Gruppeveiledning: Et effektivt verktøy

«What children can do together today, they can do alone tomorrow.»
L. Vygotsky

«Sammen med andre kan jeg se framover!», skrev en fornøyd elev i loggen etter gruppeveiledning med meg i fjor. Han tok påbygging til generell studiekompetanse, og hadde vært gjennom et gruppeopplegg med mange øvelser som skulle bidra til at han holdt motivasjonen oppe for å gjennomføre skoleåret.

Da hadde han vært et dyr, valgt en reise, tenkt seg selv ti år fram i tid og sammen med andre gått nådeløst løs på hva som kunne hindre ham i å klare å gjennomføre målene sine.

Ut over det å samle gruppen og finne fram gode øvelser, hadde jeg bidratt med lite underveis – de hadde brukt hverandre på godt og vondt. Klare tilbakemeldinger, utfordrende spørsmål og sterk støtte leverte de lett til hverandre uten min innblanding.

Elevene var overraskende åpne, kreative og oppmuntrende overfor hverandre. Det lærte meg mye om hva gruppeveiledning bør være, og ikke bør være.

I denne artikkelen presenteres en rekke fordeler med gruppeveiledning, og noen utfordringer. Den inneholder også noen tanker om veilederens rolle, og litt om gode pedagogiske grep i gjennomføringen.

Med gode verktøy kan gruppeveiledning være rene «kinderegget» for veiledere; det gir tre ting på én gang. Gruppeveiledning er effektivt, det øker utbyttet for deltakerne, og det er gøy.

Teoretisk forankring

Læring skjer gjennom aktivitet og lek, gjennom kommunikasjon og veiledning. Jeg ønsker å trekke fram noen elementer fra L. Vygotskys og J. Bruners univers som er spesielt relevante for gruppeveiledning.

Det ene er det grunnleggende positive menneskesynet, der man har tro på at alle har et potensial for utvikling. Det andre er at eleven har størst mulighet til kunnskap og erkjennelse i samspill med andre. Det tredje er betydningen av en lærers/veileders rolle i et slikt sosialt samspill for å bidra til at elever utvikler seg.

I pedagogikken er begrepet konstruktivisme blant annet brukt for å beskrive hvordan kunnskapen skapes som en prosess gjennom aktiviteter. I konstruktivistisk veiledning er man mer opptatt av prosessen enn resultatene, og er åpne for det som oppstår underveis.

Sosialkonstruktivismen, særlig uttrykt av V. Peavy, utvider dette til å gjelde at læring oppstår gjennom aktivitet sammen med andre. Det er fokus på det som oppstår underveis. Noe skal skapes, ikke finnes. Dette er lett å overføre til gruppeveiledning nettopp fordi det oppstår noe unikt i samspillet mellom deltakerne.

Gruppeveiledning i et CMS-perspektiv

Arbeidslivet er i endring, noe som for de fleste betyr at de vil stå overfor en rekke valg og håndtere overganger gjennom hele livsløpet.

Karriereveiledning i dag innebærer derfor noe helt annet enn å gjennomføre noen interessetester og gi informasjon om yrker og utdanning. Dagens karriereveiledning retter seg like mye mot livsmestring, der følelser, roller, historier og drømmer har like stor plass som interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Nasjonalt og internasjonalt understrekes betydningen av at karriereveiledning skal inneholde læringsmål knyttet til selvinnsikt, mulighetsoppmerksomhet, valgkompetanse og endringsberedskap (overgangsferdigheter) for å ruste veisøkere til yrkeslivet og livets mange overganger.

Dette omtales som Career Management Skills (CMS) eller karriereferdigheter. Gruppeveiledning kan effektivt og godt bidra til at elevene tilegner seg slike karriereferdigheter.

Fem gode grunner for gruppeveiledning

Gruppeveiledning sparer for det første tid og ressurser. Ønsket om effektiv utnyttelse av tiden og de ressurser man har til rådighet vil gjelde for alle veiledere, både i og utenfor skolen. 

I skolesammenheng er det ikke nødvendigvis økonomiske ressurser som spares, men særlig rådgiveres tid, som det ofte er knapphet på. Det kan være vanskelig å finne tid til individuelle samtaler med alle elever. Gruppeveiledning gir derfor rådgiveren en praktisk mulighet til å ivareta elevenes rettigheter til veiledning.

Gruppeveiledning kan for det andre tilføre veiledningen en spennende mellommenneskelig dimensjon som teknologiske verktøy og individuell veiledning ikke har.

Forutsetningen for å lykkes med dette er at aktivitetene som gjennomføres ikke bare er organisering av felles informasjon som kun stimulerer fornuften, men organiserte øvelser med høyt aktivitetsnivå, der fornuft, følelser, fantasi og kreativitet blir stimulert.

Det er for det tredje sterke pedagogiske argumenter for gruppeveiledning fordi deltakerne kan lære av hverandre. Gruppeveiledning åpner for andre typer aktiviteter enn det som er mulig i individuell veiledning. Deltakerne deler med hverandre, og hver enkelt får flere innspill og tilbakemeldinger enn veilederen alene kan gi.

Ofte får man en ny forståelse av utfordringene sine i møte med andres kommentarer og reaksjoner. Man ser nye muligheter. Helheten blir større enn summen av delene: 2+2=5.

For det fjerde, trenger mennesket andre mennesker for å nå ny erkjennelse. Da er språket avgjørende. Språklige utfordringer hos deltaker kan være manglende ordforråd, begrenset språk for å snakke om seg selv, eller usikkert språk for å snakke om følelser.

Disse utfordringene kan møtes på en god måte gjennom gruppeøvelser. Gode grep kan være å snakke om de andre eller noe annet, ikke bare seg selv. Man kan få utdelt ord og begreper som man skal forholde seg til, i stedet for at man må formulere dem selv. Man lærer nye ord ved å lytte til de andre, og andre kommer med forslag til ord som kan gjelde en selv.

Å jobbe sammen i grupper kan for det femte være en god motvekt til tendensen til økt individualisering i vår tid, i et samfunn som på mange områder er gått fra «vi» til «jeg». Å lykkes og prestere kan fort bli en ensom oppgave som mange unge finner vanskelig å mestre.

Når man læres opp til å tro at man har alle muligheter til å leve ut sine drømmer, blir det raskt ens egen feil dersom disse sjansene ikke blir benyttet. I gruppeveiledning vil man kunne oppleve et fellesskap ved at man ikke er alene om sine utfordringer og sin usikkerhet, og ikke trenger å bære ansvaret for å finne løsninger helt alene.

I grupper trener man på å dele sine problemer og utfordringer, forholde seg til andres virkelighet, ta imot råd og reaksjoner fra andre, og jobbe sammen med andre for å nå egne eller felles mål. Dette er verdifull trening i empati. Egne mål fremsatt overfor andre kan dessuten oppleves mer forpliktende enn om de kun er uttalt til en veileder. Dette blir en positiv form for gruppepress.

Utfordringer med gruppeveiledning

Det er noen utfordringer ved gruppeveiledning som også bør nevnes. Gruppeveiledning sparer tid sammenliknet med mange individuelle veiledninger, men krever likevel mer av veileder når det gjelder planlegging og organisering.

Det kan være krevende å få med alle i én gruppe og unngå at enkelte føler seg glemt eller oversett. I noen tilfeller kan deltakerne oppleve større krav til å prestere i en gruppe enn direkte overfor en veileder.

Her vil noen kunne oppleve at de ikke mestrer eller klarer å bidra, og blir passive. Det vil også være en fare for at noen deltakere dominerer eller deler «for mye» av egne tanker og synspunkter.

I gruppeøvelser er det også fare for uro, kommentarer, latterliggjøring og motstand. Dette gjelder i større grad for yngre deltakere. I større grupper, som skoleklasser, er faren for uro absolutt til stede. 

Deles en større gruppe opp i mindre grupper eller par, vil det dessuten alltid være en ekstra utfordring hvis gruppene avslutter ulikt. Faren for uro øker, deltakerne kan miste konsentrasjonen, og veilederen blir stresset. Veilederen må være forberedt på hvordan hun skal møte disse utfordringene. Noen grep kan brukes for å forebygge uro og passivitet:

• Bruke en ball eller liknende som kastes til den som skal eller får lov til å snakke.
• Holde stramme tøyler på tidene og sette korte tidsrammer underveis.
• Dele store grupper eller klasser inn i mindre grupper, gjerne på fire deltakere, slik at flere blir aktive.
• Bruke de andre deltakerne i mindre grupper til å komme med forslag til hverandre, den som mottar forslaget får ikke si noe når dette foregår.
• Veileder bestemmer hvem i gruppene som skal få legge fram sine resultater.

To enkle eksempler

Disse øvelsene er valgt for å illustrere pedagogiske metoder som kan overføres til mange andre øvelser innen karriereveiledning:

Eksempel 1: «Gallerivandring med yrkesområder»

• Mål: Utvide kunnskap om ulike yrkesområder.
• Karriereferdighet: Mulighetsoppmerksomhet
• Gruppe: Stor gruppe eller klasse(r)

Veileder har på forhånd hengt opp plakater i rommet, der ulike yrkesområder står i midten av en sol. Yrkesområdene kan være:

1. Teater/kunst/kultur

2. Tekniske fag/realfag

3. Juridiske fag/politi/fengselsvesen

4. Samfunnsvitenskap/historie/språk

5. Økonomi/markedsføring

6. Helse

7. Media/journalistikk

8. Skole/utdanning

Den store gruppen/klassen deles opp i åtte mindre grupper. Hver gruppe utstyres med flere tusjer, slik at flere kan skrive. Hver gruppe skal stille seg ved én plakat. Innenfor en gitt tid skal gruppen føre opp så mange yrker/utdanninger de kan innenfor dette yrkesområdet.

Det er viktig med tidsbegrensning for å forsterke følelsen av lek, og sørge for at ikke alle forslag kommer med de første gruppene. Man kan bruke tre minutter per plakat.

Når alle gruppene har vært innom alle plakatene, vil man ha åtte yrkesområder med mange tilhørende yrker. Disse plakatene kan gjerne bli hengende i klasserommet eller et annet sted hvor de er synlige for mange, og brukes i videre karriereveiledningssammenheng.

Metoden kan brukes til å utforske ulike sider ved et utdanningsprogram eller yrke, eller til å belyse problemstillinger fra ulike sider.

Inspirert av Norman Amundson

Eksempel 2: «Ta en utfordring og la den vandre…»

• Mål: Lære å ta imot råd fra andre om hvordan man kan endre adferd og overvinne hindringer på vei mot målene sine.
• Karriereferdighet: Endringsberedskap eller overgangsferdigheter.
• Gruppe: 4-8 deltakere

Veileder innleder med å snakke om hindringer eller utfordringer man kan ha som kan gjør det vanskelig å nå drømmene sine, bli det man vil, nå målene sine eller komme dit man vil. Kom gjerne med eksempler fra eget liv.

Veileder ber deretter alle deltakerne om å komme med forslag til slike hindringer. Disse skrives gjerne ned på tavle/flipover, for eksempel:

• kommer ofte for sent
• holder ikke frister
• gjør ikke lekser
• vanskelig å stå opp om morgenen
• skulker
• kommer ofte i krangel med andre
• må gjøre ting på min måte
• liker ikke at andre forteller meg hva jeg skal gjøre

Deltakerne skal så hver for seg tenke over hva som er de største utfordringene/hindringene deres for å nå målene sine. Veileder avgjør om de skal finne én eller flere. Det kan være lurt å begynne med én, og komme med flere hvis det blir tid til det.

Hver deltaker får et ark og skriver ned sin viktigste utfordring øverst på siden. Arkene sendes rundt, og hver deltaker skal skrive ned forslag til hva man kan gjøre for å skape endring og ikke la denne hindringen ødelegge for en selv. Forslagene skal være konkrete og realistiske. Veileder tar tiden, etter ett minutt sender man arket videre.

Når alle har fått sitt ark tilbake, skal man lese gjennom forslagene og plukke ut ett som kan være det man vil gjøre først. Dette ber veileder alle dele ved å lese det høyt for de andre og veileder. Ved å lese høyt for andre, blir det man skal gjøre mer forpliktende.

Metoden kan brukes i mange andre sammenhenger der deltakere i en gruppe skal komme med innspill til hverandre.

Veileders oppgave

I gruppeveiledning vil veilederen bevege seg fra å være rådgiver og ekspert til å være igangsetter og tilrettelegger. Oppgaven blir i stor grad å organisere en prosess og la den leve sitt eget liv.

Det kan nok være utfordrende for en del veiledere å miste kontrollen over resultatene av veiledningen på denne måten. Her kreves en grunnleggende tro på at alle deltakerne har forutsetningene og ressursene som skal til for å komme videre.

En veiledning har potensial til å bli svært betydningsfull for veisøkeres valg og liv, og det er en enestående anledning for veileder til å bidra til livsmot og tro på egne ressurser og muligheter.

Men også de store utfordringene kommer: Hvordan inngi håp hos unge som ser på seg selv som «håpløse» etter mange år med nederlag i skolen? Hvordan oppmuntre til refleksjon og åpenhet for dem som helst vil ha løsningene og rådene ferdig servert? Hvordan stole på at noen som alltid kommer for sent kan ta ansvar for sin framtidige karriere? 

Dette er kjente utfordringer for en karriereveileder. Jeg vil påstå at gruppeveiledning er et spesielt godt verktøy til å møte disse utfordringene, fordi det kan lekes med mange ulike metoder, fordi deltakerne er nødt til å forholde seg til andre likesinnede, og fordi veileder får så mange gode medveiledere med på laget.

Kom i gang!

Gruppeveiledning sparer tid, men tar tid. For at det skal blir vellykket krever det at veilederen er godt forberedt, strukturert og har gode verktøy for hånden. Selv om alt dette er på plass, kommer nye utfordringer i gjennomføringen; hvordan møte uro, usaklighet, dominerende deltakere, passivitet eller motstand? Hvordan overkomme egen usikkerhet?

Veileder må ha klart for seg hva som er hensikten med øvelsene som skal gjennomføres. Her kan karriereferdighetene som er beskrevet tidligere være gode å bruke for å beskrive mål.

Gruppeveiledning er lettere jo flere verktøy man har til rådighet i form av gode oppskrifter på øvelser. Har man det, er neste utfordring mengdetrening og det å prøve og feile for å finne øvelsene som fungerer best. Lykke til med arbeidet!

Litteratur

Amundson, N. (2001): Dynamisk vejledning. Fredensborg: Studie og Erhverv.

Bruner, J. S. (1970): Om å lære. Oslo: Dreyer forlag.

Bruner, J. (1997): Utdanningskultur og læring. Oslo: Ad Notam Gyldendal forlag.

Dovland, K. (2013): Veiledning i grupper. Bergen: Fagbokforlaget.

Peavy, V. (1998): Konstruktivistisk vejledning. Teori og metode. Fredensborg: Studie og Erhverv.

Peavy, V. R. (2000): «Treningshefte i konstruktivistisk vejledning». Danmark: RUE skriftserie.

Peavy, V. R.(2010): SosioDynamic Councelling. Ohio: Taos Institute Publications.

Pyle, K. R. (2007): Group Career Couseling: Practices and Principles. National Career Development Association, USA

Riis, P., Kristiansen, J.G. og Klyve, M. (2005): Coaching i skolen. Personlig veiledning. Oslo: Pedlex Norsk Skoleinformasjon.

Riis, P. og Kristiansen, J.G. (2008): Profesjonelle dialoger. Coaching og relasjonskompetanse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Seville, C. (2013): Gruppeveiledning – karriereveiledning i skolen. Oslo: Pedlex Norsk Skoleinformasjon.

Seville, C. (2012): Sammen med andre kan jeg se framover. Forsøk med gruppeveiledning for å forebygge frafall i videregående skole. Masteroppgave ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Les masteroppgaven til Clare Seville (PDF)

Thomsen, R., Skovhus, R. B., Buhl, R. (2013): At vejlede i fællesskaber og grupper. Valby: Schultz forlag.

Presentasjon av Vejledning i fællesskaber og gruppevejledning (Prezi)

Tveiten, S. (2002): Veiledning – mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget.

Vygotsky, L. (1978): Mind in Society. The Development of Higher Psychological Processes. Cambridge, MA: Harvard University Press.

Vygotsky, L. (2008): Tenkning og tale. Oslo: Gyldendal.