Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Hvordan bruke framskrivingene?

Framskrivingene er usikre, og er ikke en fasit på hvor stort behov det er for ulike utdanningsgrupper i årene framover. De gir likevel en pekepinn om framtiden ut fra den informasjonen som finnes i dag.
Penn og papir
Redaksjonen
Kvalitetssikret av Statistisk sentralbyrå
Opprettet 17. februar 2015, oppdatert 20. februar 2015

På etterspørselssiden innebærer framskrivingene en forlengelse av trender. En trend er basert på utviklingen slik den har vært i tidligere år. Et veldig forenklet eksempel: dersom temperaturen har økt i de siste fem årene vil en framskrivning si at den vil fortsette å øke i årene som kommer.

Når det gjelder framskrivinger av utdanning og arbeidsmarked er det flere ting som spiller inn.

Tilbudet, det vil si antallet som utdanner innenfor en kategori eller gruppe, kan endre seg. I framskrivingene vises det for eksempel at det blir stor mangel på elektroutdannede allerede om få år. Men hvis elevene, rådgiverne og foreldre til elever blir oppmerksom på hvor enkelt det kan bli å få både en god jobb og god lønn, vil kanskje langt flere elever kunne velge å gå elektrofag de nærmeste årene. Med andre ord, informasjon om behov for utdannede innenfor ulike yrker og kategorier spiller inn på utviklingen. Framskrivingen kan derfor bli «feil» om få år.

Et annet eksempel er at framskrivingene slik de er i dag viser et veldig stort overskudd av økonomer og jurister om noen år. For det første kan det hende at utviklingen så langt endrer seg, at færre søker seg inn på høyere utdanning for økonomi og jus. Da vil virkeligheten bli annerledes enn framskrivningen, i den forstand at det likevel ikke blir så mange flere enn det er behov for i årene framover. Det andre som kan skje er at det blir langt større konkurranse om de attraktive økonom- og juristjobbene, og at noen av dem som utdanner seg til dette må ta andre typer jobber enn det som er vanlig i dag. Men de vil likevel være i jobb.

Etterspørsel etter utdannede

Det er ikke bare antallet som utdanner seg i forskjellige grupper som spiller inn på om folk får jobb etter utdanning. Også hvilket behov arbeidslivet har for ansatte påvirker de framtidige ubalansene i sterk grad.

For det første spiller faktorer som oljeprisen inn på hvordan økonomien i Norge utvikler seg. Dersom oljeprisen faller brått, faller behovet for utdannede og arbeidskraft både direkte i oljebransjen, men også i bransjer som leverer til oljeindustrien, som igjen gir ringvirkninger. Utvikling i kommuneøkonomien påvirker hvor mange lærere, sykepleiere og helsefagarbeidere som tilsettes.

Ved finanskrisen i Europa for få år siden påvirket dette også norsk økonomi, blant annet ved at det ble vanskeligere å få solgt norske varer og tjenester til utlandet. Dette påvirket også for eksempel reiselivsbransjen og de bedriftene som produserer varer eller tjenester for salg til utlandet, og samtidig også antall ansatte disse hadde behov for.

Slik endringer i økonomi, oljepris, og trender internasjonalt påvirker det behovet norske bedrifter og arbeidsplasser har for utdannende, og er vanskelig å forutse i framskrivinger. Derfor er det usikkerhet også knyttet til behovet for ansatte!

Framskrivingene er usikre, og er ikke en fasit på hvor stort behov det er for ulike utdanningsgrupper i årene framover. De gir likevel en pekepinn om framtiden ut fra den informasjonen som finnes i dag.

For de fleste utdanningsgrupper vises antall personer. For helseyrkene er det ikke personer, men antall årsverk. Dette er ikke direkte sammenlignbart. 

Du kan lese mer om dette på Statistisk sentralbyrås sider

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Stolpediagram
    Hvilke utdanninger blir det bruk for i framtiden? Arbeidsmarkedsframskrivninger kan gi nyttig informasjon, men må brukes med omhu.
    veilederforum.no