Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Fra studier til arbeidsliv: Får nyutdannede mastere jobb?

Siden årtusenskiftet er antall studenter som avlegger mastergrad eller tilsvarende omtrent fordoblet. Har den store økningen i antallet mastere gjort at nyutdannede ikke får relevant jobb? NIFUs kandidatundersøkelse viser at dette i liten grad er tilfelle.
Penn og papir
Liv Anne Støren og Jannecke Wiers-Jenssen
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)
Opprettet 20. september 2016, oppdatert 23. september 2016

Undersøkelsen fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at en del nyutdannede tar jobber der de ikke får brukt sin kompetanse fullt ut. Undersøkelsen viser også at konjunktursvingninger har stor betydning for arbeidsledigheten blant nyutdannede.

Tallet på mastergradsutdannede har økt sterkt siden innføringen av kvalitetsreformen i 2003. Det var faktisk en nedgang i antallet som avla en høyere grad i Norge fra årtusenskiftet fram til 2003, mens antallet deretter økte betydelig. 

Innhenter opplysninger halvt år etter fullført utdanning

Kvalitetsreformen innførte en ny struktur i høyere utdanning, med mastergrad som erstatning for det tidligere hovedfaget. En treårig bachelorgrad gir adgang til masterstudier, mot tidligere en fireårig cand. mag-grad. 

Kandidatundersøkelsen innhenter informasjon fra nyutdannede med høyere grad (her kalt mastere) cirka et halvt år etter fullført utdanning. Dette gjøres annethvert år. Undersøkelsen gir dermed gode muligheter for å følge utviklingen over tid. Undersøkelsen gir informasjon om arbeidsledighet, lønn, og grad av samsvar mellom utdanningens nivå og innhold og hva som kreves i jobben. 

I tillegg gir den informasjon om hvordan nyutdannede vurderer utdanningen og lærestedet. Her skal vi konsentrere oss om arbeidsmarkedssituasjonen, og undersøke om denne har endret seg over tid.

I jobb etter kort tid

Et halvt år etter fullført utdanning er de fleste mastere i jobb, selv om arbeidsledigheten er høyere blant nyutdannede enn i befolkningen generelt. Dette kan forklares med at mange av de nyutdannede fortsatt er i en søkefase. Figur 1 viser arbeidsledighetsutviklingen etter år 2000. 

Figur 1. Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, ulike grupper, 2001 - 2015
Arbeidsledigheten svinger med konjunkturene, og det er vanligvis større svingninger blant nyutdannede enn i befolkningen ellers. I 2003 var hele elleve prosent av de nyutdannede arbeidsledige, i 2007 bare fire prosent, og i 2015 ni prosent.

Det er også variasjoner mellom fagfelt, og økonomiske konjunkturer har ulike konsekvenser for ulike utdanningsgrupper. Eksempelvis er det svært lav ledighet blant sivilingeniører i oppgangstider, men høy ledighet i nedgangstider. Fra 2013 til 2015 økte arbeidsledigheten blant nyutdannede sivilingeniører fra seks til femten prosent. Realister/naturvitere fikk også det vanskelig i denne perioden, og det samme gjaldt samfunnsviterne. 

Ellers er humanister og samfunnsvitere generelt mindre påvirket av konjunktursvingningene, noe som har sammenheng med at mange av dem får jobb i offentlig sektor. De som har mastergrad i fagfeltet pedagogikk og lærerutdanning har jevnt over lav ledighet. Det samme gjelder de som har mastergrad i helse- og sosialfag.

Første jobben er ikke alltid perfekt match

Selv om de fleste får jobb, er det ikke alle som får jobb i samsvar med sin kompetanse med en gang. Også her er det variasjoner mellom faggrupper. Generelt er det humanistene som oftest opplever å være overutdannet for jobben, det vil si at jobben ikke krever like høyt utdanningsnivå som det de har. Det er dessuten ulike grader av overutdanning, fra å ha helt irrelevant arbeid, til det å ha mastergrad i jobber der kravet er bachelorgrad. 

I helse- og sosialfag er det en økende andel nyutdannede mastere som rapporterer om en mild grad av overutdanning i jobben. For dette fagfeltet har denne andelen økt i tråd med økningen i antall kandidater, mens vi ikke ser et slikt bilde for noen av de andre fagfeltene. 

Også blant samfunnsvitere er det mange som er overutdannede for jobben de har et halvt år etter fullført utdanning. Tar en med de mildeste former for overutdanning, er imidlertid andelene høye i alle fagfeltene (ca. 35 – 45 prosent).

Blant mastere i humanistiske og estetiske fag er det også en del som er undersysselsatt, det vil si at de arbeider deltid, selv om de ønsker å arbeide heltid. Det er også betydelige andeler som er undersysselsatt blant nyutdannede mastere i pedagogiske fag, helse- og sosialfag og samfunnsfag.

En oversikt over mistilpasning for de største faggruppene i november 2015 vises i figur 2. 

Graf over mistilpasning blant mastere et halvt år etter fullført utdanning. November 2015.
Figur 2. Mistilpasning blant mastere et halvt år etter fullført utdanning. November 2015.

De som her har betegnelsen «irrelevant arbeid på grunn av arbeidsmarkedsvansker» er meget overutdannet for jobben, det er dårlig samsvar mellom innholdet i utdanning og jobb, og de har slikt arbeid fordi det ikke var mulig å få arbeid som samsvarte med utdanningen. De gruppene som i 2015 har økt andel mistilpassede totalt sammenlignet med 2013, er naturvitere/realister, sivilingeniører og samfunnsvitere. Humanistene hadde ikke økt mistilpasning, og det hadde heller ikke mastere i helse- og sosialfag, pedagogiske fag, juridiske fag og økonomisk-administrative fag.

Mismatch er et overgangsfenomen

For de fleste utdanningsgruppene er arbeidsledighet og dårlig samsvar mellom utdanning og arbeid et overgangsproblem. Noen år etter fullført utdanning er det svært få som er arbeidsledige. En undersøkelse av universitetsutdannede mastere i 2013, uteksaminert tre år tidligere, viste at bare to prosent var arbeidsledige. Lavest var andelen blant sivilingeniører og realister (vel én prosent). Høyest arbeidsledighet var det blant mastere i humanistiske og estetiske fag (fem prosent).

For dem med utdanning i humanistiske og estetiske fag er også spørsmålet om det å ha en relevant jobb en mer vedvarende utfordring enn for andre grupper, selv om andelen som er overutdannet også i dette fagfeltet reduseres mye i løpet av tre år.

De som tar fag som litteraturvitenskap, kunsthistorie, filosofi og kulturfag sliter mer enn andre, mens de som tar utdanninger som typisk kvalifiserer for arbeid i skolen (norsk/nordisk og engelsk) har en god situasjon.

Hva påvirker overgangen fra utdanning til arbeidsmarked?

Vi har sett at type utdanning og konjunkturer har betydning for å lykkes med å finne relevant jobb for nyutdannede. Men det er det også andre faktorer som spiller inn når det gjelder risiko for arbeidsledighet eller andre former for mistilpasning på arbeidsmarkedet.

Flere undersøkelser viser at nyutdannede mastere med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn har større sannsynlighet for å oppleve arbeidsledighet. Dette gjelder også når en tar hensyn til fordeling på faggrupper, karakterer og norskkunnskaper. Erfaring med relevant inntektsgivende arbeid under studiene reduserer risikoen for arbeidsledighet og andre former for mistilpasning. Det samme gjelder det å ha praksis under studiene.

I noen studier er det funnet at prosjektsamarbeid med arbeidslivet også kan øke sjansene for å få relevant jobb. I tillegg kommer det å ha gode karakterer. Resultatene fra den siste kandidatundersøkelsen tyder på at det særlig er i nedgangstider og i en situasjon med økt konkurranse om jobbene, at det å ha gode karakterer betyr særlig mye.

Bør ungdom velge mastergrad?

De som tar mastergrad, kan forvente å få jobb, men ingen er garantert mot svingninger i arbeidsmarkedet. Situasjonen kan endre seg fra en begynner på studiet til studiet er fullført. Et eksempel er sivilingeniørutdanningen, som så meget trygg ut for fem-seks år siden, men som ikke er det for dagens nyutdannede.

Situasjonen for naturvitenskapelige og teknologiske fag var også svært vanskelig i 2003, men langt bedre i årene 2005–2013. For disse utdanningene kan altså situasjonen igjen være annerledes om noen få år.

Utover at risikoen for arbeidsledighet kan variere, kan heller ikke alle mastere regne med at første jobb matcher kompetansen deres fullt ut. De fleste vil etter hvert få seg en jobb i samsvar med utdanningen, i det minste i noenlunde samsvar med utdanningen. Men noen vil også oppleve et gap mellom forventninger og realiteter. Det er viktig å være bevisst at ulike studieretninger innebærer ulike sannsynligheter for god jobbmatch.

Studenter kan også ta grep for å bedre sine sjanser til å lykkes på arbeidsmarkedet, eksempelvis ved å velge kurs og tema for masteroppgave som er relevant for arbeidslivet.

Det kan også være nyttig å skaffe seg erfaring fra arbeidslivet, enten gjennom relevant inntektsgivende arbeid, eller gjennom praksis- og prosjektsamarbeid med arbeidslivet.

Litteratur

Arnesen, C. Å., Støren, L.A. og Wiers-Jenssen, J. (2013). Tre år etter mastergraden - arbeidsmarkedssituasjon og tilfredshet med jobb og utdanning: Kandidatundersøkelse av mastergradskandidater og psykologer fra universitetene. Rapport 41/2012. Oslo: NIFU. (URL: https://brage.bibsys.no/xmlui//handle/11250/280637.)

Næss, T., Salvanes, K. og Wiers-Jenssen, J. (2016). Samfunnsviteres og humanisters overgang til arbeidsmarkedet. Søkelys på arbeidslivet 4/2016.

SSB, Statistikkbanken (2016a). Studiepoeng og fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler, 2014/2015. (URL: http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/eksuvh/aar/2016-05-11.)

SSB, Statistikkbanken (2016b). Befolkningens utdanningsnivå. (URL

https://www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hovedtabellHjem.asp?KortNavnWeb=utniv&CMSSubjectArea=utdanning&checked=true.)

Støren, L.A., Næss, T., Reiling. B. & Wiers-Jenssen, J. (2014). Får nyutdannede med høyere grad arbeid i samsvar med sitt utdanningsnivå? Utviklingstrekk 1995–2013. Rapport 53/2014. Oslo: NIFU. (URL: https://brage.bibsys.no/xmlui//handle/11250/274174.)

Støren, L.A. og Wiers-Jenssen, J. (2016). Transition from Higher Education to Work: Are Master Graduates Increasingly Over-educated for their Jobs? Tertiary Education and Management 22 (2): 134-148. (URL: http://www.nifu.no/publications/1364556/.)

Støren, L.A., Salvanes, K., Reymert, I., Arnesen, C.Å & Wiers-Jenssen, J. (2016). Kandidatundersøkelsen 2015: I hvor stor grad er nyutdannede mastere berørt av nedgangskonjunkturen? Rapport 17/2016. Oslo: NIFU. (URL: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2393490.)

Wiers-Jenssen, J., Næss, T., Rødberg, K.I.K, Fekjær, S.B. (2016). Humanister i arbeidslivet. Rapport 2/2016. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.

Mer informasjon om Kandidatundersøkelsene finner du her:

http://www.nifu.no/forskning/kandidatundersokelsen/

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Bilde av to hender på et bord.
    Choreograph/Thinkstockphotos

For de fleste utdanningsgruppene er arbeidsledighet og dårlig samsvar mellom utdanning og arbeid et overgangsproblem.