er i konstant forandring.

Konklusjon

I dag er det stort fokus på at samfunnet vårt er i forandring. Når arbeidslivet er i endring, og vi vet at personer også av andre grunner vil møte omstilling, blir arbeidstakeres evne til å håndtere dette stadig viktigere.

Til tross for få deltagere, har studien pekt på faktorer som kan påvirke vår karriere i et livsløpsperspektiv. Et ufrivillig karrierebrudd og de omstillingene vi møter i livene våre, kan føre til nye muligheter. Resultatet fra studien kan være et bidrag for å belyse hvordan noen personer håndterer egen karriere og kommer seg videre etter et ufrivillig karrierebrudd.

«Traveller, there is no road,

you make your own path as you walk.

As you walk, you make your own road,

and when you look back

you see the path.»

(Spanish Poet Antonio Machado, i Savickas, 2013, s. 48)

 

Referanser:

Krumboltz, J. D., Mitchell, K. E., & Levin, A. S. (1999). Planned happenstance: Constructing unexpected career opportunities. Journal of Vacational Counselling and development 

Peavy, V. (2005). At skabe mening - den sociodynamiske samtale Studie & Erhverv DK

Savickas, M, L. (2013). Career Counseling. Washington. Theories og Psychoterapy Series 

Super, D. E., Savickas, M. L., & Super, C. M. (1996). The life-Span, Life-Space Approach to Careers. I Career Choice and Development. 3 utg. San Francisco: Jossey-Bass Publishers.

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Bilde av togskinner som går inn i hverandre.
    Resultatet fra studien kan være et bidrag for å belyse hvordan noen personer håndterer egen karriere og kommer seg videre etter et ufrivillig karrierebrudd, skriver Sætre.
    daizuoxin/Thinkstockphotos

«Jeg gir meg ikke på tørre møkka» - om å komme seg videre ved ufrivillige karrierebrudd

• Studien baserte seg på kvalitative intervjuer av fire voksne personer som hadde opplevd ufrivillige karrierebrudd.
• Deltakerne hadde vært yrkesaktive i ca. ti år før karrierebruddet. I ettertid har de tatt høyere utdanning, og de er i dag i nye yrker.
• Hensikten med studien var å få innsikt i deltakernes karrierekompetanser og evne til omstilling.
• Hovedproblemstilling: «Hvordan håndterer voksne personer ufrivillige karrierebrudd - og hva gjør at noen kan komme seg videre, etter et ufrivillig karrrierebrudd?»